Vekstsesongen 2020 begynte med en varm og tørr april som ga gode forhold til våronn. Det skulle likevel komme en sen frost i mai som skapte utfordringer med frost i blomstring i frukt og bær. De som hadde frostsikret ble ikke rammet og fikk en normal sesong. Alt i alt var sesongen 2020 en gjennomsnittlig god sesong for frukt og bær. For grønnsaker og potet var sesongen 2020 veldig god. Jevnlig regn ga ikke utfordringer med tørke og en kjølig juli var ypperlig for kål. Agurkene kom litt sent i gang og sesongen dro litt ekstra ut, men avlingene var gode. Grasveksten var også veldig god i 2020. Det var mye regn i juni, men regnet kom kun i helgene med opphold i ukedagene, dette ga gode forhold til første slått, med store avlinger av god kvalitet. Utover i sesongen med kald og våt juli ga gode vekstforhold for graset som ga gode avlinger på 2. og 3. slåtten også. Med den lange våren vi hadde ga det god busking og innmating i engfrøet som ga gode frøavlinger i august. Det var også gode treskeforhold og lite sopp. Det samme gjelder for kornet som ga veldig gode avlinger i året som gikk. Kvaliteten på kornet var også bra. Vekstsesongen 2020 var rett og slett en god sesong!
Flere fagartikler
Vannbalanse, vannlagring og vanningsbehov i korn 2025
Regnet som falt i påsken gjorde godt for mange åkre, men nå begynner det å bli tørt igjen mange steder. Langtidsvarselet viser dessverre også lav sannsynlighet for nedbør av større betydning de nærmeste 3 ukene. Dette begynner å likne faretruende på 2023 og 2024. Det betyr at de som har vanningsutstyr kan begynne å gjøre dette klart for bruk.
Østlandet
Klar for beiteslipp?
På de tidligste plassene er det allerede klart for beiteslipp. Selv med lave nattetemperaturer, er solinnstrålingen kraftig og graset blir fort for langt og grovt om dyra slippes på for seint.
Østlandet
Moderne plantevern
Økende bevissthet når det gjelder trusler mot menneskers helse og miljøsikkerhet har i betydelig grad bidratt til intensiveringen av handlinger som tar sikte på å redusere risikoen knyttet til utbredt bruk av kjemiske plantevernmidler. Den observerte utviklingen av resistenserverv av skadedyr og forlengelsen av deres skadeperiode på grunn av klimaendringer tvinger man også til å ta grep for å finne alternative løsninger på kjemiske beskyttelsestiltak. Stadig flere planteprodusenter bestemmer seg for å begrense bruken av kjemiske plantevernmidler eller gir dem helt opp. Det er ikke alltid mulig å forlate kjemisk plantevern helt, men det er verdt å ta tiltak for å redusere bruken av plantevernmidler. I tillegg på grunn av kravet om å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler, forventes det at fremtidig bruk av biologiske plantevernmidler vil øke kraftig. Det forventes ikke at biologisk bekjempelse vil erstatte kjemisk bekjempelse, men biologisk plantevern er et viktig alternativ og kan brukes i framtiden på et mye større område enn i dag.
NLR Veksthusrådgiving