En fôranalyse kan være mer enn et verktøy for å sette opp en fôrplan. Den gir god informasjon om hvordan planteproduksjonen har lykkes, og kan brukes som grunnlag for å forbedre dyrkingsstrategien i åra som kommer.
Fôranalyse - fasiten på grovfôrkvaliteten
Et grovfôr kan se godt ut, lukte godt og være høstet under gode forhold. Likevel kan næringsinnholdet variere betydelig. Med en analyse får du dokumentert hva fôret faktisk inneholder.
En standard næringsanalyse gir blant annet informasjon om:
- Tørrstoffinnhold (TS)
- Energiinnhold (FEm eller NEL20)
- Råprotein og proteinutnyttelsen (AAT og PBV)
- Fiberinnhold (NDF)
- Fordøyelighet (OMD)
- Gjæringskvalitet (Organiske syrer og ammoniakk)
Supplerer du med mineralanalyse, får du i tillegg et nyttig verktøy for å vurdere effekten av gjødsling og næringsforsyning i enga og mulighet for å vurdere hva slags mineralfôr som bør kjøpes inn for å komplettere grovfôret.
Høstetidspunktet betyr mest
Blant faktorene som påvirker grovfôrkvaliteten, er høstetidspunktet den aller viktigste.
Når graset blir eldre, øker fiber- og råproteininnholdet, mens fordøyeligheten og energiinnholdet synker. Forskjellige gras og belgvekster har ulikt næringsinnhold og vil i stor grad en betydning for kvalitet og høystetidspunkt for deg og dine dyr.
Les mer om ulike grasarter her
Fortørking av grovfôret til minst 35 % tørrstoff har vist seg å redusere nedbrytning av protein til ammonium-nitrogen. Dette gir en større andel av vomstabilt protein. Vomstabilt nitrogen er positivt ved at man får mer protein som kan tas opp via tynntarmen og ikke i vomma. I tillegg har det en positiv effekt på nedbrytningen av sukker til organiske syrer, noe som vil øke fôropptaket og forbedre melkeproduksjonen.
Samtidig spiller gjødslingsstrategien en sentral rolle for råproteininnholdet i grovfôret. Nitrogentilførselen påvirker proteininnholdet i avlingen, og balansert tilførsel av andre næringsstoffer er viktig for både avlingsnivå og fôrkvalitet.
Et verktøy for å evaluere planteproduksjonen
For mange blir fôranalysen først og fremst brukt når fôringa skal planlegges. Minst like viktig er rollen den spiller som tilbakemelding på agronomiske valg.
Gjennom analysen kan du blant annet vurdere:
- Om høstetidspunktet var optimalt
- Om gjødslingsnivået var tilpasset målet ditt for grovfôrkvaliteten
- Om frøblandinga gir ønsket resultat
- Om fortørking og ensilering har fungert godt
- Om mineralinnholdet samsvarer med målet
På denne måten kan fôranalysene bli et viktig beslutningsgrunnlag for videre utvikling av grovfôrproduksjonen. Ta de med når du skal sette opp gjødslingsplan sammen med din lokale NLR-rådgiver.
Bedre grunnlag for lønnsom husdyrproduksjon
God grovfôrkvalitet gir flere gevinster i husdyrproduksjonen.
Når næringsinnholdet er kjent, kan fôringa spisses. Det reduserer risikoen for både over- og underforsyning av næringsstoffer og gir grunnlag for bedre utnyttelse av eget grovfôr.
For mange produsenter kan dette bidra til en eller flere av de følgende punktene:
- Redusert behov for innkjøpt kraftfôr
- En pekepinn på type kraftfôr
- Bedre utnyttelse av proteinressursene på gården
- Høyere ytelse og tilvekst
- Mer stabil dyrehelse
- Bedre økonomi
Samtidig gir analyse av fôrets hygieniske kvalitet viktig informasjon om eventuelle utfordringer knyttet til høsting, ensilering eller lagring. Om det har kommet noe annet inn i rundballen enn gras er dette særlig anbefalt.
Bærekraftstillegg på 3 øre per liter melk med fôranalyser
Om du er melkeprodusent ligger uttak av minst tre grovfôranalyser per år inne som en del av bærekraftstillegget i melkeoppgjøret. Det blir utbetalt 3 øre per liter melk om man har minimum tre årlige analyser gjennomført ved laboratorium og som er mulig å bruke i fôrplanleggingssystem. Vi i Norsk Landbruksrådgiving kan ta ut slike prøver.
Les mer om Tines bærekraftstillegg
Hvor mange fôrprøver skal jeg ta?
Ettersom fôrkvaliteten endrer seg etter vekst og grassorter vil dette variere stort mellom ulike skifter. Optimalt sett skulle man ha tatt ut en prøve fra hver rundball for et best mulig grunnlag å jobbe videre med, men dette koster mer enn det smaker! For å i størst mulig grad fange opp ulikhetene anbefaler vi at det tas ut en prøve pr. skifte pr. slått, men her må du selv vurdere hva som er godt nok for deg. Mange har flere små skifter innenfor et geografisk område med nok så like forutsetninger, og må da avgjøre om dette er godt nok.
Ikke alle grovfôrprøvene man tar trenger å være mineralanalyser, da disse ofte er dyrere enn standardprøvene. Vi anbefaler at du tar ut flest standardprøver, men velger utvidet analyse fra de skiftene du har mest fôr fra eller ønsker å se nærmere på.
Du vil nesten alltid kunne dra nytte av en ekstra grovfôrprøve!
Slik tar du gode fôrprøver
For ensilert grovfôr er det viktig å vente til gjæringsprosessen er stabilisert før prøvetaking.
NLR anbefaler at:
- Ensilasjen har vært lagret i minst tre uker, men helst seks, særlig ved fôr med lav tørrstoffprosent, før prøvetaking.
- Prøven tas representativt fra fôrpartiet.
- Flere delprøver kombineres til én samleprøve.
Et godt og riktig prøvegrunnlag er avgjørende for at analyseresultatet skal gi et riktig bilde av fôrkvaliteten.
En mer detaljert beskrivelse for uttak finnes her:
Uttak av fôrprøver, oppbevaring og innsending til analyse
Norsk Landbruksrådgiving hjelper deg
Fôranalysen er bindeleddet mellom planteproduksjon og husdyrproduksjon. Den dokumenterer resultatet av arbeidet som er gjort i enga og gir grunnlag for både bedre fôring og bedre agronomiske beslutninger.
Rådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving kan bistå med fôrprøvetaking, tolking av analyseresultater og vurdering av hvordan dyrkingsstrategi, gjødsling og høstetid påvirker grovfôrkvaliteten.
Ta kontakt med din lokale NLR-rådgiver for hjelp til å få mest mulig ut av grovfôrproduksjonen din.
Elin Halvorsen Sikkeland
