Finn ditt dekningsbidrag i korndyrkinga

I et godt vekstskifte i korn bør også proteinvekster trekkes inn. Da er gode dekningsbidragskalkyler viktig for å kunne se på hvordan avling og pris slår ut. DB sier lite om risikoen i de ulike vekstene. Vi skal her gå gjennom hvilke faktorer som er med på å avgjøre lønnsomhet og hva en bør tenke på for et godt vekstskifte.

Inntektspostene

Avling og prisen en oppnår for dette av er desidert den viktigste posten. Når det gjelder pris, blir det i jordbruksoppgjøret avtalt en målpris. Dette er en gjennomspris på kornet som blir levert på høsten og det som kommer etter jul. Så selve målprisen er prisen en oppnår en gang i november og utpå våren. Prisvariasjonen mellom høst og vår er nå på ca. 30 øre/kg. For å kunne lagre kornet til etter jul må en ha et anlegg for tørking og lagring av korn. Dette har en betydelig kostnad som skal dekkes av disse 30 ørene.

På proteinvekstene er det flat pris gjennom sesongen og derfor ikke lønnsomt å lagre. For å få et riktig bilde av lønnsomhet mellom korn og proteinvekster bør derfor noteringspris høst brukes på korn, selv om en har eget anlegg for tørking og lagring. Hvor kornet leveres utgjør også en stor forskjell på pris. Ved kystanlegg er noteringspris som gjelder. Jo lengre unna disse anleggene en kommer synker prisen som et resultat av økte fraktkostnader til der kornet skal brukes i kraftfôrindustrien. For bygg kan dette utgjøre opptil 23 øre per kilo, men de fleste lokale anleggene ligger trekket på rundt 10 til 15 øre/kg. Den enkelte bonde må vurdere selv om en ønsker å kjøre det selv til lokalt anlegg, eller å få det på lastebil til kystanlegg. I sesong blir det aller meste kjørt til lokalt anlegg.

Areal og kulturlandskapstilskuddet utgjør etter hvert en viktig del av inntektene i korn. Kulturlandskapstilskuddet utgjør nå 300 kr/daa. Tilskuddet for korn avgjøres av hvilken sone en er i (se tabell). Relativt nytt er ekstra tilskudd for hvetedyrking som nå er på 165 kr/daa (uavhengig om det er mat eller fôr). Olje -og proteinvekster har også fått et ekstra tilskudd på 265 kr/daa. Disse tilskuddene gjør at lønnsomhet i produksjon av disse vekstene har bedret seg mye siste to år.

Tabell 1: Areal- og kulturlandskapstilskudd for korn og tilleggstilskudd for hvete, olje- og proteinvekster i ulike soner.

Varierende kornpris

På inntektssiden er også tilskuddet på RMP (Regionalt miljøprogram). Det er stor forskjell i hvilken grad den enkelte utnytter dette. Miljøkravene mange fylker nå har, gjør at en må ha arealer i stubb. Man må søke om tilskuddet for å få dekket ulempene det kan være med å ha arealer i stubb. Det er viktig å utnytte de ulike ordningene som finnes i dette programmet og tilpasse det til erosjonsrisiko og drifta på gården. Den endelige kornprisen vil avgjøres av ulike kvalitetsparamtere. Vannprosent ved levering er for mange det største trekket.

De ulike artenes mulighet for å kunne treske tørt korn, varierer. Bygg og havre er ofte tidlig modent, og tørker rasker opp etter regnvær enn hvete. Særlig vårhvete kan en forvente høyere tørkekostnader fordi den er seinere, tørker seinere opp og mange ønsker å treske den tidlig for å sikre godt falltall. Andre trekk er omsetningsavgiften som i år er på 5,5 øre/kg. Vi har også ulike kvalitetsparametere som hektolitervekt, mat- eller fôrhvete, proteininnhold, DON, renhet og værskade som gir justering på prisen. Men disse varierer i stor grad fra år til år. Når en skal planlegge i et dekningsbidrag, må en bruke hva en forventer og et gjennomsnitt.

Kornprisen kan også variere ut fra hva du klarer å forhandle deg til i forhold til leverings- og kvantumsbonuser som de ulike kornkjøperne har.

Tabell 2: Dekningsbidrag for vårhvete

Kostnader

Gjødselkostnaden avgjøres selvfølgelig av prisen og innkjøpstidspunkt, men jordas næringstilstand og forventet avling avgjør også behovet for mengde og type. De aller fleste år er det god lønnsomhet i å kjøpe gjødsel tidlig på høsten. Påslaget på gjødsla utover mot våren øker mer enn kostnaden til renter for bundet/ lånt kapital. Men gjødsel er en verdensmarkedsvare og blir påvirket av det som skjer rundt i den store verden.

Såfrøkostnaden varierer relativt mye om en velger korn, åkerbønner eller vårraps pga. såmengde. Å bestille såkorn tidlig er gunstig for å få lav pris i forhold termintillegg. Tidlig bestilling gir også større utvalg av arter og sorter.

Plantevernkostnadene variere også mye med arts- og sortsvalg. Ugrassituasjonen på enkelte skifte eller gård kan også variere mye. Her vil gradienten av ugraskampen spille inn på kostnadene, der ugraskamp mot vanskelig og resistent ugras, rotugras, floghavre og hønsehirse er mer kostbart. Glyfosatsprøyting trengs særlig i forbindelse med redusert jordarbeiding, men også for å sannere kveke. Annet plantevern som soppmidler, innsektsmidler og stråforkorting må legges inn i forhold avlingsnivå, arts- og sortvalg, jordarbeiding og det enkeltes års utfordringer med vær. Her legges det normalt inn ett gjennomsnitt forventet forbruk over år.

Kalking legges inn som en årlig kostnad i ei DB-kalkyle selv om det gjøres med flere års mellomrom. Det skjer en forsuring av jorda årlig. Jordprøver burde også vært med som en variabel kostnad selv om en også her bare må ta det hvert 8. år. Men ta det gjerne oftere.

Tørke- og fraktkostnader bruker jeg å ta med som variable kostnader, men dette avhenger om du kjøper tjenesten eller gjør det selv. De variable kostnadene ved å tørke selv ligger på 40 til 50 % av tørketrekket hos kornkjøperne, men varier mye i
forhold til type tørke og varmekilde. Tørker du kornet selv, kommer det som faste kostnader i form av strøm og energikostnad. Huset har i tillegg forsikring, avskrivninger og vedlikehold.

Kjører en kornet med egen traktor og tilhenger kommer det også som faste kostnader. En skal vurdere nøye hvor langt en skal kjøre med traktor før det blir mer lønnsomt med lastebil. Ofte dekker variasjonen fra kystpris til lokalt anlegg nesten kostnaden med å få det til direkte til kystanlegg.

Maskinkostnader – DB2

Erfaringer fra flere grupperåd på korn viser at det er veldig store variasjoner i maskinkostnader. Vi bruker et regneark der en legger inn forventet salgsverdi på maskinparken som brukes i kornproduksjon. Vi gjør fratrekk om det er samarbeidsmaskin og legger inn en prosent for hvor stor andel av traktorbruken som er på eget kornareal en driver. Dette gir et bilde på hvor mye kapital som er bundet per dekar kornareal.

Videre beregnes en rentekostnad for bundet kapital og kostnader for vedlikehold, diesel, forsikring og garasjeplass. For de som leier inn mye tjenester i kornproduksjon legges også dette inn. Til slutt kommer eget arbeid både med vedlikehold av maskiner og arbeid på jordet. Da kommer vi frem til totale maskinkostnader som da egentlig kan sammenlignes med leiekjøringspriser.

Tar en leiekjøringsprisene fra Bedre gårdsdrift og legger inn gjennomsnittpris og alle arbeidsoperasjoner en kan forvente ved konvensjonell korndrift med plog, havner en på 720 kr/daa. Med redusert jordarbeiding ca. 100 kr/daa lavere. Det er mange i disse gruppene som har ligget betydelig høyere. Denne merkostnaden for store maskinkostnader kan utgjøre opptil 200 kg/daa i avling.

Derfor er konklusjonen for god lønnsomhet i kornproduksjonen viktigheten av å ta gode avlinger og holde maskinkostnader på akseptabelt nivå. Leiekjøringsprisene er en god pekepinn.