Selv om ingen med sikkerhet kan forutsi været på lang sikt, er klimaforskere enige om at både vær og klima er i endring. Norsk Klimaservicesenter har forsøkt å beskrive endringer i klimaet frem mot år 2100. I rapporten "Klima i Norge 2100" beskrives følgende sannsynlige endringer:

Årstemperatur: Økning på ca. 4,5 ºC, med størst oppvarming om vinteren
Årsnedbør: Økning på ca. 18 prosent
Styrtregnepisoder blir kraftigere og vil forekomme hyppigere
Regnflommene blir større og kommer oftere
Snøsmelteflommene blir færre og mindre
I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år, mens det i høyfjellet kan bli større snømengder i enkelte områder
Det blir færre isbreer og de som er igjen har blitt mye mindre
Havnivået øker med mellom 15 og 55 cm avhengig av lokalitet

For Norge er det særlig to endringer som vil skape utfordringer for samfunnet: endringer i nedbør (med påfølgende overvanns- og flomproblematikk) og havnivåstigning. For landbruket kan økningen i årsnedbør isolert sett være positiv med lengre vekstsesong, men temperaturøkningen vil også gi økt fordamping. Sammen med mindre snøsmelting kan dette føre til tørkeperioder.

Jordbruket har vist stor evne til å tilpasse seg endringer i samfunnet. Det tilpasses raskt føringer og tilskuddsordninger, og de siste tiårs mekanisering vi voldsom tilpasningsevne. Dersom utsiktene til klimaendringer slår til, vil denne tilpasningsevnen være en stor fordel for å opprettholde matproduksjonen.

Utfordringer og tiltak for jordbruket

Økt årsnedbør: Skaper utfordringer for jordbruket. Periodene med oppholdsvær kan bli korte, og regnværet kan komme på ugunstige tidspunkt. Våt jord pakkes lettere enn "lagelig" jord, og i fremtiden kan det bli enda vanskeligere å finne værvinduer til jordarbeiding og innhøsting. Jordpakkingen kan redusere jordas infiltrasjonsevne og dreneringstilstanden forverres.

Drenering: Studier viser en tydelig sammenheng mellom grøfteintensitet, og hvor fort jorda tørker opp. Med økt årsnedbør kan det være behov for tettere drenering enn det som er vanlig i dag. God dreneringstilstand vil være avgjørende for å benytte periodene med oppholdsvær.

Tabell 1: Grøfteavstand (m) etter varierende nedbørsforhold og jordart

Nedbør mm per år	Leirholdig jord	Middels omdanna myr	Morene og siltholdig sand	Lite omdanna jord	Sandjord
< 1000	6-8	8-10	8-12	10-12	Selvdrenrende
1000 - 1500	6-8	6-8	8-10	8-10	10-12
>1500	4-6	4-6	6-8	6-10	8-10

Styrtregnepisoder: Vil føre til økt overflateavrenning, flomvannføring og erosjon. Selv om dreneringstilstanden er god, vil ikke vannet rekke å infiltrere, og det øvre jordlaget vil bli vannmettet. Vannet vil samle seg i forsenkninger eller renne av på jordoverflaten, noe som øker risikoen for erosjon. Vegetasjonssoner, fordrøyninger, og god tilstand på hydrotekniske anlegg vil være avgjørende for å holde erosjonen på et akseptabelt nivå. Bruk av vegetasjon for å redusere jordtapet er normalt effektive tiltak, enten som kantvegetasjon, grasdekte vannveier, stubbåker eller fangvekster.

Eldre bekkelukkinger: Er ofte dimensjonert svakt i forhold til dagens intensive nedbørshendelser. Rørene kan gå fulle, og det blir problem med overvann på dyrkamarka. Slike hendelser kan skape stor erosjon på dyrkamarka og vi har sett mange tilfeller at det gamle bekkeløpet nærmest er blitt gjenskapt. Oppdimensjonering av overvannrør eller suppleringsløp er i mange tilfeller nødvendig. Hydrotekniske anlegg dimensjoneres nå til dagens nedbørsmønster (nedbørsmålinger), og med klimapåslag på 30-50%. Dette gjør forhåpentligvis anleggene som utbedres i dag til mer fremtidsrettede anlegg.

Avskjæringsgrøfter: Har lenge vært ansett som den viktigste grøfta. Med utsikter til mer nedbør vil denne grøfta bli enda viktigere. All nedbør som lander overfor dyrkamarka, bør ledes rundt dyrkamarka og avskjæringsgrøfta er helt avgjørende for at dette ikke belaster dyrkamarkas drenssystemer.

Vannhastighet i bekker og elver: Øker når vannstanden bli større, og risiko for kanterosjon øker. Økt vannføring kan gi erosjonsproblematikk i vannløp hvor dette tidligere ikke har vært et problem. Bruk av vegetasjon for å redusere erosjonsrisiko vil være viktig, og når skaden først oppstår kan det være behov for ulike former erosjonssikring.

Havnivåstigning: Kan skape problemer på lavtliggende dyrkamark langs kysten. På slike arealer må det kanskje vurderes heving av jordoverflata (påkjøring av masser), pumpesystem, eller tilbakeslagsventiler som slipper vannet ut på fjære sjø.

Vedlikehold: Selv med hydrotekniske anlegg i god stand vil det være behov for tilsyn og vedlikehold. Ved utsikter til ruskevær bør det det sjekkes at vannveiene er åpne. Rister har en lei tendens til å tette seg med halm, løv og kvister, og det er liten funksjon i et rør uten inntak.

Grasdekt vannveg steinkjer — Lede: Grasdekte vannveier leder vannet på rett vei, uten at unødvendig løsmasser blir tatt med. FOTO: Atle Horn

Kan slå andre vegen også

Økt nedbør betyr ikke nødvendigvis at det over tid blir med fuktighet i bakken eller større vannføring. I lavlandet i Sør-Norge kan det bli tørke som resultat av økt fordampning, men deler av Nord-Norge kan få tørke når det blir mindre snøsmelting og når den skjer tidligere på året. Utsiktene til flere tørkeperioder kan gjøre det aktuelt for flere å investere i vanningsanlegg. NLR har dyktige hydrotekniske rådgivere spredt rundt om i landet. Ta kontakt med oss om du har behov for gode råd eller planlegging av utbedring av hydrotekniske anlegg og drenering. Vi kan også være behjelpelig med søknader om tilskudd til drenering, og tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL).