Forlenget høsteintervall i kløvereng

Behov for å gjøre mer

Rødlista med truete arter viser tydelig at vi også i Norge har en biodiversitetskrise og må gjøre mer enn vi har gjort hittil for at artene fortsatt skal finnes i norsk natur om noen år. Det er en høy andel truede arter blant pollinerende insekter, særlig blant bier og humler. 17 % av villbiene og humlene har høy eller svært høy risiko for å dø ut og 31 % er på Rødlista. 22 % av norske sommerfugler er rødlistet. Fuglene er gode indikatorer for naturens tilstand, og over halvparten av jordbruksfuglene i Norge er nå rødlistet. Vi er alle avhengige av at disse artene overlever.

Ser vi til våre europeiske naboland, møter de de samme utfordringene med tap av biologisk mangfold i jordbrukslandskapet og andre økosystemer. EU har derfor vedtatt forordning (EU) 2024/1991 om restaurering av natur, som medlemslandene skal følge opp gjennom nasjonale planer. Sverige har nå lagt frem sin første plan for naturrestaurering Information om arbetet med förslag till nationell restaureringsplan.

Flere mulige tiltak for pollinerende insekter

Flere av tiltakene i europeisk landbruk er sammenlignbare med miljøtiltak som omfattes av tilskuddsordningene i de regionale miljøprogrammene i Norge, slik som etablering av blomsterstriper (pollinatorsoner) og grasdekte vannveier på dyrket areal. I tillegg gjennomfører bønder i Europa en rekke andre tiltak for å fremme biologisk mangfold på egen gård, for eksempel insektvennlig slått Insektvennlig slått – Er det mulig? | Norsk Landbruksrådgiving og korndyrking med bred radavstand og blomstrende underkultur Korndyrking med bred radavstand og… | Norsk Landbruksrådgiving. Forlenget høsteintervall i kløvereng eller deler av kløvereng er et nyere tiltak som er utprøvd i feltforsøk i Sverige, med gode resultater. Tilsvarende, noe modifiserte tiltak i kløvereng inngår også i tilskuddsordninger i flere tyske regioner Infoblatt Kleegras og innen økologisk landbruk Landwirtschaft für Artenvielfalt | Ackerland (tiltak A8-A11).

Svenske feltforsøk med forlenget høsteintervall i kløvereng

På fire forsøksfelt i Töreboda i Västergötland ble et normalt høsteregime med tre slåtter sammenlignet med et regime der andreslåtten ble utelatt på et område på 60 × 100 meter i kanten av feltet. Arealet uten andreslått ble høstet samtidig med tredjeslåtten. Studien sammenlignet antall blomster og besøk av pollinatorer som bier, humler og dagsommerfugler, og pågikk fra 2023 til og med 2025. Många fler pollinerare med förlängt skördeintervall - Greppa

Økt besøk av pollinerende insekter

I feltene med forlenget innhøsteintervall ble det registrert om lag fire ganger flere blomster enn i resten av arealet med vanlig høsteregime. I en kløvereng kan det forekomme opptil 10 millioner blomster per dekar. I det svenske feltforsøket ble det registrert en seksdobling i antall besøk av pollinerende insekter i feltene med utsatt andreslått. Dagsommerfugler, humler og solitærbier ble undersøkt nærmere, og blant disse var det humlene som hadde størst nytte av det forlengede høsteintervallet. Særlig arter med lange tunger ble favorisert ettersom de i større grad søker til rødkløver. I enger der det også forekom tiriltunge (Lotus corniculatus), ble det observert gode forhold for solitærbier.

Fôrkvalitet

Å forlenge høsteintervallet har en kostnad i form av redusert energiverdi i avlingen. I den svenske studien ble det gjennomført to fôranalyser. De viste at tredjeslåtten hadde et energiinnhold på 8,9 MJ per kg tørrstoff med vanlig slåtteregime, og 7,4 MJ per kg tørrstoff med utsatt andreslåtten. Begge verdiene var relativt lave, noe som forklares med den uvanlig sene siste slåtten i 2025 på grunn av værforholdene. Energinivået kan sammenlignes med den til førsteslåtten i juni på rundt 11 MJ per kg tørrstoff.

Høyt energiinnhold er særlig viktig for kyr med høy melkeproduksjon. Jo bedre kvalitet det er på det hjemmeproduserte fôret, desto mer selvforsynt blir gården, og behovet for innkjøpt fôr reduseres. Ifølge feltvertene i det svenske forsøket fungerte det godt å bruke den sent høstede avlingen til kviger og sinkyr. Effekten på dyrenes tilvekst, produksjon og helse ble imidlertid ikke undersøkt i denne studien.

Tyske forsøk med forlenget høsteintervall i kløvereng

På en økologisk gård i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen ble det etablert forsøksfelt på 10 × 80 m (0,8 dekar) innenfor skifter på om lag 60 dekar med kløvereng og luserneeng. Resultatene viste at tredjeslåtten hadde et energiinnhold på 6,99 MJ per kg tørrstoff ved ordinært slåtteregime, mens utsatt andreslått reduserte energiinnholdet til 5,9 MJ per kg tørrstoff. Ved sammenblanding av fôret ble energiinnholdet beregnet til 6,96 MJ per kg tørrstoff. Erfaringer fra flere regioner viser at blandede fôrrasjoner har godt fôropptak hos storfe, og at dyr på beite foretrekker deler av kløverenga med utsatt slått Staffelmahd/alternierende Nutzung im Klee- und Luzernegras: Biodiversität und Strukturversorgung für Weidetiere – Nachschlagewerk für die Praxis.

Kilder:

Kvarnbäck, O. 2026. Förlängt skördeintervall på klövervallar – hur påverkar det blomning och blombesökande insekter? Slutrapport i Interreg-projektet Green Valleys 2023–2025. Calluna AB.

Förlängt skördeintervall på klövervallar – hur påverkar det blomning och blombesökande insekter? Slutrapport av ett uppdrag inom Interreg-projektet Green Valleys 2.0 2023–2025. Rapportförfattare Olle Kvarnbäck, Calluna.