Vi har en del kunnskap om hvordan man skal redusere plantenes opptak av kadmium fra alunskiferjorda, men vi trenger å vite mer. I tillegg bør det utarbeides erstatningsordninger slik at man ikke står på bar bakke de få gangene det går feil. Problemet er sammensatt og er ikke enkelt forklart.
Løkprodusenter i Innlandet, og da hovedsakelig på Hedmarken og noen steder på Toten, produserte 44 prosent av løken i Norge i 2024. I dette inngår også stikkløk.
Hedmarken og Toten har gode klimatiske forhold for dyrking av løk, fordi det normalt er tørrere forhold i august og tidlig september, når løken skal rykkes og tørkes. Jorda er mange steder svært fruktbar, som følge av tidligere tiders avsetninger i hav og sjø. Paradoksalt nok - disse næringsrike avsetningene er ikke alltid av det gode.
Forhistorisk årsak
Alunskiferen er forsteina bunnslam fra forhistorisk hav og sjø, dannet for ca. 600 millioner år siden. Skiferen er helt svart. Den finnes i det geologiske området Oslofeltet, som strekker seg fra Langesund i sør, til Brumunddal i nord – i et belte som er ca. 45-75 km bredt.
Skiferen er kjent for å skape byggtekniske problemer. Når den utsettes for luft, sveller den, og mang en grunnmur har slått sprekker. Alunskiferen er også årsak til radonstråling, som kan forårsake lungekreft. Andre bergarter kan også skille ut radon, men da i mindre mengder enn alunskiferen.
Bunnslammet inneholdt mye organisk materiale. Alt organisk materiale inneholder mer eller mindre tungmetaller. Når organiske materialet brytes ned, forsvinner mye som karbondioksid, mens andre grunnstoffer tas opp som næring av planter. Tungmetallene blir igjen og blir på denne måten oppkonsentrert. Dette gjelder også når du fyrer med ved eller flis – når alt er brent opp, sitter du igjen med asken – altså mineralene – og der er tungmetallene oppkonsentrert. Så også med det forsteina bunnslammet.
I Oslofeltet finner vi også tjukke kalklag, og i noen vegskjæringer kan du se kalk og alunskifer ligge lagvis. Når dette har blitt slitt ned og blanda sammen, har vi fått ei svært fruktbar og kalkrikjord, med relativt høgt moldinnhold.
Tungmetaller i jord og mat
Tungmetallene vi har mest fokus på når det gjelder mat, er først og fremst kadmium (Cd), men også uran, bly, arsen og nikkel. Akkurat nå er det kadmium som er hovedproblemet.
Problemet med tungmetaller i mat i Norge, kan oppstå der alunskiferen er blanda inn i jordmassene. Slik jord finner vi på Hedmarken og litt på Toten. Sjøl om det også er alunskifer rundt Oslofjorden, er ikke alunskiferen blanda inn i jorda der, og faren for høge opptak av kadmium i planter er derfor ikke til stede. Radongassen trenger gjennom løsmassene som ligger over alunskiferen, men det er aldri snakk om at alunskiferen er blanda inn i jorda på samme vis som i Mjøsområdet. Tabellen viser innhold av ulike tungmetaller i alunskiferjord sammenligna med innholdet i annen jord.
Alunskiferen er helt svart, slik også alunskiferjorda er. Og ja, det er mye svart jord på Hedmarken, men all jorda er ikke slik. Dermed vil det aldri være snakk om at Mjøsområdet plutselig ikke skal dyrke halvparten av den norske løken, men for de med slik svart jord, er faren til stede om tiltak ikke utføres. Grønnsaksprodusenter er svært spesialiserte i sin produksjon, og det ligger store investeringer bak et profesjonelt produksjonsapparat. Skulle man være ekstremt uheldig, slik at hele løkavlinga bli avist som følge av for høge verdier av kadmium, vil det gi store økonomiske konsekvenser for den det gjelder.
Nye grenseverdier for folkehelsa
Nye, reduserte grenseverdier er innført av EU for en rekke matvarer. Dette for å begrense befolkningens inntak av kadmium. For løk blir grensa endra fra 0,05 mg/kg frisk løk til 0,03 mg/kg frisk løk. For stort inntak av kadmium kan føre til benskjørhet, nyresvikt og enkelte kreftformer. Redusert inntak er spesielt viktig for barn.
Sverige har gjort beregninger på at inntaket av kadmium belaster helsebudsjettet temmelig mye. Nye grenseverdier gjelder ikke bare for løk, men også andre matvarer, deriblant korn.
Grenseverdien i løk er riktignok satt såpass lavt fordi folk i sydligere deler av Europa spiser tre ganger så mye løk som Ola og Kari Hvermansen, men dette er det for sent å diskutere. Reglene ble innført i EU i 2021.
Næringa har lenge etterspurt dato for når regelen skulle innføres i Norge, men ikke fått noen antydning, før fristen plutselig settes til 1. juli 2026. Produsentene har allerede starta tilpassinga med kalking, men ett år er likevel litt snaut til å tilpasse seg fullstendig til en såpass viktig regel. NIBIO, med Erik Joner, har imidlertid jobbet med kadmium i diverse prosjekter, bl.a. «Alunskiferjord – overføring av tungmetaller og radionuklider til mat» fra september 2016. NLR begynte å jobbe med saken i mars 2020.
Korn
På 1980-90 tallet var det forskning på hvordan man kan redusere opptak av kadmium i hvete. Det var bl.a sortsforsøk, men sortene som hadde lågt inntak av kadmium, var ubrukelige til det meste. Problemet i praksis er likevel ikke så stort. For å lage et godt mjøl til bakeindustrien, må ulike partier likevel blandes. Det presiseres at man ikke blander ut hveten for å tynne ut kadmiumet, men det blandes uansett med andre partier fra andre steder for å få rett kvalitet. Anbefalingene var videre at kalking er det beste tiltaket for å redusere hveteplantenes opptak av kadmium.
At de mest utsatte løkprodusentene går over til å dyrke korn, er ingen løsning på dagens «løkproblem». Siden vi i Norge eter såpass mye kornbasert mat, vil hver person i snitt mest sannsynlig bli utsatt for mer kadmium. Det hjelper heller ingen at man sparker problemet videre til andre i landbruket. Tvert imot ligger det mulige løsninger i at landbruket samarbeider om jorda.
Kalking beste tiltak
Nevnte prosjektet har avdekket en del kunnskap. Mange prøver av grønnsaker og jord er tatt i felt av Nibio og NLR. Prøvene ute i felt er tatt på «verstingpunkter» – nemlig på kuler der det er grunt ned til skiferen, og i søkk der kadmiumet har rent ned over lang tid. Videre fant vi ut at der det er gravd f.eks grøfter, vannledninger, veger, eller renska bekker, kunne verdiene av kadmium i jorda være høg, og kunne derfor føre til for høge verdier i produktet.
Undergrunnsjord er ofte surere, og dermed er faren større for at plantene tar opp for mye kadmium. Som prosjektene på korn for ca. 40 år siden, fant disse prosjektene også at dersom pH er høg nok – kanskje opp mot 7 – reduseres faren for stort kadmiumopptak i plantene betraktelig. Dersom det er høgt innhold av kadmium i jorda, men pH er opp mot 7, er kadmiuminnholdet i planta likevel ofte under grensenivået. Og motsatt – sjøl om det ikke er så høge kadmiumverdier i jorda, og pH er låg (under 6), har kadmiuminnholdet blitt for høgt. For høg pH i jorda binder også mikronæringsstoffer, men disse kan tilføres som bladgjødsel.
Organisk innhold har også betydning
Kadmiumet binder seg sterkere til jordpartiklene og tilgjengeligheten for plantene reduseres ved høg pH. Organisk innhold har også betydning. Organisk materiale har stor overflate, og mange festepunkter for vatn og næring, hvilket også binder kadmiumet. Tilførsel av husdyrmøkk, bruk av fangvekster, og å dyrke vekster som legger igjen mer plantemateriale, er derfor også aktuelle tiltak.
Kloakkslam er generelt ikke tillatt å bruke rett før det skal dyrkes grønnsaker og potet, men slammet fra det interkommunale anlegget Hias i Stange, er produsert slik at det faktisk kan brukes i grønnsaksåret. Vanlig praksis er det ikke, men det skjer. Rutinen ved bruk av slam på Hedmarken er at Hias tar jordprøve på feltet slammet er tenkt tilført. Kadmiuminnholdet må ikke være over 1 mg Cd/kg tørr jord for at slam kan tillates. Så spørs det hvor på jordet prøva er tatt da. Som tidligere nevnt er det ikke alle jordene på Hedmarken som har høgt tungmetallinnhold.
Produsentene har iverksatt tiltaket med bedre oppfølging av jordprøver, og kalker når pH er for låg. Prosjektet i NLR utførte dessuten noen forsøk for å prøve om tilførsel av enkelte materialer kunne redusere plantenes opptak av kadmium. Noen av forsøkene er utført også sesongen 2025, så vi kommer tilbake med resultatene av dette i en senere artikkel.
Ytterligere kartlegging
Norges Geologiske Undersøkelse fløy over med geospektrometer somrene 2020 og 2021. Uranstrålinga fra jorda ble målt hver femtiende meter. Høsten 2024 ble geospektrometeret satt på en ATV, og uranstrålinga ble målt hver andre meter på noen skifter på tre garder i Stange. Neste skritt er å sette geospektrometeret på en drone.
I tillegg til disse målingene, ble det gjort kjemiske analyser av jorda. Det var ganske god sammenheng mellom mengde registrert uran og mengde kadmium i jord. Geospektrometri vil være en enklere og billigere metode for å registrere forekomsten av alunskiferjord. Vi bør fortsatt følge opp med kjemiske jordanalyser, men det vil bli for kostbart å bare ta kjemiske analyser. Noe lignende er under utvikling i andre firma. Vi bør gi metodene en sjanse!
Kartene som vil komme ut, må ikke brukes til å ekskludere areal og produsenter, men gir oss signaler om hvor forebyggende tiltak må utføres.
Selvfølgelig er faren for høge verdier i plantene større om det dyrkes på steder med høge verdier i jorda, men dersom pH er tilstrekkelig høg – opp mot 7 – er det faktisk ingen automatikk i at det blir for mye kadmium i produktene.
Kvier seg
Løkdyrkerne følger anbefalte råd om ferske jordprøver og kalking opp mot pH 7. Men det er ikke alltid garanti nok for at kadmiuminnholdet skal være under grensenivået. Med lågere grense blir risikoen enda større.
Sjøl om man kalker, gjødsler og vatner er det umulig å ha full kontroll på hva plantene faktisk tar opp. Det er denne risikoen produsentene kvier seg for å ta. Det er tross alt store kostnader ved å etablere en løkåker, så de økonomiske konsekvensene er store dersom kadmiuminnholdet blir for høgt. Prøveuttak i felt og forsøk viser at grensenivået har vært mulig å overholde, også med lågere grenseverdi, men risikoen er enda litt større.
Gartnerhallen og faglagene tar saken seriøst, og det jobbes med å prøve å få risikoavlastende forsikringer på plass. Avlingsskadeordningen trer kun inn når det gjelder avlingsmengde, ikke kvalitet, slik det er snakk om når det gjelder kadmium. Det er gitt ett års utsettelse på implementering av grensenivået, som nå vil tre i kraft fra 1. juli 2027. Vi må jobbe godt og hardt for at vi med enda større sikkerhet kan produsere løk og andre jordbruksprodukter i Mjøsregionen, som ikke er skadelig å spise.
Denne artikkelen vil bli fulgt opp med en ny artikkel som bedre beskriver tiltak for å redusere plantenes opptak av kadmium.
