Resultater og kommentarer
Feltet hos Berit og Sindre Hilmen–Svanheld i Nord Aurdal ligger på ca.550 m.o.h, og det var god etablering av feltet. Feltet har ikke fått kunstig vatning, og jordarten er siltig mellomsand.
Høstesystemet med to og tre slåtter er gjødsla med like mengder mineralgjødsel i alle høsteår. For begge høstesystemene er det gjennomført avlingsregistreringer og skjønnsmessig botanisk analyse ved alle slåtter. Sommeren 2020 ble det tatt ut kvalitetsanalyser fra feltene.
For feltet i Valdres viser resultatene at toslåttsystemet har som middel for alle høsteår og forsøksledd gitt større avling enn tre-slått systemet, men med en lavere forenhetskonsentrasjon. Ledd 1 med bladfaks uten engrapp gav størst avling med 1051 kg/t pr. daa som middel for 3 høsteår. Andelen sådd gras var fortsatt 95 % i siste høsteår for ledd 1 med bladfaks. Ledd 2 med engrapp ga ikke større avling, og andelen engrapp var lav. Ledd 3 med bare timotei gav minst avling. Dette skyldes et lavere avlingsnivå i 3.engår med større utgang av timotei mot slutten av eng perioden.
I høstesystemet med tre slåtter er det også ledd 1 med bladfaks som har gitt størst avling, og har god dekning på forsøksrutene også i 3.høsteår. Engrappen har kommet bedre til her, men uten at dette har medført større avling. Ledd 3 med timotei har gitt minst avling som gjennomsnitt for tre høsteår.
På rutene med timotei er det også blitt en del ugras i 3. høsteår.
I feltet i Valdres har bladfaks vist at den gir større avling i begge høstesystemene enn timotei. Den har også større andel sådd gras i 3.høsteår. Dette viser at den kan være varig og er mer tørkesterk enn timotei. Resultat fra kvalitetsanalysene viser at bladfaks må høstes tidligere enn timotei skal en oppnå like god kvalitet. I dette feltet er det ikke avlingsgevinster med å underså engrapp i bladfakseng etter 3 høsteår.
Feltet i Nord Gudbrandsdalen, som ble anlagt i 2020, ligger hos Vidar og Haldis Vange i Skjåk.
Jordarten er siltig finsand, har optimal pH og dermed gode forutsetninger for at plantene får god tilgang på tilførte næringsstoffer sammen med det som ligger i jorda fra før. Første gjødsling våren 2023 var 8. Mai. Da gjødsla vi med 12, 3 kg N i alle høsteledd. Det har blitt gjødsla med lik mengde mineralgjødsel i alle høsteår. Vår og forsommer var tørr i Skjåk og feltet har tilgang på vanning og det ble vatna 1-2 ganger før 1. slått.
Ved skjønnsmessig botanisering før 1. slått, kan vi se noe forskjell på ruter som er høsta 2 eller 3 ganger i slåttesystemet. Særlig gjelder dette rutene som er sådd med timotei. Her er det større tilslag av ugress, som kveke, løvetann og brennesle. Vi ser noe engrapp i rutene der det er sådd sammen med bladfaks.
Tabellene viser, at slåttesystemet med to slåtter, gir mere avling en tre slått systemet. Det er engrapp sådd sammen med bladfaksen som gir mest avling med 1345 kg/ts pr daa. Timotei og Bladfaks sådd i reinbestand kommer nesten likt ut avlingsmessig i 2023 Ser vi på tilsvarende tabell fra 2022 har bladfaks i reinbestand gitt like stor avling i fjor som i år, men timotei har gått litt ned i 2023, ca. 164 kg ts/ daa
I slåttesystemet med 3 slåtter, ser vi også her at bladfaks sammen med engrapp gir mest avling, 1005 kg/ts pr daa. Her ser vi litt større forskjell på rutene med bladfaks og timotei sådd i reinbestand. Vi har sendt inn fôr til kvalitetsanalyse, men når dette går i trykken, har vi ikke fått svar enda. Det er uansett å regne med at kvaliteten på graset høsta i 3 slåttsystemet har høyere fôrenhetskonsentrasjon en i et slåttesystem med to slåtter.
Uværet Hans ble også en utfordring her. Utover sesongen taper både timoteien og bladfaksen seg, i begge høstesystemene, og vi så at gresset ble lysere som nok er et resultat av mye nedbør og utvasking av næringsstoffer. Kveken ble angrepet av mjøldogg.
Feltet hos Tord Rusthage ligger i Nord Fron, ca. 320 m.o.h, Dette er også 3. års eng. Feltet ble gjødsla 1. gang 16. Mai med 10 kg/N pr daa. Da var bladfaksen 20 cm og timoteien 10 cm høy. Feltet ble ikke vanna før 1 slått. Feltet ble skjønnsmessig botanisert før alle slåtter, og feltet står seg bra med bra dekning av sådde sorter. Engrappen er fraværende der den er sådd sammen med bladfaksen. Da 1. slåtten ble tatt 16. Juni, hadde bladfaksen og timoteien passert begynnende skyting i tre-slått systemet. Da 1. slåtten i to slått systemet ble tatt 24. juni, var det en del legde. Dominerende ugress er løvetann. Det er bladfaksrutene i begge høstesystemene som gir mest avling. Det ble mere avling i høstesystemet med to-slåtter, men det er et gress som er lenger i utviklingen kommet og dermed et fôr med mere struktur og lavere protein innhold. Kvalitetsmessig kan man tenke at dette er et fint ammeku/ sinku fôr. Tre-slått systemet gir mindre avling i kg/ts pr daa, men også et fôr med mere protein, et mere smakelig fôr og høyere OMD. Det er også fra dette feltet sendt inn fôr til kvalitetsanalyse, og vi vil komme tilbake med en artikkel om dette fra begge feltene når det er klart.
