Hvorfor får vi slik oppspiring av høymole år om anna?
Høymole er en flerårig stedbunden art som sprer seg med frø. Den kan ikke formere seg/spre seg ved egen hjelp som flerårige vandrende, men vegetativ formering kan forekomme ved mekanisk deling av rota. Syklusen er fra frø til bladrosett som overvintrer. Andre året blomstrer den og setter frø, mens roten lever videre. De neste årene dannes det nye bladrosetter som igjen gir nye blomsterstengler/frø.
Dersom enga har lite plantedekke på grunn av dyretråkk eller utgang av kulturplanter kan høymole lett etablere seg. Frøene kan spire gjennom hele vekstsesongen, ofte rykkvis når forholdene tilsier det. Undersøkelser har vist at høymolefrøene spirer bedre når temperaturen varierer gjennom døgnet. Derfor har en mest spiring vår og høst, mindre midtsommers. Frøplanter som spirer på våren/forsommeren, har om høsten oppnådd en velutviklet pålerot og dermed har den god overvintringsevne. Høymoleplanter med frøstengel som står i ytterkantene av eng eller på beite og ikke blir slått er hovedårsaken til mye oppspiring av høymole i enga. Sterk N-gjødsling i tynn eng fremmer også spiringen av høymolefrø.
Høymolefrøet får en lavere overlevelsesevne når det blir ensilert og lagret i silo eller rundball hhv. 4 og 6 måneder ved TS % under 35 og pH under 4,4. Lavere overlevelsesevne er det også når frøet har passert magene i kua og blitt lagret i gjødsellageret over 7 måneder. Husdyrgjødsel spredd om seinsommer/høst kan derimot inneholde større mengder levende frø, særlig ved innefôring med ferskt gras (Synnes 1986).
Kjemisk bekjemping
For eng uten kløver er det flere aktuelle midler med god virkning mot høymole. Disse inneholder virkestoffet fluroksypyr. Flurostar 200 har svært god effekt tidlig i vekstsesongen, den har siste behandlingstidspunkt 31.juli og er dermed ikke aktuell å bruke nå. Tomahawk 200 EC har akkurat samme innhold som Flurostar 200, og kan brukes ut august måned. For de fleste vil nok også denne være uaktuell etter 3. slått, fordi høymola ikke rekker å komme langt nok i utviklingen etter 3. slått før august er ute.
Starane XL/ Cleave kan være et alternativ ved sprøyting etter 31 august. Disse har svært god virkning mot høymole og kan brukes ved temperaturer ned mot 5 grader, ifølge etiketten.
For eng med en del kløver anbefaler vi bruk av lågdosemidler, enten Gratil WG (6 g/daa) eller Harmony 50 SX (3,5 g/daa) for kjemisk bekjemping av høymole på høsten. Til begge midlene trengs det klebemiddel. Harmony 50 SX har best effekt ved temperatur over 12 grader, mens Gratil WG har en minimumstemperatur på 5 grader. Dermed blir Gratil WG mer aktuell som førstevalg jo lenger ut på høsten man kommer. Til gjengjeld er den varige ugrasvirkningen av Harmony 50 SX noe bedre.
Gratil WG og Harmony 50 SX tas i hovedsak opp gjennom bladverket. De skal derfor sprøytes på godt utvikla ugras, akkurat som ved bruk av fluroksypyr (f.eks. Starane XL/Cleave). Alle lågdosepreparatene dreper ugraset ved å hindre danning av noen aminosyrer i de arter som påvirkes. Virkningen av lågdosepreparat i plantene er seinere enn for fluoroksypyr. Ofte kan det gå 3-4 uker før ugraset er visnet helt ned. Første symptom er en gulning som ofte går over i en rødfarge før planta visner ned. Også kulturplantene kan av og til få en forbigående vekstreduksjon og gulning av bladverket. Dette kan i enkelte tilfelle se stygt ut, ihvertfall sammenlignet med bruk av fluroksypyr.
Av grasartene er det først og fremst engsvingel som har vist en forbigående skade. Timotei kan også vise noe gulning. I de forsøkene hvor det var både timotei og engsvingel var det først og fremst timoteien som fylte opp den ledige plassen etter ugraset. De øvrige grasartene synes noe sterkere enn både engsvingel og timotei. I ei eng med mye engsvingel bør en trolig være noe reservert med å bruke disse midlene. Spesielt Gratil WG, men også Harmony 50 SX, er begge relativt skånsomme mot kløver. Ved første slått/beiting etter sprøyting, vil riktignok kløvermengden omtrent halveres. Men i de påfølgende høstingene kan en forvente nesten like mye kløver som på usprøyta areal.
For å få god virkning kan ikke en eventuell tredjeslått tas for sent, siden man får best virkning om høymola har fått en stor bladrosett før behandling. I lågereliggende strøk anbefaler vi sprøyting før 1. oktober for å være sikker på best mulig virkning.
Det finnes som nevnt flere midler med god effekt mot høymole på markedet. Hvilket middel som til slutt er det beste valget hos deg avhenger også av eventuelle andre ugras i enga. Bruk av Fenoksysyrer (Mekoprop, MCPA, Banvel, Ariane S) kan imidlertid gi negativ effekt på overvintringa ved bruk seint i sesongen.
Brakking
Skal man lykkes med høstbrakkinga er det viktig at man ikke er for tidlig ute. Kveka bør ha minst 4-5 blad på sprøytetidspunktet, og rotugraset bør ha en godt utviklet bladmasse/rosetter. Er man for tidlig ute vil man se en god effekt på det grønne bladverket over jorda, men sjansen for at rota overlever er stor.
Bruk et glyfosatbasert middel. Ulike forhandlere har ulike preparat navn for glyfosat. Doseringa avhenger derfor litt av hvilket handelspreparat som velges, og hvilke rotugras som finnes i enga. Anbefalt dosering framgår av etiketten til det enkelte handelspreparat.
Er det myrjord på neste års gjenlegg og man ønsker å brakke den bør dette gjøres om høsten. Glyfosat brytes langsomt ned i myrjord, og vårbrakking kan derfor gi spireskader.
Hvor raskt plantedekket gulner ned er sterkt temperaturavhengig. Virkning kan ses på plantedekket alt i fra 3 – 14 dager etter sprøyting. Tunrappen er en av de første grasartene som viser tegn på at den mistrives etter sprøyting med glyfosat.
