Desto tidligere du kan så fangveksten, desto flere valg har du på hvilke arter som kan brukes. Vær imidlertid obs på at noen ugrasmidler du har brukt i potetåkeren, kan ha spirehemmende effekt på fangvekstartene, spesielt belgvekstene, men også på korsblomstra arter. Dette vil stå i etiketten til plantevernmidlet. Det finnes også tabeller om dette på nettsidene til Felleskjøpet og Norgesfôr. En jordarbeiding etter høsting av potetene, og før såing av fangvekstene redusere spirehemminga mye.
Fangvekster som honningurt, vikker, vårkorn og raigras, spirer godt om de blir strødd på overflata. Men siden det etter opptak av potet er overflata rimelig klappa til, anbefaler vi uansett en lett harving for å få raskere og jamnere spiring av fangvekstene.
Fangvekster gir bedring av jorda, er bra for avrenning og dermed vannkvaliteten. Overvintrende arter er best for jorda, men alt er bedre enn ingenting. Tilskuddene kan variere noe mellom fylkene, fra ca 250-400 kr pr daa. Kravet er at det skal være et jamnt grønt plantedekke ved vekstavslutning. Arealet kan ikke gjødsles eller sprøytes, men kan høstes som fôr. Det skal ikke jordarbeides før 1.mars året etter.
Vi har hatt mange forsøk med fangvekster. Ikke overraskende er erfaringen: desto senere du sår, desto større er sjansen for å mislykkes. Havre og rug er den som kan såes senest. I et forsøk utenfor Hamar 2023, ble det relativt bra etablering av havre og rug sådd så sent som 20.september. Dette var likevel helt på grensa i Mjøsområdet, og anbefales ikke.
Hva du skal så etter grønnsakene/potetene dine – kommer an på hvilke hovedkulturer du dyrker, gjennomsnittlige resterende veksttid, beliggenhet av skiftet og så/plantetid til våren.
Det finnes helt sikkert andre vekster som kan brukes, men her er noen enkle tips fra oss:
Tabell 1: Aktuelle fangvekster og etableringsmåte når du har korsblomstra arter i vekstskiftet
Arter / blandinger | Såmetode | Merknad |
Pionerblanding (vintervikker, honningurt, fôrvikker, blodkløver, italiensk raigras) 5-7 kg/daa | Labbesåmaskin | Overvintrer. Pløying eller glyfosat til våren NB! Fra 2025 blir det forbudt å bruke blodkløver i frø til pollinerende soner – men IKKE ute på et jorde. Pionerblandinga er såpass dyr at her bør du ha mer enn 4 ukers veksttid etter høsting. |
Italiensk raigras – 4-5 kg/daa. Såing i august – bland ev inn sikori eller vintervikker | Laggesåmaskin | Overvintrer. Pløying eller glyfosat til våren. Dersom sikori – vent med sprøyting til den er i god vekst |
Ettårig raigras – 4-5 kg/daa | Labbesåmaskin | Fryser ut |
Havre eller bygg 15-20 kg/daa* | Fortrinnsvis labbesåmaskin | Fryser ut (kan hende ikke alle spirer ved sen såing) |
Honningurt 1,5-2 kg/daa* | Om du får tak i honningurtfrø med coating kan sentrifugalspreder brukes | Fryser ut |
Rug (ev høstrug) 15-20 kg/daa (ev rug+vintervikker) | Må såes med sentrifugalspreder | Overvintrer. Mindre såmengde dersom du får tak i rug som brukes tilbeite da den har mindre frø. |
* størst såmengde ved sen såing
Tabell 2: Aktuelle fangvekster og etableringsmåte når du ikke har korsblomstra arter i vekstskiftet. I tillegg er alle arter i tabell 1 aktuelle.
Arter / blandinger | Såmetode | Merknad |
Blandinger med oljereddik, vikker og honningurt 5-6 kg/daa | De tre nevnte spirer godt på overflaten, og kan såes med sentrifugalspreder | Fryser ut. Dersom sensåing/dårlig spiring, kan oljereddik ligge over og spire neste vår. Bør da pløyes, eller velg en hovedkultur hvor du kan bruke egna ugrasmiddel mot korsblomstra ugras. Strand 61 og FK Fangvekst høst ettåring eller gul blå. |
Blandinger med oljereddik, blodkløver, vintervikker, honningurt | Sentrifugalspreder, med dersom den med rug fra FK, bruk labbesåmaskin | Vintervikker og blodkløver overvintrer. Strand 62. FK Fangvekst vintergrønn (inneholder rug) |
Vinterraps 1-1,5 kg/daa | Sannsynligvis labbesåmaskin |
Tilgangen på frø er noe begrensa, så vær rask med bestilling. Det kan også hende at innholdet i en blanding er noe annerledes enn det som er oppgitt av oss tidligere, samt i frøkatalogene. Rett innhold står alltid på pakningen.
Er du såkorn/engfrø produsent, bør du prate med de du har kontrakt med, og bruke norskprodusert frø. Det er dessverre en viss sjans for at både hønsehirse og floghavre kan komme med utenlandsk frø.