Samtidig – når det verste er over og ting begynner å falle på plass – er det viktig å ta vare på erfaringene mens de fortsatt er ferske. Å være godt forberedt kan gjøre en stor forskjell neste gang uværet rammer, og erfaringene fra Amy gir et verdifullt grunnlag for å styrke beredskapen på gården.
Hvor begynner man?
Sikkerheten må alltid komme først. Dersom du jobber alene, sørg for at noen vet hvor du er. Bruk verneutstyr som hjelm, hansker, vernesko og refleksvest, spesielt hvis du ferdes langs
vei. Vær forsiktig med motorsagbruk – særlig hvis du ikke har erfaring – da vindfall kan være livsfarlig å håndtere. Før du går i gang, bør du også sjekke for strømførende ledninger, ustabile bygg og vurdere rasfare og grunnforhold, spesielt i skråninger og ved stikkrenner.
Når det gjelder selve oppryddingen, er det viktig å prioritere riktig. Rydd veier og tilkomst først, slik at du og nødetater har trygg adgang. Gjerder må sikres for å hindre at dyr rømmer. Her kan midlertidige løsninger være nødvendige. Drenering og stikkrenner bør renses for å hindre nye oversvømmelser, og bygninger må sjekkes for lekkasjer og strukturelle skader. Få hjelp av fagfolk ved behov.
Vindfall – vær ekstra forsiktig
Opprydding etter vindfall er blant de mest krevende og risikofylte oppgavene etter ekstremvær. Trær som har falt, eller står i spenn, kan være uforutsigbare og livsfarlige å håndtere. Selv erfarne skogsarbeidere må ofte bruke spesialutstyr og nøye vurdering for å unngå ulykker.
Det kan være fristende å rydde raskt for å få oversikt og kontroll, men det er ofte klokt og nødvendig å vente. Når trær ligger i spenn, kan små bevegelser utløse kraftige og farlige reaksjoner. I tillegg kan terrenget være ustabilt, med rasfare og skjulte skader som gjør arbeidet enda mer risikabelt. Ved å vente til forholdene har stabilisert seg, og eventuelt få hjelp fra profesjonelle, reduserer du risikoen betydelig.
En annen fordel med å vente, er at du får tid til å dokumentere skadene grundig før oppryddingen starter. Bilder og video av vindfall og skader er viktig for forsikring og eventuell erstatning. Det gir også et godt grunnlag for å lære av hendelsen og planlegge forebyggende tiltak.
Å ta kontakt med fagfolk, som skogentreprenører eller rådgivere, kan være avgjørende. De har kompetanse på sikker håndtering av vindfall og kan bidra med vurdering av risiko, plan for opprydding og forslag til tiltak som styrker skogens motstandskraft mot framtidige ekstremvær.
Vann på avveie – lær av skadene og få hjelp til bedre løsninger
Etter ekstremvær oppdager mange at vannet tar nye og uønskede veier – over jordet, inn i bygninger, langs veier eller gjennom dreneringssystemer som ikke tåler belastningen. Dette gir verdifull innsikt i hvor gården er mest sårbar. Vannansamlinger, erosjon, tette grøfter og vann som renner inn i bygninger er typiske tegn på utfordringer. Etterarbeidet gir en god anledning til å dokumentere og vurdere hva som må forbedres. Ta bilder og noter hvor vannet kom fra og hvor det gjorde skade.
NLR har hydrotekniske rådgivere som kan bistå med kartlegging av vannveier, planlegging og dimensjonering av grøfter og stikkrenner, samt tiltak for erosjonssikring og flomforebygging. Ved å ta tak i vannproblematikken nå, kan du redusere risikoen for nye skader og samtidig sikre bedre jordhelse og driftsforhold.
Dokumentasjon og erstatning
Før du begynner oppryddingen, er det viktig å dokumentere skadene grundig. Ta bilder og video, noter tidspunkt og omfang, og beskriv hva som er skadet. Dette er avgjørende for å få forsikringsoppgjør eller statlig erstatning. Kontakt forsikringsselskapet først. De vurderer saken og avgjør om det er aktuelt med erstatning.
Skader på jordbruksareal, veier, broer og skog som ikke kan forsikres, kan dekkes av Statens naturskadeordning via Landbruksdirektoratet. Husk at søknad om statlig erstatning må sendes innen tre måneder etter skaden. Du må kunne dokumentere at skaden skyldes naturulykke og at du har forsøkt å begrense skadeomfanget.
Når hverdagen vender tilbake – ta med deg lærdommen
Ekstremvær som Amy gir innsikt i hvor gården er mest sårbar. Når du har oversikt og kapasitet, kan det være nyttig å notere hva som skjedde, hvor skadene oppsto, hvilke tiltak som fungerte, og hva som bør forbedres. Kanskje trenger du bedre drenering, flere nødnumre eller tydeligere rutiner for dyrevelferd. Det trenger ikke være omfattende. En enkel oversikt holder. Legg det inn i beredskapsplanen, så har du og andre et bedre utgangspunkt neste gang. Det kan også være nyttig for avløsere, familie eller naboer som skal bistå i en krisesituasjon.
For mange kan det være nyttig å ta en prat med en HMS-rådgiver i NLR. Rådgiveren kan hjelpe deg med å systematisere erfaringene, oppdatere beredskapsplanen og vurdere tiltak som styrker sikkerheten og beredskapen på gården. Å bruke denne kompetansen kan gjøre en stor forskjell – både for tryggheten og for å være bedre rustet neste gang naturkreftene slår til.
