Effekten på spirehemming av ulike ugrasfrø ved lagring i husdyrgjødsel er avhengig av tid og temperatur. Jo lavere temperatur, jo lengre tid er nødvendig for å drepe høymolefrøene.
Rune Granås
Kari Bysveen
Grete Lene Serikstad
Høymole er og blir et problem i eng og beite, spesielt i økologisk drift! Utysket har en enorm frøproduksjon, og frøa overlever svært lenge i jorda. Til tider kan det virke umulig, men vi må stå på for å holde den i sjakk. Det umulige tar bare lengre tid.
Enkel prøving
I regi av NLR Innlandet ble det gjennomført et enkelt spiringeforsøk der høymolefrø av ulik modningsgrad, ble lagret i ulike gjødseltyper. Resultatene er for få til å konstantere noe sikkert, men bekrefter en del tidligere forsøk og erfaringer. Høymolefrø var sanka inn fra planter med ulik modningsgrad, nemlig (1) frø fra høymoleplanter i silofôr, (2) frø fra planter i lagringstørt høy, (3)grønne frø sanka inn i juli, og (4)brune frø fra modne planter om høsten. Frøene ble lagt i finmaska nettingpose, tørka, og lagt i ulike gjødseltyper midt i oktober, hvor de lå gjennomvinteren. Hoveddelen av forsøket foregikk i Nord-Østerdal, men NLR Rogaland bidro med frø som hadde ligget i Bokhasi-behandla storfemøkk over vinteren. Noen av frøene ble lagret 3 uker lengre enn de andre frøene. I Nord-Østerdal ble frø lagret i blaut sauegjødsel og i blaut storfegjødsel gjennom vinteren, til sammen ca. 5 mnd. Andre frø ble lagt i en blanding av sau- og hestetalle, hvor omdanninga muligens stoppet opp noe i løpet av vinteren pga frost. Gjødsla hadde imidlertid god varmgang både høst og vår ved innlegging og uttak av frøene.
Temperatur betyr mest
Resultatene i prøvinga vår, viser svært lav spireprosent, uansett modninggrad og behandlingsmetode. Alle frø med ulik modningsgrad mista spireevnen i tallen, og forklaringen ligger i større varmeutvikling. Noen frø - både modne og umodne - overlevde i sauemøkka.
Noen frø fra høyet overlevde høyet overlevde i blautmøkk til ku. Frø hentet fra silofôr hadde ingen spiring, uansett hvilken type gjødsel frøene ble lagret i. Silofôret var fra rundball med 44 % tørrstoff. Sannsynligvis var pH høyere enn 4 på grunn av såpass høyt tørrstoffinnhold og fordi det ble brukt ensileringsmiddel, men ble altså ikke målt. Det ble brukt i overkant av 4 liter Ensil pluss pr tonn gras, noe som er rikelig og sikrer låg pH. Det antas at det er syrene som tar knekken på frøet. Høymolefrø som låg i bokashi-behandla kompost i Rogaland over vinteren hadde vesentlig høgere spireprosent, men de som ble liggende tre uker lengre slik at temperaturen i komposten økte, mista spireevnen. Tidligere forsøk og vår enkle prøving, viser også at det kreves minst tre måneder lagring ved vanlig gjødseltemperatur for å drepe det meste av høymolefrøene.
Referanser
Ta kontakt med Kari Bysveen (kari.bysveen@nlr.no) om dere ønsker referanser.
Hva sier litteraturen?
Denne testinga er for liten til at vi kan si noe helt sikkert, men resultatene av testinga bekrefter stort sett tidligere forsøk.
En bacheloroppgave ved Høgskolen i Hedmark (Vedvik 2010) viste at høymolefrø ikke overlevde i ensilert masse med under 30 % tørrstoff. Dersom pH var ned mot 4 var grensen for overleving rundt 45 % tørrstoff. Der pH var høyere, overlevde frøene. Normalt er pH opp mot 5 på i såpass godt fortørket gras som i vår prøving (44% TS), men pH ble altså ikke målt.
I en undersøkelse utført av Thomas Cottis i 2009, ble ikke høymolefrøene spiredyktige før de begynte å få brunfarge. Det betyr at grønne frø, ved normale høstetider for eng, ikke er spiredyktige. Våre forsøk omfattet grønne frø, både fra ferske frø på jordet, i silo og i høy. Vi hadde likevel noe spiring fra slike frø i sauemøkk og kumøkk.
Professor Emil Korsmo, utførte forsøk på tidlig 1900-tallet: Redusert spireevne på ugrasfrø er en funksjon av temperatur og tid. Dersom temperaturen i gjødsellageret overstiger 30 grader i tre uker, vil de fleste ugrasfrø dø. Samme effekt oppnås med 40-45 grader i tre til seks døgn.
Zaller (2004), nevner lite om spireevne, men det er nevnt at det kreves minst 55 grader ved kompostering med god lufttilgang.
Vi presiseres at i en kompost som ikke vendes vil ikke temperaturøkningne bli tilstrekkelig i ytterkanten av komposten. I vårt forsøk ble posen med høymolefrø lagt godt inn i tallehaugen, og det ble ingen spiredyktige frø fra talle-behandlingen.
Forsøk i Surnadal på 80-tallet (Hansen 1983) viste at i ubehandla storfegjødsel overlevde mesteparten av frøene en måneds lagring, mens ingen overlevde fire måneders lagring. Når luft ble pumpa inn i bløtgjødsla (våtkompostering) spirte ingen frø etter en måned.
Forsøk fra England viser også at høymolefrø fra blautgjødsel mister spireevne over tid. Dette arbeidet viste også en effekt av tilsetting av luft. Jo lenger frø ble lagret i blautgjødsel og jo mer luft som ble tilsatt, desto mer ble frøets levedyktighet svekket (Dierauer 2018).
Serikstad & Koesling på Norsøk referer til flerårige forsøk ulike steder i landet som viser at høymola kan begrenses med:
Etter fornying av enga kom det flere nye planter fra frøspiring enn fra røtter.
Fornying om våren gav færre planter både fra frø og røtter enn fornying om sommeren.
Bruk av bygg som dekkvekst reduserte antall høymoleplanter og størrelsen på dem.
Bruk av falsk såbed gav forskjellige resultater. Ved fornying om sommeren ga denne metoden inntil 70 % reduksjon av antall frøplanter i forhold til fornying om sommeren uten falsk såbed. Effekten var best når været var tørt. Derimot var det en tendens til økt antall frøplanter ved bruk av falsk såbed ved fornying om våren.
Fresing for å kutte høymolas pålerot i småbiter, uten andre tiltak, kunne føre til at det ble flere høymoleplanter fra rotbitene. Etter slik fresing må det altså pløyes dypt i tillegg, muligens etter at rotbitene har brukt energi på nye skudd.
Grunn pløying (16 cm) medførte en økning i antall høymoleplanter som overlevde jordarbeidinga. Ved pløying til 24 cm dybde ble derimot antallet høymoleplanter redusert med 65 %. I tillegg til pløyedybden er kvaliteten på pløyinga og god innstilling av forplogen viktig for best mulig resultat.
I tillegg til jordarbeiding kan man også tilstrebeå bruke fôr fra areal med mye høymole tidlig innefôringssesongen. Det gir frøene lengst oppholdstid i gjødselkjelleren. Det mest ugrasrene fôret bør man bruke utover våren. Er surfôret tilstrekkelig surt, og fuktig, vil flere frø krepere.
I forsøk med ulike dampedybder var effekten god mot mange ugras, slik som tungras, med damping ned til 10 cm. For problemugras som svartsøtvier ser det ut til at det må dampes ned til minst 15 cm for å drepe frøene.
Avdriftsreduserende tiltak er viktig for å unngå at plantevernmidler kommer på avveie. Det er ulike avstandskrav til vann for ulike plantevernmidler, dysetyper og arbeidstrykk. Økt dråpestørrelse gir redusert avdrift, men naturligvis ikke like jevn god dekking. Da kan effekten bli dårligere, og vi oppnår ikke det resultat vi ønsker.
Forsøksmelding 2023: Greinbrann er en sjukdom som de seinere år er oppdaget i mange bringebærfelt flere steder i landet. I tillegg ser vi også at bakteriesvulst forekommer i de fleste bringebærfelt. Som grunnlag for et videre arbeid med disse sjukdommene har NLR gjennomført ei kartlegging av forekomst i utvalgte felt i Innlandet og i Vestland.
