Nye maskiner har kantspredeutstyr for ikke å kaste gjødsel utenfor jordet. Uten dette utstyret vil mye av gjødsla havne i skogen eller i verste fall rett i bekken. Det er viktig benytte dette utstyre for både å ta hensyn til egen lommebok, men ikke minst miljøet. En person har sagt at det var å bedre å kaste pengene rett i bekken enn å kaste gjødsel dit. Når regner økonomisk på dette har det to effekter. Det ene er at gjødsla kommer på jordet der den skal være og at en får riktig gjødsling helt ut på vendeteigen og ikke taper avling fordi en gjødsler for lite ut mot kanten.

MODERNE TEKNIKK KREVER RETT INNSTILLING

Med moderne gjødselspredere med GPS har en mulighet for at den stenger av riktig i forhold vendeteig, og dette er særlig viktig når en får kiler på jordet. Selv med ny teknikk er viktig et en utnytter denne teknikken riktig.

Gjødsel er ikke gjødsel, med hensyn på egenvekt, kornstørrelse og overflate (granulert eller prillet). I dag spres også fangvekster med sentrifugalspreder og ikke alle frø er like lette å spre jevnt da det kan være stor forskjell i frøstørrelse og egenvekt. Mange frø fås i dag med coating for de bedre skal egne seg for sentrifugalspredning.

Videre skal sprederen være riktig innstilt med hensyn på høyde over veksten, turtall på spredeskivene, vinkel på sprederen og at den henger parallelt med traktoren sett bakfra. Er alt dette på plass har du et godt utgangspunkt for å få til et godt spredebilde på sletta. Men Norge er et kupert land med både betydelig sideskakke og også krappe dalbunner. Hvordan går det med spredebildet om en ikke tar hensyn til dette?

MANGE FAKTORER PÅVIRKER SPREDEBILDET

Det er stor forskjell på de ulike merkene på hvor mye overlapp de har og hvor høyt bakover og til siden de kaster gjødsla. Enkelte produsenter har prøvd å
løse dette teknisk med at nedslippet kommer på et annet sted på spredeskiva og derfor ikke gi det samme spredebilde som på sletta. I tillegg vil traktor i sideskakke med lavt lufttrykk få mer nedsynking på nedre dekket. Dette vil gjøre at sprederen ikke lenger ikke er parallell med bakken og spredebilde endres ytterligere. For jevnt spredebilde er det også viktig jordet er plant, så traktoren ikke går og kaster på seg. Dette vil være avhengig avkjørehastigheten. Dette er noe vi ikke har sett på.

Bilde 2 Toppstaget dratt inn
Her er toppstaget trukket inn for å opprettholde spredeskivenes avstand til bakken i dalen. Foto: Lars Kjuus
Bilde1 Se Power point
Her ble det kjørt med fast toppstag over dalbunnen. Spredebakkene ble satt ut mellom sprøytesporene med en avstand på to meter nede i dalen. De er nummerert fra venstre som tilsier hvilken bakke som er i hvilket rør i fordelingssylinderen til Yara. Foto: Lars Kjuus

TESTET I PRAKSIS

Det ble våren 2022 foretatt en enkel test hos bonden Lars Kjuus i Nes kommune i Viken. Han har mye høstkorn i omløpet og en del kupert terreng med relativt brå dalbunner.

Med høstkorn vil all gjødsla i vekstsesongen bli spredd med sentrifugalspeder oppå bakken. Og viktigheten av riktig spredning er stor både for å oppnå gode avlinger, unngå legde og minst mulig risiko for utvasking. Testen ble gjort med en Kverneland Exacta TL GEOSPREAD med GPS utstyr og 15 meters spredebredde. Mange kornprodusenter kjører i dag med vesentlig breiere mellom kjøresporene og enkelt er oppe i 30-36 meters spredebredde.

Bilde 3 Toppstag som pa slette
Når toppstaget ikke er trukket inn i bunnen av dalen, blir avstanden fra spredeskiva til bakken alt for liten og gjødsla kastes rett i bakken. Foto: Lars Kjuus

ENDRA INNSTILLINGER

Det var mistanke om at det i dalbunnene ble spredd alt for mye rett bak sprederen og at en ikke fikk riktig spredebilde. I spredetesten ble det brukt 37 kg/daa (10 kg N/daa) granulert NPK 27-3-5. Det ble gjort spredetest med spredebakker fra Yara (Norsk Hydro) for å se hvordan dette endret seg bak det sprederen. Spredebakkene er på 50 * 50 cm med en tett pappinndeling inni så gjødselkornene ikke skal sprette ut igjen (bilde 1). Det ble først kjørt rett over dalen med innstillingen på toppstaget som er riktig på sletta. Da kom spredeskivene veldig lavt i forhold til bakken og mye av gjødsla ble spredd rett bak sprederen. Så ble det kjørt med å trekke inn toppstaget for å opprettholde høyden på spredeskiva til bakken. Dette ga et vesentlig jevnere spredebilde.

Ofte kan jorden være bedre i dalbunnen og legdefaren blir derfor betydelig. Med så ujevn spredning av gjødsla er de negative faktorene mange. Dette vil gi lavere avling fordi noe av arealet får for lite gjødsel, mens det er reel legdefare der en får over dobbelt mengde. Med legde taper en avling og risikoen for kvalitets forringelse er stor. Økt fare for groing og dårlig falltall i mathvete og økte tørkekostnader. I tillegg øker risikoen for utvasking av gjødsel. Derfor vil det være viktig å ta seg tid til å stille på det hydrauliske toppstaget når en gjødsler kupert terreng. En bør tilstrebe å holde sprederen parallelt med bakken hele tiden. For å få til dette på en god måte bør en har toppstag med antisigeventil og en traktor hvor en kan justere oljemengden så en ikke får for raske utslag, men en jevn og kontrollert gange. For å se om toppstaget er parallelt med bakken kan en sikte på kassa på sprederen og se om den går parallelt med
såradene. Noen har montert sentrifugalsprederen på en tralle. Dette vil hjelpe på å spre mer nøyaktig i kupert terreng. Med tralle blir det et knekkpunkt rundt trekk-kroken på traktoren og gjødselsprederen vil holde seg mer parallelt med bakken.

Bilde 5 Spredebilde med fast toppstad
Oversikt over spredebildet med fast toppstag over dalen (t.v.). I rør 2 rant gjødsla fra bakken utenfor. I bakke 13 og 18 ble det fylt i fra to bakker (dobbelt mengde). I bakkene 7 til 9 i bunnen av dalen ble det spredd over dobbelt mengde gjødsel. Men også i bakkene 4 og 5 har det kommet for mye, mens det ser ut til å ha blitt for lite i 1 og 3. Det er ikke sett på hvordan spredebildet er ut til sidene. På neste bilde til høyre ser vi spredebildet når toppstaget er dratt inn. Fortsatt er det blitt 20 til 50 % for mye i starten av dalen (bakkene 3 til 6), men spredebildet er blitt vesentlig bedre. Foto: Lars Kjuus
Bilde 6 Spredebilde med toppstag dratt inn
Oversikt over spredebildet med fast toppstag over dalen (t.v.). I rør 2 rant gjødsla fra bakken utenfor. I bakke 13 og 18 ble det fylt i fra to bakker (dobbelt mengde). I bakkene 7 til 9 i bunnen av dalen ble det spredd over dobbelt mengde gjødsel. Men også i bakkene 4 og 5 har det kommet for mye, mens det ser ut til å ha blitt for lite i 1 og 3. Det er ikke sett på hvordan spredebildet er ut til sidene. På neste bilde til høyre ser vi spredebildet når toppstaget er dratt inn. Fortsatt er det blitt 20 til 50 % for mye i starten av dalen (bakkene 3 til 6), men spredebildet er blitt vesentlig bedre. Foto: Lars Kjuus