Noen tiltak vil føre til redusert areal, men en godt planlagt og utført jobb vil i de fleste tilfeller gi seg positive utslag både i form av avling og kvalitet. Og sist, men ikke minst vil bedre drenering gi muligheten for opptak under gunstigere forhold.
Avskjæring og åpne kanaler
Åpne avskjæringsgrøfter og kanaler er det mest kostnadseffektive tiltaket for å oppnå god drenering. Bilder fra flere potetåkrer tatt etter perioder med mye nedbør viser vann som blir stående i kantsonen og innover i åkeren. Det er forbausende hvor lite areal som skal til utenfor et jorde før vannet derfra skaper problemer. Ei god avskjæringsgrøft mot høyereliggende terreng vil løse dette problemet. Det er like viktig å ha en åpen kanal mot tilstøtende arealer. Selv et jorde som oppleves helt flatt vil ha en svak helling som gjør at vann demmes opp mot litt høyere terreng eller litt tettere jord i ytterkant av en åker.
Kanal med 1,5 m dybde, sidehelling på 1:1,2 og bunnbredde 30 cm vil ha en dagbredde på 4 m. I tillegg kommer kantsone på 2 m og restriksjon på bruk av sprøytemidler på ytterligere 1 m. Netto arealtap blir da 5 m regnet fra midten av kanalen dersom kanalen legges i eiendoms- eller teiggrense. Den positive dreneringsvirkningen vil variere etter jordart. Vi regner med at en åpen kanal med dybde 1,0 – 1,5 m har dreneringseffekt på 10 meter eller mer avhengig av jordart og helling. Plusseffekten av dette blir bedre vekstforhold inne på åkeren i en bredde på 5 m eller mer bare som følge av senket grunnvannstand. Her er det snakk om å gi noe for å få noe. Man taper produksjonsareal, men vinner avlingsnivå og kvalitet i år med mye nedbør.
Normal drenering
Bruk av større maskiner fører til mer jordpakking og dårligere infiltrasjonsevne i jorda. Dette problemet øker dersom høsting foretas i vassmettet jord. Økt nedbørintensitet utløser behov for drenering på det som tidligere var selvdrenerende jord. På godt drenerende jord legges drensgrøfter med avstand og dybde tilpasset jordsmonnet. Det er viktig å bruke rikelig med filtermateriale eller omfyllingsmasser for å utnytte rørkapasiteten og hindre tilsamming. Grov sagflis, elvegrus eller maskinknust singel 2-4 mm over rørene anbefales. Bruk minimum 15 cm med filtermasser over rørene. Dersom det brukes grovere omfyllingsmasser legges en fiberduk på toppen av disse for å unngå stor inntrenging av finstoff fra grøftefyllet. Unngå å pakke drensrørene inn i fiberduk uansett jordsmonn. Vær forsiktig med bruk av ferdigsydd filter der siltinnholdet i jorda er høyt. Her hersker det stor faglig uenighet. Jeg velger å være forsiktig med å anbefale annet enn rør med kokosfilter der siltinnholdet i jorda er høyt. Dette begrunner jeg i faren for tetting av porene i filteret.
For å sikre mulighet for spyling må drensrørene ende ut i åpen kanal eller kummer det kan spyles fra. Kumlokk kan legges under pløyedypde og kummene kan plassers på linje for å redusere driftsulemper. Kummene måles inn med GPS eller påviser med metalldetektor. Grøftene bør spyles før kumlokk legges på for å få ut finstoff som er kommet inn i rørene ved legging. Alle grøftutløp legges med 6 m rør uten slisser og merkes slik at det er enkelt å finne dem.
Områder med felter eller flekker med organisk jord
Selv i områder med selvdrenerende jord kan man treffe på felter med organisk jord («sorte hull»). Det skyldes ofte tette lag med jernutfelling eller forsenkninger der tette sjikt har ført til myrdannelse. Slike felter i potetåkeren utgjør både et problem ved jordarbeiding, setting og opptak. I tillegg øker faren for sykdom og råte. Her vil omgraving eller fjerning av organisk materiale og tilførsel av mineraljord utenfra være et godt alternativ. Det er viktig å etablere et sjikt med mineraljord med tykkelse på minimum 80 cm over laget med torv. Torvlaget vil utgjøre en sperre for infiltrasjon. I tillegg vil de løsere massene som følger av omgravingen eller tilførsel utenfra fungere som et basseng som vannet strømmer til. Derfor er det viktig med drensgrøfter gjennom slike felter. Dersom jordsmonnet forstyrres til under normal grøftedybde på 1,2 m bør man vente med å legge drensrør til jorda har fått satt seg.
Bølgelandskap der vann samler seg i forsenkninger
Vann følger minste motstands vei og samles gjerne der det alltid har gjort. Der det er klart definerte forsenkninger i terrenget og man årlig opplever problemer med ansamling av vann anbefales tiltak for å lette infiltrasjon til drensgrøft. Matjordlaget legges til side dersom det er behov for å gjennomføre terrengforming for å samle vannet. Alt arbeid gjennomføres med bruk av gravemaskin. Når terrenget er ferdig formet legges drensrør i bunnen av forsenkningen(e) og en fyller opp med singel helt til overflata. Det skal ikke legges matjord på toppen og det etableres en sone på 2 meter med grasdekke på begge sider. Denne sonen må ikke jordarbeides. Man må unngå å «forurense» singelen med matjord. Arealtapet oppveies av større avlinger og mindre fare for råte.
Heving av arealene
Der det er lavereliggende arealer mot vassdrag eller forsenkninger inne på jordet kan terrenget heves dersom man får tilgang på god mineraljord fra tomter eller anleggsområder. Dersom man får tilgang på slike masser er det viktig å få laget en jordflyttingsplan som sikrer at kvaliteten på massene som tilføres er god og at jobben gjøres skikkelig. Man må søke kommunen om tillatelse til dette.
De håpløse arealene
Der grunnvannet står høyt som følge av nærhet til vatn, bekker og elver slik at rotsonen er vassmettet i lengre perioder er det ikke mulig å påvirke grunnvannsnivået uten store og kostbare tiltak. Slike arealer er gjerne også utsatt flom med jevne mellom. Økende nedbørintensitet og restriksjoner mot tiltak i og nær større vassdrag gjør at alternativet blir flytting til høyereliggende områder. Her kan man gå i dialog med kommune og Statsforvalter om finansiering av nødvendige tiltak eller nydyrking.
Behov for bytte av arealer
Til nå har vi bare vært inne på dreneringstiltak. Åpne kanaler, avskjæringsgrøfter, vanlig drenering og fjerning av «sorte hull» vil være aktuelt på de fleste åkrene. Der det er behov for større og mer kostbare løsninger kan alternativet være en byttehandel med grasprodusent. Det vil være en fordel med en sesong med grønnfôr dersom det er foretatt store masseforflytninger slik at man får jevnet ut setninger. Noen sesonger med gras vil være gunstig for jordstruktur og næringsbalansen.
Ellers er det generelt et stort behov for å gjøre noe mer enn å snakke om vekstskifte. En rullering mellom potetproduksjon og gras vil være gunstig for alle parter. Så kan man diskutere om potetbonden har bedre økonomi enn grasbonden til å gjennomføre slike tiltak. Det er vel liten tvil om at mergevinsten ved å ha god drenering er størst for potetprodusenten. I tillegg påvirkes muligheten for å få høstet avlingen etter kraftig regnvær mer med god drenstilstand i åker enn i eng.
