I 2025 ble fem potetsorter testet med tre gjødselnivåer i fire felt. Det ble gitt 5, 8 og 11 kg nitrogen. Resultatene ga ikke klare indikasjoner på hvilken nitrogenmengde som gir det beste forholdet mellom småpotet og vanlig matpotet til de tre sortene. Prisen per kg for småpotet og matpotet er dessuten avgjørende for dyrkingsstrategien. Vi går videre med utprøvingen i 2026 og 2027 med Anouk, Jule og nykommeren Queen Anne.

Prosjektet er støttet av fylkeskommunene i Østfold, Vestfold og Innlandet, og interne utviklingsmidler i NLR. Feltforsøk er utført i Glåmdalen, Innlandet, Vestfold og Østfold, i samarbeid med lokale pakkerier og feltverter.

Bakgrunn for prosjektet

For å ha lønnsom produksjon av småpoteter må antall knoller per plante være høyt. Knollene må ha pent skall, ha rett størrelse og være mest mulig jevnstore. Flere potetsorter er aktuelle til småpotetdyrking, men kunnskapen vi har om dyrking av sortene med småpotet som bruksformål under norske forhold, er begrenset.

Vi støtter oss nå i stor grad til informasjon fra sortseier, og erfaringer gjort lenger sør i Europa. Under norske forhold, med våre jordtyper og temperaturer er riktig gjødsling noe som må tilpasses etter lokale utprøvinger flere år. NLR hadde derfor forsøk med gjødsling til småpotetsorter sesongen 2025, etter et forprosjekt i 2024.

Hypotesen er at med radgjødsling av all gjødsel, lav setteavstand (15 cm i dette forsøket) og jevn vanning, kan man til småpotetdyrking gå ned på den totale nitrogenmengden sammenlignet med produksjon av vanlig matpotet. Spørsmålet er hvor langt ned man kan gå, og likevel få høy nok totalavling. Det må i den sammenheng gjøres en vurdering av prisen per kg småpotet og prisen per kg vanlig matpotet opp mot knollfordelingen over og under 40 mm.

Store settepoteter av sorter med et forventet høyt knollansett er også fordelaktig for småpotetdyrking. I dette prosjektet er ulik settepotetstørrelse ikke undersøkt, og det er brukt 30-45 mm settepoteter av høy kvalitet fra Overhalla Klonavlssenter. Sortene har middels høyt forventet knollansett.

Gjennomføring av feltforsøk

I feltforsøket ble fem aktuelle småpotetsorter, testet for 3 ulike gjødslingsstrategier. Feltene i Vestfold og Glåmdalen så på Anouk, Folva og Celandine, og feltene i Østfold og Innlandet så på Anouk, Jazzy og Jule.

Feltene hadde 3 gjentak, og ble radgjødslet og satt for hånd. Videre i sesongen ble feltene behandlet av feltvert som resten av skiftet med jordarbeiding, vanning og plantevern. Vekstavslutning ble vurdert i samarbeid med feltvert.

Den høstede avlingen ble veid, og en prøve tatt ut for størrelsessortering og kvalitetsvurdering. NLR vurderte andel skurv, rust, kolv, råte, grønne knoller, misform, mekaniske skader og andre kvalitetsfeil. Andel tørrstoff ble også målt.

Sortene i forsøket

Gjødslinger

Nitrogen

Fosfor

Kalium

5 kg

3,5 kg

17 kg

8 kg

3,5 kg

17 kg

11 kg

3,5 kg

17 kg

Alle sortene ble satt med tre nivåer av nitrogen (5, 8 og 11 kg), og samme mengde fosfor (3,5 kg) og kalium (17 kg). Gjødselslagene som ble brukt var 12-4-18, Opti-Start 12-23, Patentkali og Nitrabor.

Avlingsresultater

Stablet huggenes kg daa
Anouk, Jazzy og Jule på Huggenes i Østfold
Stablet Innlandet kg daa
Stablet Gjennestad kg daa
Tabell smapotet avlingstall Gjennestad Huggenes og Innlandet 2025
Tabell 1: Avlingsresultater for feltene på Gjennestad, Huggenes og Innlandet.
Tabell smapotet avlingstall Glamdalen uten totalavling 2025
Tabell 2: Knollfordeling, tørrstoff og knollvekt i feltet på Brandval. Feltet har ikke registreringer for totalavling.

Kvalitet

Det ble ikke funnet sikre forskjeller på kvalitet mellom rutene med ulike sorter eller gjødselmengder. Det var litt flatskurv, svartskurv og grønne knoller å finne i alle feltene.

Veien videre

Det er interessant å repetere forsøket de neste to årene, med samme gjødselmengder. Vi vil snevre inn antall sorter, til de vi mener egner seg best til småpotetdyrking, og ta inn nye vi har tro på. Neste års forsøk vil derfor være med Anouk, Jule og Queen Anne.

Andre interessante forsøksspørsmål

Det er også interessant med forsøk som ser på andre kombinasjoner av setteavstand, settepotetstørrelse, grunngjødsling og startgjødsling.

Rapporten er utarbeidet av Camilla Eng og Guro Bukaasen. Statistiske beregninger er gjort av Rolf Einar Kordal.