Norge er et land med vinter store deler av året, og i de fleste områdene henter vi grovfôret dyrene trenger i perioden mai – september. Dette krever at gras, som er en ferskvare må igjennom en lagringsprosess for å bevare næringskvaliteten. Noe som enten kan gjøres ved å fjerne vann og gjøre graset om til høy, eller ved å fjerne lufta slik at graset gjennomgår en fermenteringsprosess og blir til surfôr. Felles for begge metoder er at når graset er høstet kan vi ikke forvente oss annet enn tap av næringsstoffer. Det eneste vi kan gjøre er å prøve å begrense skadene.
Vi finner verdien av fôret
Denne artikkelen ser på lønnsomheten ved å bruke fermenteringsfremmende tilsetningsmidler i form av syrepreparater for å bevare mest mulig av næringsstoffene gjennom fermenteringsprosessen. Lønnsomheten vil da beregnes ved å se på grovfôrets verdiøkning ved et forventa økt grovfôropptak og sparte kraftfôrkostnader.
For å finne verdien av grovfôret må vi først finne forskjellen på behandlet og ubehandlet grovfôr. Ved å bruke formelen nedenfor kan vi finne en teoretisk forskjell på hvor mange % av grovfôret som kommer til å bli spist. Denne faktoren kalles «opptaksindeks».
Opptaksindeks = 100 + ((FEm/kg TS - 0,9) x 80) + ((80 - g syrer/kg TS) x 0,124) + ((50 - g NH3-N/kg tot N) x 0,071)
«Opptaksindeks» bygger på fôrets energkonsentrasjon, andel organiske syrer (eddiksyre, smørsyre, propionsyre og melkesyre), og ammoniakkinnhold, som i denne størrelsesorden vil påvirke grovfôropptaket. Det vil si at slåttetidspunkt har mer å si for fôropptaket enn selve fermenteringsprosessen, men fermenteringsproduktene (organiske syrer og ammoniakk) vil også ha stor påvirkning på fôropptaket.
Gevinst med ensileringsmiddel
For å forsøke å illustrere lønnsomheten ved bruk av ensileringsmiddel tar vi utgangspunkt i 61 fôrprøver, hovedsakelig fra Sør-Gudbrandsdalsområdet. I 44 av fôrprøvene er det ikke brukt noen form for ensileringsmiddel, mens de 17 siste prøvene er behandlet med syrepreparater. Verdiforskjellen beregnes gjennom gjennomsnittlig opptaksindeks basert på fôrprøvene, ved 1 tonn ferskt materiale med en energikonsentrasjon (FEm) på 0,87 FEm.
Dette regnestykket er basert på få observasjoner, men vil være nok til å gi en indikasjon på lønnsomheten ved bruk av ensileringsmidler.
De laveste opptaksindeksene ved bruk av ensileringsmidler skyldes enten en lav energikonsentrasjon i grovfôret, eller at det ikke er brukt tilstrekkelig mengde ensileringsmiddel. Det vil uansett være viktig å få dette med i beregningene slik at man tar høyde for beste og dårligste alternativ.
Ved prissetting av grovfôret finner vi at bruk av syrepreparater er lønnsomt opp til 62 % TS, men medberegnet innkjøp av ensileringsmiddel på 60 kr/tonn (15 l med en dosering på 4 l pr tonn) ser vi at det da er lønnsomt opp til 41% TS.
Økt fôropptak
Dette er bare en del av regnestykket. Like viktig er det at ved en høyere opptaksindeks vil dyrene spise mer grovfôr, noe som betyr at vi ikke trenger å kjøpe inn like mye kraftfôr. Dette kan regnes ut ved å finne trendene for mengde organiske syrer med og uten bruk av ensileringsmidler (figur 3) og bruke formelen nedenfor for å finne beregnet grovfôropptak.
Grovfôropptak = 11,43 - 0,22 x % Organiske syrer
I dette eksempelet er det satt at en ku trenger 24 FEm (170 MJ) pr. dag, energiinnholdet i grovfôret er fortsatt 0,87 Fem/kg TS. Formel Elite normal blir brukt som supplering i rasjonen, som koster 6 kr/kg.
Tabell 2 viser at bruk av ensileringsmiddel vil ha en positiv økonomisk effekt på sparte kraftfôrkostnader til og med 71 % TS på grovfôret.
For å konkludere vil bruk av syrebaserte ensileringsmidler være økonomisk gunstig for selve verdien på grovfôret opp til 41 % tørrstoff. I dette eksempelet vil det også ha positiv effekt opp til 66 % TS på reduserte kraftfôrkostnader. Effekten av et høyere grovfôropptak kan også føre til at man kan velge en mer energi- og proteinfattig kraftfôrtype, til en lavere kilopris.
Det store bildet
Avslutningsvis kjører vi en totalberegning for en gård med 300 daa slåtteareal hvorav gjennomsnittet ligger på 750 kg TS pr. daa. Gården har 32 melkekyr som er i laktasjon 300 dager i året. Nedenfor ser vi vinningen ved bruk av ensileringsmidler ved ulik TS%.
Formel 1: Huhtanen, P., Khalili, H., Nousiainen, J. I., Rinne, M., Jaakkola, S., Heikkilä, T., & Nousiainen, J. (2002). Prediction of the relative intake potential of grass silage by dairy cows. Livestock Production Science, 73(2), 111–130.
Formel 2: Heikkilä, T., H. Väätäinen og M. Lampila. 1989. Effect of silage quality on milk yield and composition in dairy cows. Proc. Intern. Symposium on Production, Evaluation and Feeding of Silage. Rostock, DDR. ILID-Drückerei, Berlin p. 177-183.
