I 2025-26 har vi hatt et prosjekt der vi blant annet har sett nærmere på hva som skjer med næringsinnholdet i talle når man komposterer den, og hva som skjer når man lar den ligge over vinteren. Resultatene viser at vi taper en del nitrogen, men at fosforinnholdet holder seg ganske stabilt. Det nye gjødselregelverket gjør at dette er enda viktigere å ta hensyn til i gjødselplanleggingen.
I dette prosjektet tok vi ut prøver av fersk talle, enten rett fra fjøset eller fra haugen like etter den var tatt ut. Deretter tok vi ut en prøve på høsten når komposteringsprosessen var avsluttet og komposten var blitt kald. I tillegg tok vi ut prøve av overvintret kompost for å se hvordan næringsinnholdet endret seg fram til komposten skulle spres på våren. Dette gjorde vi hos tre forskjellige gårdbrukere. Vi har dermed tre sammenlignbare analyser av omtrent samme kompost, slik at vi kan si noe om hvordan komposteringsprosessen og overlagringen til våren påvirker næringsinnholdet i den enkelte kompostranke.
I tabell 1 er resultatene fra kompost-prøvene presentert i gram eller milligram eller % av tørrstoff (TS). Det er presentert resultater for hvert enkelt prøve vi tok ut i årets prosjekt, samt et gjennomsnitt for tidligere års prosjekter (se link til rapport nederst i artikkel).
Nitrogen
I løpet av komposteringsprosessen skjer det et vesentlig tap av nitrogen, både gjennom utvasking og til luft som ammoniakk-gass. I kompostprøvene tatt ut i 2025 i vårt prosjekt ser vi at ammonium-innholdet er 80-90% lavere etter kompostering, sammenlignet med den ferske tallen. Det er riktignok snakk om svært små mengder nitrogen, i absolutte tall er det snakk om en reduksjon fra 1,4 til 0,2 kg ammonium-N per tonn kompost (se tabell 2). Innholdet av total-nitrogen er mellom 20-50 % lavere i komposterte prøver, sammenlignet med ferske. Disse trendene bekreftes også av prøver tatt ut i de to forrige kompostprosjektene.
I dette prosjektet tok vi også ut tre prøver av overvintret kompost. For to av tre prøver går innholdet av mineralsk nitrogen (ammonium og nitrat) ned, den tredje prøven er av fjorårets overvintrede kompost og kan dermed tenkes å avvike av den grunn. Det er forventet at det skjer et visst tap av særlig mineralsk nitrogen over vinteren. Men det er litt overraskende at total-N går opp etter vinteren i to av tre prøver, det kan skyldes at noe av det mineralske nitrogenet blir bundet inn i organiske nitrogenforbindelser, eller det kan skyldes tilfeldigheter eller at prøvene ikke er helt representative. Det er utfordrende å ta ut en representativ prøve av kompost, da det ikke er en helt homogen masse. Dette er sannsynligvis en viktig feilkilde og gjør at en ikke bør tillegge enkeltprøver for stor tyngde. I gjennomsnittstallene for fersk og kompostert er det tall fra både dette og tidligere prosjekter og hhv.6 og 14 prøver totalt for fersk og kompostert, men vi har dessverre kun de tre prøvene fra årets prosjekt av overvintret kompost. Siden en normalt sprer komposten på våren året etter at den er produsert anbefaler vi derfor at man tar ut analysen på våren, for å få mest mulig riktig inntrykk av næringsinnholdet i komposten man skal spre.
I tabell 2 har vi regnet om tallene til kilo per tonn kompost, det er disse tallene en forholder seg til ved gjødselplanlegging. Ulempen med å regne om tallene til kg per tonn kompost er at disse tallene påvirkes mye av tørrstoffinnholdet, som i våre prøver varierte fra 17-48 %. Det er heller ikke sikkert at tørrstoff-innholdet er det samme når man sprer komposten, f.eks hvis det har kommet mye regn eller om det har vært en lang varm og tørr periode.
I gjennomsnitt inneholder de tre analysene av ferske talle 6,7 kg total-N per tonn talle og 1,4 kg/t ammonium. Tilsvarende gjennomsnitt for kompostert talle er 4,5 kg/t total N og 0,2 kg/t ammonium. Disse tallene stemmer også godt overens med tall fra tidligere prosjekter. Det er tydelig at kompostert storfetalle inneholder relativt lite total-nitrogen og svært lite lettløselig mineralsk nitrogen. Normalt spres det mellom 0,5 og 1,5 tonn per dekar, det vil si at det spres svært små mengder lettløselig nitrogen (0,1-0,3 kg ammonium-N/daa) og det er dermed liten risiko for avrenning av nitrogen til vassdrag. Siden det er noe mer lettløselig nitrogen i den ferske tallen er det viktig å anlegge komposteringsplassen et sted der eventuell avrenning fra denne ikke havner direkte i et vassdrag.
I områder som er omfattet av nitratdirektivet, som er størsteparten av Østlandet er det maksimalt tillatt å spre 17 kg/daa total-N fra husdyrgjødsel. For å få RMP-tilskudd for spredning av kompost må man begrense seg til å spre 0,5-1,5 t/daa med kompost. Basert på gjennomsnittstallene fra analysene i dette prosjektet vil disse mengdene gi 2,2 – 9,3 kg total-N/daa.
Fosfor
For fosfor ser vi ikke den samme tendensen som for nitrogen, total-fosforinnholdet holder seg relativt likt gjennom både kompostering og overvintring, både når vi kun ser på analysene fra 2025 og når vi inkluderer analysene fra 2023 og 2024. (se tabell 1). I tabell 2 er det regnet om til total-fosfor per tonn talle/kompost, det ligger på rundt 1-1,8 kg P/ tonn i de fleste prøvene.
Som mål på plantetilgjengelig fosfor har man tidligere brukt P-Al, dette er også brukt i analysene fra 2023 og 2024. I 2025 valgte vi å analysere for fosfor med Olsen P metoden fordi den var blitt presentert for oss som et bedre mål på plantetilgjengelig fosfor i organisk gjødsel enn P-Al. Vi benyttet fosforkalkulatoren til NIBIO (Beregn plantetilgjengelig fosfor i organisk gjødsel ), for å finne et anslag på plantetilgjengelig fosfor. Tallene fra kalkulatoren er oppgitt i % av varen og rundes av ved hver hele 0,1-0,2 %. Dette tilsvarer 1-2 kg plantetilgjengelig fosfor per tonn av kompostert storfetalle. Dette stemmer godt overens med tallene for total-fosfor og tilsier at mesteparten av fosforet i både fersk og kompostert talle er plantetilgjengelig. Siden dette er en dyr analyse som foreløpig ikke er tilgjengelig hos alle laboratorier ser det derfor ut til at vi kan bruke total-fosfor som et greit mål for plantetilgjengelig fosfor i talle og kompost inntil videre.
For å få RMP-tilskudd for spredning av kompost må man, som nevnt, spre 0,5-1,5 t/daa med kompost. Basert på gjennomsnittstallene fra analysene i dette prosjektet vil disse mengdene gi 0,5-2,7 kg P/daa. I perioden 2027-2029 er fosforgrensen for husdyrgjødsel og mineralgjødsel 2,8 kg P/daa.
Regelverk
Bruk av kompost omfattes av den nye gjødselbruksforskriften på lik linje med annen husdyrgjødsel. Det vil si at det er de samme begrensningene på spredetidspunkt og mengde nitrogen og fosfor som kan tilføres. For å motta RMP-tilskudd gjelder i tillegg et knippe vilkår (veileder-rmp-20262.pdf s.46).
Mengden fosfor og nitrogen som produseres i husdyrgjødsla på en gård skal beregnes utfra antall og type dyr, samt korrigeres for beitetid mm. Etter en gjødselplanleggingssesong med dette regelverket ser vi, særlig på gårder med talle, at det er vanskelig å få disse utregningene til å bli riktige.
Noe det er flere årsaker til, blant annet:
- For løsninger der dyrene kan gå ut og inn selv er det utfordrende å vite hvor mye av husdyrgjødsla som faktisk havner inne i fjøset.
- Det vanskelig å anslå hvor mange tonn strø og vann (regn) som er tilført i komposten.
- I tillegg skjer det et visst tap av næring i løpet av komposteringsprosessen, samt at selve mengden kompost blir mindre som følge av nedbrytningsprosessene.
- Det er vanskelig å vite total-mengde kompost i tonn som man har, da det lagres ute i en haug og både tetthet og tørrstoffinnhold vil variere mye.
- Om man ikke har veie-celler på tørrgjødselvogna er det også utfordrende å vite akkurat hvor mange tonn man sprer per dekar.
Det blir med andre ord en ligning med for mange ukjente eller usikre tall, slik at de utregnede tallene vi sitter igjen med er svært usikre. Siden det er såpass vanskelig å regne seg fram til næringsinnholdet i talle og kompost anbefaler vi å ta ut analyse. Landbruksdirektoratet har åpnet for at denne analysen kan brukes i gjødselplanleggingen istedenfor de utregnede tallene. Men en må allikevel ikke overskride de gitte N og P-grensene basert på de utregnede tallene.
Om man sprer komposten på våren er det, som nevnt, mest hensiktsmessig å ta ut en analyse på våren, da det skjer en del med næringsinnholdet over vinteren. Om man har et relativt likt driftsopplegg og innhold i komposten, vil man kunne bruke denne analysen i årene framover også. Om man ikke har veieceller på tørrgjødselvogna kan man finne den faktiske egenvekta til komposten ved å fylle kompost i en 10 l bøtte og veie den. Ta gjerne flere test-veiinger fra flere steder i komposten for å få et representativt tall. Dette kan også være nyttig å gjøre når man tar ut prøven, slik at man har et referansepunkt. Fordi TS % kan endre seg en del fra prøvetakingstidspunkt til spredetidspunktet kan det være lurt å gjøre en liten korreksjon knyttet til dette ved spredning.
Om man ønsker å motta råvarer til komposten sin fra andre gårder, f.eks fôrrester eller husdyrgjødsel må man også forholde seg til regelverket for animaliebiprodukter. Dette gjorde at en tidligere ikke fikk RMP-tilskudd om det var brukt råvarer fra andre gårder. I 2026 endret Mattilsynet tolkningen sin av dette regelverket slik at dette nå er tillatt å motta råvarer fra andre gårder og en får også RMP-tilskudd når man lager kompost med råvarer fra andre, i alle fall i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Men komposten må spres på eget areal. Kunngjøringen kan leses her: Gårdssamarbeid om kompostering er igjen tillatt | Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
Det er også viktig å huske å dokumentere hvilke råvarer en får inn, og er det husdyrgjødsel må det dokumenteres etter reglene i gjødselbruksforskriften.
Vi har tidligere hatt to prosjekter som har omhandlet kompostering i praksis og næringsinnhold i kompost. Artiklene fra disse prosjektene kan leses her:
- RMP-tilskudd for bruk av kompost! Men hva… | Norsk Landbruksrådgiving
- Næringsinnhold i kompost | Norsk Landbruksrådgiving
I tillegg er det skrevet flere andre gode artikler om kompost: Kunnskap | Norsk Landbruksrådgiving
- Vil særlig trekke fram denne: Kvalitetskompostering på gardsnivå for… | Norsk Landbruksrådgiving
