Det er mye snakk om jordhelse om dagen og karbonlagring i jord blir sett på som et av de tiltaka hvor landbruket har størst mulighet til å gjøre kutt i klimagassutslipp. Men hvordan kommer jordhelsetiltaka fram i kalkulatoren?
Vi kan si at jordhelsetiltak er alt det du gjør med jorda for å øke jordas evne til å fungere bra. En godt fungerende jord må ha god fysikk, altså jordstruktur, god sammensetning av næringsstoffer og organisk materiale og gode forhold for jordlivet. Den må ha god gassutveksling og evne til å holde på vann og næringsstoffer og Jorda må ha sammenhengende poresystem som leder vannet gjennom jordprofilet.
Grad av jordpakking, drenering og jordstruktur er ikke faktorer du kan legge inn i kalkulatoren. Du kan heller ikke legge inn om du har sådd fangvekster eller grønngjødsling eller om du har kalka. Så et spørsmål jeg ofte får er hvordan blir dette synlig i klimaregnskapet for gården? Er dette tiltak som ikke blir verdsatt?
FANGVEKSTER= X KG KARBON?
Det gjøres forsøk på å kalkulere effekten av for eksempel fangvekster på jorda. Men fangvekster kan være så mangt. For eksempel vil artssammensetning og etablering påvirke hvor stor nytte de gjør, eller hva slags nytte de gjør. Noen har dype og kraftige røtter og løsner pakkeskader, noen har store rotsystemer og tilfører organisk materiale, noen binder nitrogen og reduserer gjødslingsbehovet. Om de overvintrer eller utvintrer vil også påvirke, sammen med mye annet. Derfor har de ikke funnet en god måte for hvordan dette kan legges inn i kalkulatoren. Det samme gjelder grønngjødsling, drenering, kalking og andre tiltak du gjør for å gi plantene bedre vekstforhold.
Men, hvis du gjør gode jordhelsetiltak og forbedrer jorda di, så vil det kunne påvirke avlingene dine og behovet for innsatsfaktorer som gjødsel og plantevernmidler på lenger sikt. Noen tiltak vil også kunne redusere kjøringa og dermed dieselforbruket. Det er dette som vil komme frem i kalkulatoren, altså effekten av tiltakene!
JORDSTRUKTUR
Alle tiltak du gjør for å bedre jordstrukturen vil gi plantene dine bedre vekstforhold. Så hvis du sørger for gode dekk med riktig lufttrykk og unngår å kjøre når jorda ikke er lagelig, vil du kunne oppnå et høyere avlingspotensiale. Du vil også sikre deg bedre mot både tørke og store nedbørsmengder ved at røttene kan gå dypere og jorda bedre kan ta unna vann og holde på fuktighet.
ORGANISK MATERIALE
Innholdet av organisk materiale har stor betydning for vannhusholdning, jordliv, og dannelsen av jordaggregater som gir den fine smuldrejorda vi vil ha. Hvis du kan øke innholdet i din jord, vil du også kunne gi plantene bedre vekstvilkår. Dette kan være ved å tilføre husdyrgjødsel eller annet organisk materiale, bruke fangvekster, ha planter med stor rotmasse, og gjerne vekstskifte med flerårige vekster sammen med åkervekster der dette er mulig. Jordarbeiding vil frigi karbon og bør derfor aldri gjøres uten at det er en god grunn til det. Organisk materiale i jord er også karbon som lagres i jorda i stedet for å slippe ut i atmosfæren. Så dette vil også gi en direkte klimaeffekt, som kalkulatoren beregner ved tilførsel av husdyrgjødsel.
REDUSERT JORDARBEIDING
Redusert jordarbeiding kan redusere tap av organisk materiale eller til og med øke innholdet. Det kan gi bedre forhold for jordliv og bedre jordstruktur hvis du samtidig passer på å unngå jordpakking og har god plantevekst. Og det vil definitivt redusere dieselforbruket. Som en bonus sparer du tid. Dette kan gi bedre avlingsresultater på lavere innsatsfaktorer og dette vil komme frem i beregninga. Du kan i tillegg registrere dette i kalkulatoren og den vil da beregne at du har et lavere utslipp av klimagasser. For økologer er ikke dette like enkelt å redusere jordarbeidinga uten hjelp av plantevernmidler, men du bør alltid tenke gjennom hvorfor du skal gjøre en arbeidsprosess på jordet og om innsatsen er verdt nytten.
FANGVEKSTER, VEKSTSKIFTE OG RØTTER
Mye plantemasse med gode rotsystemer vil kunne øke det organiske innholdet i jorda. Fangvekster er en god måte å forlenge tida med planter i vekst. De driver da fotosyntese, bygger opp organisk materiale, holder jord og næring på jordet slik at det kan komme senere kulturer til gode og er mat for jordlivet. Vekstskifte med andre åkervekster som erter, åkerbønner og raps/rybs kan også gi bedre resultater totalt. Disse vekstene kan bedre jordstrukturen, ha et lavere behov for gjødsling og de reduserer press fra sykdommer og andre skadegjørere. Kornbønder ser ofte gode forgrødeeffekter av disse, både ved at de merker en forbedring av jordstrukturen og ved økte kornavlinger påfølgende år. Eng i vekstskiftet med korn vil også være bra for jorda. Kanskje du har en grovfôrprodusent som nabo som vil drive vekstskiftesamarbeid med deg?
DRENERING
Drenering er kostbart, men der jorda er dårlig drenert vil det være lønnsomt. Nå har også dreneringstilskuddet økt til 4000kr som gjør det enda mer lønnsomt. Det vil gi kulturen din bedre vekstforhold og legge grunnlag for økte avlinger. I tillegg vil drenering redusere utslippet av lystgass fra jorda som er en veldig skadelig klimagass.
BIOKULL
Ja, det er dyrt, kanskje for dyrt enn så lenge til å forsvares i stor skala for bønder. Det kan være et bra jordforbedringstiltak for eksempel på moldfattig sandjord Men det skal være både positivt for jorda og være en god måte å lagre stabilt karbon i landbruksjord på. Dette kan enda ikke beregnes i kalkulatoren, men når/om det blir et mer aktuelt tiltak bør det være en smal sak å få en beregning for dette på plass i kalkulatoren.
JORDHELSETILTAK ER EN GOD INVESTERING PÅ LANG SIKT
Det er altså en god del av jordhelsetiltaka som du ikke kan registrere direkte i kalkulatoren eller som den kan ta høyde for. Jordhelsetiltak er likevel noe av det jeg har mest fokus på i klimarådgivning. En godt fungerende jord vil gi deg som bonde mange gratistjenester, den vil gi plantene dine bedre forutsetninger og redusere behovet for innsatsfaktorer. Å investere i jorda er bra på lang sikt; det er tross alt den du lever av.
Det er også viktig å huske på at klimakalkulatoren kun er et hjelpemiddel. Noe av dataene for beregninga kan tas direkte fra drifta, som avlinger, drivstoff og strømforbruk, men en del av dataene er beregninger. Et tonn husdyrgjødsel kan variere utrolig mye både i innhold av næringsstoffer og effekt ut ifra spredemetode, vær og lignende. Jordsmonnskartlegging gir en viss pekepinn på hvordan jorda di er, men ikke på detaljnivå.
Beregninga må derfor tas med en klype salt, og alt dette må vi som rådgivere og dere som gårdbrukere ta høyde for når vi ser på hvilke tiltak som kan være aktuelle for hvert bruk. Jordhelsetiltak gjøres ikke for å få en god beregning, men for å få en god jord, som på sikt gir en god beregning!
