Artsmangfold i enger

Enger er de mest artsrike menneskeskapte naturtypene. Eng er en «permakultur» og desto eldre enga er, desto mer utviklet og verdifullt er den som økosystem, for eksempel naturbeitemarker og gamle slåtteenger. Også i kulturengene lever mange insektarter, og store mengder insekter samt andre dyr finnes både i engvegetasjonen, på bakken og i jorda.

For disse artene er slåtten et nødvendig onde. På den ene siden blir mange insekter og andre dyr drept direkte under slåtten, som edderkopper, snegler, amfibier, fugler og gnagere. På den andre siden bidrar slåtten til å holde arealet åpent, noe som er nødvendig for å bevare leveområdet til disse artene.

Insektsarter Eng Silke Hansen
I kulturengene lever mange insektarter, og store mengder insekter samt andre dyr finnes både i engvegetasjonen, på bakken og i jorda. Denne blomsterfluen samler nektar og pollen fra blomster til orientveronika, en vanlig art i åkrer og kulturenger. Ulike tiltak kan gjøres for at færrest mulig insekter og andre dyr drepes under innhøstingen av fôr til husdyr. Foto: Silke Hansen

Landskapsstrukturer

Før intensivering i jordbruket med kunstgjødsel, drenering og maskinell drift var kulturlandskapet en finmasket mosaikk av ulike landskapsstrukturer og arealer med ulik naturgitt næringsstatus og jordfuktighet. Driften var tilpasset de lokale vekstforholdene og ulike enger eller deler av engene ble slått til ulike tidspunkt. Denne praksisen skapte et variert landskap med kontinuerlig tilgang på leveområder og tilfluktssteder for en rekke arter.

I dag er det flere slåtter per år på store arealer som ofte slåes samtidig, i løpet av kort tid og med moderne redskap. Dette reduserer tilgangen til leveområder og skjulesteder for insekter, smådyr og andre organismegrupper som derfor har det vanskelig for å overleve i et slikt landskap. Ved å gjenskape variasjon og strukturer gjennom slåtten kan det skapes steder som insekter og andre dyr trenger for å overleve.

Behov for insektvennlig slått

Med bakgrunn i insektdøden er insektvennlig slåtteteknikk stadig mer aktuelt og har vært i fokus i land som Tyskland, Østerrike og Sveits med forskningsprosjekt, tilskuddsordninger, rådgiving til bønder og undervisningsmateriale til landbrukselever (for eksempel Unterrichtsmaterial_Auswirkungen_von_Mahd_auf_Insketen_LPV_ohne_Loesungsblaetter.pdf).

Rødlista med truete arter viser tydelig at vi også i Norge har en biodiversitetskrise og må gjøre mer enn vi har gjort hittil for at artene fortsatt skal finnes i norsk natur om noen år. Det er en høy andel truede arter blant pollinerende insekter, særlig blant bier og humler. 17 % av villbiene og humlene har høy eller svært høy risiko for å dø ut og 31 % er på Rødlista. 22 % av norske sommerfugler er rødlistet. Fuglene er gode indikatorer for naturens tilstand, og over halvparten av jordbruksfuglene i Norge er nå rødlistet. Vi er alle avhengige av at disse artene overlever.

På over halvparten av jordbruksarealet i Norge høstes det grovfôr. Studier dokumenterer at en betydelig andel av insekter og andre dyr skades eller drepes under slåtten og etterfølgende arbeid. I prosjektet BioDivKultur har det blitt utviklet et avansert digitalt verktøy for å beregne på vitenskapelig grunnlag hvor mange insekter som lever i en eng og påvirkes av slåtten: Der Insektentaschenrechner – BioDivKultur.

Humbert et al. (2010a) konkluderer med at bare få individer overlever hele innhøstingsprosessen. For gresshopper viser han 70–97 % dødelighet etter innhøsting av graset avhengig av slåtteredskap. Tidligere undersøkelser viser at opptil 80 % av leddyrene (insekter, edderkopper, krepsdyr og flerfotinger) kan omkomme som følge av slått og etterfølgende håndtering av plantematerialet.

En studie fra Sveits (Fluri, P. & Frick, R. 2002) kom frem til at opptil 90 000 honningbier per hektar kan bli skadet eller drept ved én enkelt slått. Flere faktorer i forbindelse med slåtten påvirker overlevelsessjansene for artene som lever i enga. Faktorene omtales her for å vise at det finnes flere «knapper å skru på» for å skåne faunaen i enga under slåtten.

Grasartenes ulike blomster Silke Hansen
I en vanlig norsk kultureng vokser i tillegg til grasartene ulike blomstrende planter som i bildet ryllik, hvitkløver, løvetann, vårskrinneblom og bakkeveronika. Artene er ikke sjeldne men viktige for insektene og andre smådyr. Insektlivet er viktig for jordhelsen i kulturenga. Foto: Silke Hansen

Slåtteredskap

Det er betydelige forskjeller i skadeomfang ved bruk av ulik slåtteredskap. Studiene til Humbert et al. (2010a) viser større dødelighet på sommerfugllarver med roterende slåmaskin (37 %) sammenlignet med slåmaskin med knivbjelke (20 %).

Von Berg et al. (2023) viser at kontaktflaten mellom knivene og graset er 5 til 10 ganger større ved roterende slåtteteknikk sammenlignet med skjærende slåtteteknikk der det også brukes lavere kjørehastighet (8 km/h kontra 12 km/h). Dette er årsakene for hvorfor skjærende slåtteteknikk er mer skånsomt for insektene. Trommelslåmaskiner har større negativ effekt enn skiveslåmaskiner, som er mest brukt i dag, på grunn av større sugeeffekt.

Bruk av stengelknekker økte dødeligheten av sommerfugllarver fra 38 % til 69 %. Ved beitepussing drepes nesten alle insekter som befinner seg i vegetasjonen og på bakken. Utover det er den konstruert for å knuse plantemateriale som blir liggende på bakken. Dette har også negativ effekt for utviklingen av artsmangfoldet i enga generelt og bidra derfor ikke som andre slåtteteknikker for å bevare engen som leveområdet for mange arter.

Økt skadevirkning av slåtteredskap for insekter og andre dyr

Skadevirkning av ulik utstyr, fra minst skadelig til mest skadelig.

Insektsbrosjyre 2026 1

En studie i forbindelse med prosjektet InsectMow Über das Projekt: insectmow bekrefter ikke entydig den store forskjellen mellom skjærende og roterende slåtteredskap. Prosjektet viser at ulike dyregrupper påvirkes i ulik grad av ulike slåtteredskaper. En årsak til det er ulike flukt- og atferdsstrategier for ulike dyregrupper. Noen arter lar seg falle ned til bakken, noen hopper eller flyr bort, mens andre forblir immobile og har begrenset mulighet til å rømme. En ny litteraturstudie av Adelmann & Hoiss (2026) konkluderer at slåtteredskapens effekt for dyrelivet må vurderes mer nyansert med utgangspunkt i utstyr, kjørehastighet, slåttetidspunkt og ulike dyregruppenes fluktrespons.

Det finnes flere traktorslåmaskiner med dobbelknivbjelke og arbeidsbredde på 7-10 m som brukes til insektvennlig slått i landbruket, for eksempel SECO DUPLEX eller skjøtsel av veikanter og andre offentlige arealer, for eksempel Mulag. Anskaffelse av denne typen slåtteredskap er en stor investering som bør veies opp mot fordelene og ulempene. Fordelene til dobbelknivslåmaskiner er lave behov for drivkraft (omtrent en femtedel), mindre marktrykk, bedre gjenvekst, renere fôr og bedre tørkeegenskaper. Ulemper er mer behov for vedlikeholdt av kniver og mindre robusthet (Dobbeltknivslåmaskina kutter… | Norsk Landbruksrådgiving). Det er også laget automatisert slipeutstyr til dobbelknivslåmaskiner.

I InsectMow-prosjektet prøves flere typer tilleggsutstyr påmontert skiveslåmaskinen eller slåttetraktoren for å skremme opp insekter og andre dyr foran slåmaskinen. Tilleggsutstyret består av en ramme med presenning, en rivelignende ramme eller en vifte.

Tilleggsutstyr slamaskin Van Berg
Illustrasjon av ulike typer tilleggsutstyr som monteres på slåmaskinen (ramme med presenning og rivelignende ramme) eller foran på traktoren (vifte) for å skremme opp insekter og andre dyr. Illustrasjon: Van Berg et al. (2025)

Forsøksresultat viser at modellen med presenning er effektiv ved lav kjørehastighet på 5 km/t. Ved høyere kjørehastigheter på rundt 12 km/t hadde denne modellen ingen målbar effekt fordi presenningen la seg flatt over vegetasjonen uten å skremme opp insektene. De to andre modellene ga gode resultat også ved høyere og mer vanlig kjørehastighet (12 km/t).

Spesielt en vifte montert foran traktoren viste seg å være effektivt i alle testede situasjoner. I motsetning til de øvrige metodene skremte den nesten alle undersøkte dyregrupper. Flyvende eller hoppende dyr flyktet aktivt fra luftstrømmen. Langsommere eller krypende dyr ble blåst bort av den kraftige luftstrømmen. For edderkopper kunne det imidlertid ikke påvises noen entydig effekt av viften sannsynligvis fordi edderkoppene ble sittende i spindelvevene. Foreløpige resultat viser at rundt 45 % av individene klarer å komme seg unna. I prosjektet forskes det videre på utvikling av funksjonelle insektvennlige slåtteredskaper.

Stengelknekker har en tydelig negativ effekt på insektlivet. Studien til Humbert et al. (2010b) viser at dødeligheten dobles ved bruk av roterende slåtteredskap med stengelknekker. Å unngå bruken av stengelknekker vil derfor redde mengder av insekter og andre smådyr.

Stengelknekker gir raskere fôrtørking og påvirker fôrkvalitet samt kostnader til slått. Slåmaskiner uten stengelknekker er billigere, lettere og har mindre energiforbruk (Stengelknekker på slåmaskina? | Fagforum Grovfór).

Det biologiske mangfoldet over og under jorda er en viktig del av jordhelsen og dermed grunnlaget for bærekraftig og regenerativ drift. Hensyn til insektlivet er derfor en del av den samlede vurderingen av driftsopplegg og lønnsomhet.

Overlevelsesprosent for gresshoppere under innhostingsprosessen uten og med stengelknekker pa slamaskinen etter Humbert et al
Overlevelsesprosent for gresshoppere under innhøstingsprosessen, uten (O) og med (●) stengelknekker på slåmaskinen etter Humbert et al. (2010b).

Kjørehastighet

Ulike insekt- og dyregrupper har ulike evner og strategier for å flykte eller gjemme seg. Von Berg et al. (2025) viser til upubliserte studier som dokumenterer at nesten ingen insekter eller andre dyr klarer å unnslippe slåmaskinen som kjøres raskere enn rundt 12 km/t. Adelmann & Hoiß (2026) beskriver at sommerfugl flyr opp ved kjørehastigheter under 10 km/t, men ikke ved høyere fart.

Antall slåtter og arbeidsganger

Siden store mengder insekter og andre dyr drepes ved hver slått og arbeidsgang i forbindelse med slåtten, er et slåtteregime med færre slåtter, færre arbeidsganger og faste kjørespor som reduserer overlapp og kjøring, positivt for engfaunaen. Generelt vil en ekstensivere drift fremme artsmangfoldet og være mer skånsom for alle organismer som lever i enga sammenlignet med intensivere drift.

Størrelse areal som slåes samtidig

Når store arealer slåes samtidig, er det få plasser og skjulesteder der insekter og andre dyr kan overleve. En stripe eller et mindre areal som ikke slås, fungerer som et tilfluktsted og beskyttet habitat for mange individer. Når enga vokser opp igjen, har artene overlevd i området og kan reetablere seg i enga.

Striper med gammelt gras er et enkelt og effektivt biodiversitetstiltak som praktiseres for eksempel i Tyskland der tiltaket er tilskuddsberettiget. Den positive effekten av uslåtte mindre arealer har blitt dokumentert for mange artsgrupper både insekter (teger, gresshopper, ville bier, sommerfugler, øyenstikker, sikader og biller), edderkopper, snegler, fugler og gnagere (Katzenmayer m.fl. 2025).

Tiltak i Sentral-Europa innebærer at deler av enga blir stående uten slått, gjødsling og sprøyting. I flere regioner i Tyskland skilles mellom arealer eller striper som står uhøstet til siste slåtten etter 1. september («Altgrasstreifen») og areal som ligger brakk over vinteren («Rotationsbrache»). Arealet kan være en stripe eller annen mindre areal, kantareal eller midt i enga. Arealet kan beites om høsten siden beiting ikke har den samme negative effekt på faunaen som slåtten har.

Det er viktig at arealet slåes igjen senest neste vekstsesong og at det etableres nye uslåtte grasstriper eller soner et annet sted. Areal med mye ugras som høymole, tistel eller invasive fremmedarter er ikke egnet. Det samme gjelder for areal inntil sprøyta åker. Grasstripene er i tillegg godt egnet for å knytte sammen ulike biotoper i et område. Se bilder i denne brosjyren fra Bayern: Insektenschutzstreifen.

Et lignende tiltak som praktiseres i Sveits og Tyskland for å redusere tap av biomangfoldet, er mosaikkslått. Mosaikkslått er mest aktuelt for enger med mer ekstensiv drift og innebærer at deler av enga, ofte 10-30 %, slåes noen uker senere slik at det skapes en romlig og tidsmessig variasjon av slått og uslått areal i området.

Tiltaket har som mål å etterligne tradisjonell, småskala engdrift på større sammenhengende arealer, og gir viktige skjule- og rekoloniseringsområder for artene. Mosaikkslått er et effektivt tiltak for å kombinere maskinell drift med hensyn til insekter og andre dyr.

Allerede små øyer og soner med uslåtte arealer hjelper mange insekter, edderkopper og flere dyregrupper for å gjemme seg og komme tilbake til enga når den vokser opp igjen. Mosaikkslått er mest aktuelt for områder med sjeldne arter og naturtyper, verneområder, kommunale arealer, parker og veikanter. Van de Poel og Zehm (2014) anbefaler mosaikkslått i egnede områder som er større enn 10 da.

Slåttetidspunkt

Insekter, edderkopper, amfibier og reptiler er vekselvarme og derfor avhengige av varme temperaturer for å være aktive. De ulike dyregruppene har ulike utviklingssykler, aktivitetsmønstre gjennom døgnet og sesongen samt ulike fluktreaksjoner som påvirker hva et optimalt slåttetidspunkt vil være for den enkelte gruppen. Mange har bedre fluktmuligheter ved et slåttetidspunkt med temperaturer over 10-15 grader.

Litteraturstudien til Adelmann & Hoiß (2026) konkluderer med at det er vanskelig å fastslå et gunstig tidspunkt for slått, og at det finnes få vitenskapelige studier som underbygger anbefalinger. Nyere veiledere anbefaler å unngå slått tidig på morgenen og sent på kvelden når temperaturene er lave. Honningbier er i bikubene når det er kalt og skades mest midt på dagen når de er ute på nektar- og pollensøk. Det anbefales derfor å stenge de inne til slåtten er over.

Stubbhøyde

Tilpasset stubbhøyde omtales i flere studier og veiledere. Ofte anbefales en stubbhøyde på 10-12 cm. Utover dokumenterte positive effekter for amfibier og reptiler mangler det imidlertid forskningsresultater som entydig bekrefter en positiv effekt av økt stubbhøyde for andre dyregrupper også lengre tid etter slåtten.

Schoof et al. (2025) undersøkte effekten av to stubbhøyder (7 og 13 cm) på leddyr både umiddelbart etter slått og én måned senere. Studien viser at dødeligheten hos enkelte insektarter er lavere ved høyere stubbhøyde, men at individantallet hos arter som lever i vegetasjonen fortsatt er betydelig redusert én måned etter slått, uavhengig av stubbhøyde. Forfatterne konkluderer med at andre driftsfaktorer som tidspunkt for slått, slåttefrekvens, slåtteredskap og spesielt tilgjengelighet av refugier har større betydning over tid for insektmangfoldet enn stubbhøyden aleine.

Kjøremønster

Insekt- og dyrevennlig kjøremønster vil si å slå fra midten av jordet og utover eller i striper fra en side slik at insekter og dyr jages bort fra slåmaskinen og mot areal der de kan overleve, for eksempel kantvegetasjon eller uhøstete striper (slattemonster-fugl-med-tekst.pdf).

Et slikt kjøremønster anbefales i ulike veiledere. Effekten er dokumentert for fugler, men dårlig undersøkt for insekter, edderkopper eller lignende grupper (Van de Poel & Zehm, 2014). Indirekte viser den positive effekten av uslåtte striper og soner i enger at ulike dyregrupper kan unnslippe slåmaskinen og finne tilflukt i små, uslåtte arealer.

Standardbilde butterfly_Foto BB-Umwelttechnik
Skjærende slåtteteknikk er mer skånsomt for insektene for eksempel denne dobbelknivslåmaskinen.Foto: BB-Umwelttechnik

Oppsummering

Slått er nødvendig for produksjon av husdyrfôr og bevaring av eng som økosystem. Samtidig dreper slåtten mange insekter og ande dyr direkte under slåttearbeidet. Flere faktorer påvirker omfanget av de negative effektene: antall slåtter, tidspunkt for slått, valg av slåtteredskap, kjøremønster, kjørehastighet, stubbhøyde, størrelsen på slåttearealet og tilgangen på refugier i landskapet. Insektvennlig slått har som mål å redusere de negative effektene på insektfaunaen i forbindelse med innhøsting av grasarealer.

Ulike tilpassinger og tiltak kan gjøres for å redusere mengden insekter og andre dyr som drepes under slåtten. Et dokumentert effektivt og enkelt tiltak er å la en stripe eller mindre del av enga stå uslått noen uker, til siste slåtten eller over vinteren for å skape tilfluktsteder til insekter og andre dyr.

Utsatt slått i deler av slåttearealet skaper variasjon og strukturer i landskapet som hjelper artene til å overleve i området. Dette praktiseres og stimuleres gjennom tilskudd og rådgiving i flere regioner og land i Sentral-Europa.

Skjærende slåtteredskap anses som det mest skånsomme for engfaunaen. Moderne slåmaskiner med dobbelknivbjelke fungerer godt også under norske forholde og krever en avveiing av fordeler og ulemper. Bruk av dette utstyret reduserer utslipp av karbondioksid og lystgass og kan bidra positivt til forbedring av klimaregnskapet i landbruket. Det er utviklet tilleggsutstyr til skiveslåmaskiner som har til hensikt å skremme opp insekter og andre smådyr før slått. Mange av dem flyr bort eller lar seg falle ned, og dermed blir de ikke direkte skadet av slåmaskinen.

De viktigste tiltakene for å redusere de negative effektene av slåtteredskap er å unngå bruk av stengelknekker, som kan doble dødeligheten hos undersøkte insektsgrupper. Videre bør det ikke brukes beitepusser, da denne dreper nesten alt insektliv og i tillegg ikke er egnet til å bevare enga som et artsrikt økosystem.

Det er vanskelig å gi generelle anbefalinger for slåttetidspunkt og stubbhøyde som er dokumentert i studier og samtidig relevante for alle dyregrupper, siden ulike dyregrupper har ulike aktivitetsmønstre og fluktreaksjoner. Fordi mange insekt- og smådyrgrupper er vekselvarme, er deres evne til å rømme begrenset til temperaturer over 10–15 °C.

Et insekt- og dyrevennlig kjøremønster, der en starter i midten av jordet eller slår i striper fra én side, gjør at insekter og andre dyr jages bort fra slåmaskinen og mot områder der de kan overleve. Videre er det viktig at kjørehastigheten ikke overstiger 10–12 km/t, slik at insekter og andre dyr har tilstrekkelig tid til å unnslippe og unngå å bli drept av slåmaskinen.

Generelt er mer ekstensiv drift bedre for artsmangfoldet enn intensivere drift. Hensyn til insektlivet er viktig for jordhelsen og bærekraftig bruk av engareal.

Denne artikkelen ble laget som en del av prosjektet WINGS finansiert av Norges Forskningsråd (pr.nr. 344152). Mer om prosjektet finnes på: WINGS - Pollinatorvennlige kulturlandskap: Løsninger for forvaltning av leveområder under press - Nibio

Litteratur: