Gården har vært og blir drevet med økologisk melk- og kjøttproduksjon og noe korndyrking, i tillegg til gras og grønnfôr. Vekstskiftet har vært 2-4 år kløverrik eng, deretter korn eller grønnfôr, og så korn eller grønnfôr med gjenlegg. Det vil si at det blir pløyd to år på rad. Vi har bare vanlig høymole, ikke byhøymole.
To hovednøkler
Det er to hovednøkler i vårt opplegg: Det ene er kunnskapen om når høymoleplanter har spiredyktige frø, og det andre er kunnskapen om hvor vekstpunktet sitter på høymolerøttene.
Når har høymola spiredyktige frø?
Sammen med Lars Olav Brandsæter ved NMBU gjorde vi et enkelt forsøk for ca. 30 år siden. Jeg samlet topper av høymole og tok bilder av dem. Frøtoppene sendte jeg til Lars Olav, og han sådde frøene i NMBU sitt veksthus. Resultatene viste seg å være meget nyttige for praksis. Så lenge frøtoppene av høymole er grønne, eller grønne med litt oransje farge, så er frøene IKKE spiredyktige. Når frøtoppene har blitt brune, eller brune med litt grønt – da er det spiredyktige frø i høymoletoppene. Denne kunnskapen er avgjørende for å bryte den onde sirkelen hvor frø i fôret gir frø i møkka, som så spres tilbake på jordet med møkksprederen.
Hvor på rota sitter vekstpunktet?
Dersom man skal fjerne eller sulte ut høymoleplanter fra et areal er det viktig å vite hvor mye av røttene som må opp og vekk. Vekstpunktet eller vekstpunktene på en høymolerot, sitter i øvre del av rota, så hvis du har skåret av rota ca. 10 cm under jordoverflaten, og fjernet den øverste delen, da vil det som er igjen av rota ikke klare å spire til en ny plante. NB: Jo eldre høymoleplantene blir, jo kraftigere blir røttene. Eldre kraftige røtter har både flere stengler over bakken og flere vekstpunkter på rota. Dermed kan man skjære av rota og få opp en øvre rotdel med vekstpunkt, samtidig som man risikerer at det er igjen andre deler av rota med intakte vekstpunkt.
Mye enklere luking
Hvert eneste år vil det komme noe høymole som man må luke. Med kunnskapen om vekstpunktet så bruker vi følgende enkle metode: Vi bruker en spisset og skarp stikkspade. En går foran med denne og skjærer av røttene med et velrettet spark på spaden. En kommer så etter og drar lett opp de avskårne plantene med øverste 10 cm rot, inkludert vekstpunkt. De oppdratte plantene fjernes fra jordet og deponeres slik at de ikke kan spre frø til jordet eller gi nye planter.
Utsulting av høymole
Hvis man har et areal med mer høymole enn man har kapasitet til å luke vekk, da må man over på utsulting. Det gjøres ved å kjøre jordarbeidende redskap som skålharv eller fres. Plog kan også brukes ved å kjøre den på 10 cm dybde. Hensikten med kjøringen er igjen å skjære av høymolerøttene på ca. 10 cm dybde, og få lagt rotdelene i løs jord. Disse rotdelene vil nå bruke av det de har av opplagsnæring til å sette nye røtter og blader. Når man ser at rotdelene har fått ca 3-8 cm nye blader må man kjøre en enkel jordarbeiding for å løsne dem. Dette er en utsultingsmetode som går raskest når det er tørre forhold, men så lenge man får revet løs rotdelene effektivt så skjer utsultingen uansett. Det er lett å se når rotdelene er døde og ikke lenger klarer å sette nye blader.
En helhetlig strategi
Dersom man ønsker å unngå at høymole blir et problem, eller man ønsker å bli kvitt høymole på en gård, så anbefaler jeg følgende strategi:
- Gjør alt du kan for ikke å få spiredyktige frø inn i fôret og videre til husdyrgjødsla på gården. Da sår man høymole med møkksprederen, og «den onde sirkel fortsetter». Ensilering reduserer spireevnen, men tar ikke alt.
- Bruk ledig tid før forsteslåtten til å fjerne høymoleplanter med sine øverste 10 cm rotdeler
- Ved å ta en tidlig førsteslått mens høymoletoppene fortsatt er grønne, eller grønne med litt oransje, så får man ikke spiredyktige frø inn i fôret av den slåtten.
- Etter førsteslåtten vil det alltid være høymoleplanter som klarer å sette frøtopper med spiredyktige frø. Disse må lukes før slått.
- Der det er mer høymole enn man kan luke – der må man kjøre utsultingsmetoden.
- En nødløsning for et areal med mye høymole med spiredyktige frø, er å slå det og legge avlinga i rundballer som merkes tydelig, og så bruke det på en dyregruppe som skal få sitt fôr i utmark. På den måten havner ikke møkk med frø på jordet.
- Dersom det har vært mye høymole på gården over flere år vil det være tilsvarende mye høymolefrø i jorda. Da man må bruke flere år på å bli kvitt problemet, men hovednøklene er de samme.
