God jordstruktur og høyt innhold av organisk materiale gjør at jorda både holder bedre på vann i tørre perioder og kan ta i mot større nedbørsmengder når de kommer. Det fine er at det er de samme tiltakene som reduserer avrenning som også gjør jorda mer motstandsdyktig mot tørke. Helten i denne historien er molda.
Husrom for luft og vann
Planter er helt avhengige av både luft og vann for å utvikle seg. Under tørke mangler plantene vann, mens i vassjuk jord fyller vannet alle luftporene, og røttene får ikke tilgang på oksygen. Ja, selv meitemarken må opp av bakken når det virkelig regner!
Organisk materiale i jorda består av rester etter planter, røtter, dødt jordliv og annet tilført organisk materiale i ulike stadier av nedbrytning. Omtrent halvparten av dette er karbon. Organisk materiale, eller mold, er en av de viktigste faktorene vi kan påvirke for å styrke jordas evne til å holde på vann. Molda fungerer som en svamp, med kjemiske bindeplasser som holder på vann og næringsstoffer, samtidig som den er energikilde for jordlivet.
Det er en positiv sammenheng mellom organisk materiale i jord og plantetilgjengelig vann. Det handler om at organisk materiale fremmer dannelsen av aggregater og dermed bedrer strukturen, med porerom som gjør at vann kan bevege seg lettere i jorda. Sammenhengen vil variere noe avhengig av jordtype og eksisterende nivå av organisk materiale.
Å gjøre luft til svart gull
Når plantene tar opp CO2 gjennom fotosyntesen, går en betydelig del videre til røttene og ut i jorda. Opp mot 30 % av karbonet planten fanger gjennom fotosyntesen fraktes ned i jorda som roteksudater. Disse stoffene danner grunnlaget for mye av det som skjer i rotsona. De er blant annet energikilde for mikroorganismene i jorda, som igjen produserer klebrige forbindelser som binder jordpartikler og bygger aggregater.
Aggregater er små klumper av jordpartikler og organisk materiale som bindes sammen av klebrige stoffer fra planterøtter, bakterier og sopphyfer. Det gir jorda en grynstruktur med god balanse mellom porer og fast materiale — med plass til både vann, luft og røtter. Når aggregatene er stabile, tåler jorda både tørke og styrtregn bedre. Bonus er at den også vil bære bedre og
dermed være laglig raskere.
En helhetlig tilnærming
Det fine med å jobbe med jordhelse er at de samme tiltakene som reduserer avrenning, også gir bedre vannlagring og struktur. Når vi dekker jorda med planter og planterester, hindrer vi den i å tørke ut og sprekke. Når vi reduserer jordarbeiding, bevarer vi aggregatene og molda i toppsjiktet — der vi er mest avhengige av moldas svampeaktive evner. Når vi øker mangfoldet i vekstskiftet og bruker arter med ulike rotsystemer, bedrer vi jordstrukturen i flere jordlag og gir jordbiologien bedre arbeidsvilkår. Dette er nettopp det Karbon Agro-prinsippene bygger på. Karbon Agro, eller Conservation Agricultural som det kalles på engelsk, oppsto på 1970-tallet som respons på tørke og erosjonsproblemer på den sørlige halvkule. Litt forenklet bygger det på tre hovedprinsipper:
1. Minimal eller ingen jordforstyrrelse.
Reduserer avrenning av jord og næringsstoffer. Ved å bearbeide minst mulig, forstyrrer vi i mindre grad mangfoldet over og under bakken, som sopp og meitemark. Redusert jordarbeiding alene øker ikke nødvendigvis innholdet av organisk materiale, men fordeler mer av det organiske materialet høyere opp i jordprofilet. Og det er nettopp i det øverste laget at det har størst betydning for plantevekst, der det holder på vann, næring og bidrar til god struktur.
2. Mangfold i vekstskifte
Ulike vekster gir variasjon i rotsystemer og eksudater, som igjen gir større mangfold i jordlivet og kan bidra til aggregatstruktur over tid. Ved å veksle mellom ulike plantefamilier og arter, reduseres sykdomspress og vi unngår i større grad å oppformere ugras, samtidig som man får god næringsutnyttelse med f.eks belgvekster i rotasjonen. Å dyrke en variasjon av vekster vil også bidra til å fordele risiko knyttet til avlingstap i vanskelige år, da ulike vekster vil kunne respondere på ulikt vis på aktuelle stressfaktorer. Å ha eng eller frøproduksjon som del av vekstskiftet er gunstig for å introdusere flerårige vekster som får tid til å utvikle store rotsystemer. Dette er nyttig for underjordisk biomasseproduksjon, jordliv og mold, og kan bidra til god grynstruktur. Også i eng er det rom for å tenke mangfold — særlig i kortvarige enger er det gode muligheter for å sette sammen artsrike frøblandinger med urter og belgvekster som gjerne også er ekstra smakelige.
3. Kontinuerlig plantedekke
Jorda bør ikke ligge svart, men ha dekke i form av døde eller levende planter størst mulig del av året. Dette beskytter mot erosjon og er en viktig kilde til organisk materiale. Og aller best er det med grønne planter.
I kornproduksjon er det særlig om høsten og tidlig vår at jorda ofte blir liggende bar. Her er fangvekster et effektivt tiltak med levende planter som gjør fotosyntese etter, og eventuelt før, hovedveksten. Levende planter holder jord og struktur på plass med røttene, og liv i jorda ved å pumpe energi i form av sukkerholdige roteksudater ned til jordlivet. Erfaringer viser at vårsådde fangvekster ofte gir høyere potensial for biomasseproduksjon, og dermed organisk materiale, enn høstsådde. Planteantallet har også betydning for biomassemengden. Generelt anbefales det å ha et vekstskifte i fangvekstene på samme måte som i hovedveksten, for å kunne variere planteverntiltak og unngå oppformering av skadegjørere. Ulike fangvekster har også forskjellige rotsystemer og roteksudater, og påvirker jordlivet på ulikt vis.
Ved avslutning av eng har vi erfart at arealer som får beholde levende planter gjennom vinteren og avsluttes om våren har betydelig bedre struktur i påfølgende sesong, enn om samme enga ligger brakk over vinteren.
Bygge stein på stein
Det tar tid å bygge opp mold og struktur, men det er fullt mulig. Vi ser at prinsippene i Karbon Agro har størst effekt når de sees i sammenheng og settes i system. Men endring i system krever ofte tid og krever motivasjon, så her er et par tips til hvor man kan starte:
• Ta inn flerårige vekster som eng eller frøproduksjon i vekstskiftet. Flerårige vekster utvikler store rotsystemer og mye biomasse.
• La mer planterester bli liggende på jordoverflaten – og hvis du selger halmen, be om husdyrgjødsel tilbake!
• Legg om til redusert jordarbeiding der det er mulig
• Øk tilførselen av organisk materiale, for eksempel med husdyrgjødsel eller fangvekster
• Varier vekstskiftet med arter som har ulike rotsystemer
Små justeringer kan gi store effekter over tid. Og husk at det er de samme tiltakene som bygger karbon og mold i jorda, gir oss også bedre drenering og vannlagring — egenskaper som blir stadig viktigere i møte med mer uforutsigbare værmønstre.
