Fra idé til ferdig bygg – og videre...

Som rådgivere ser vi noen gjengangere som særpreger bruksutbygginger der resultatet ikke har stått i samsvar med forventningene. Det starter helst med at gardbrukeren selv har fundert over lenger tid på prosjektet uten å involvere øvrig familie. Når gardbrukeren så har ting klart i eget hode og er klar til å gå videre, er resten av familien et annet sted i tankeprosessen. Deretter blir den økonomiske planlegginga forsert, en driftsplan blir laget og søknad sendt inn, kanskje uten å ha latt forutsetninger og konsekvenser modne i eget hode. I tillegg blir ofte oppmerksomheten rettet mot byggplanlegging og tekniske løsninger for tidlig i prosessen, slik at det ikke blir nok rom til å arbeide med økonomiske og familiære konsekvenser av en utbygging. Med andre ord, mangel på struktur og planlegging gir unødvendig dårlig resultat.

Sett retningsvalget i system med NLR Veivalg

I forkant av en utbygging foregår det alltid det vi kaller en veivalgsprosess. Den kan bestå av egne tanker og funderinger, eller løse samtaler med de rundt deg. Det er her ideene oppstår, ja selve det tankemessige grunnlaget for en satsing. Denne fasen er viktig for å kjenne på egne ideer og ambisjoner – hva vil jeg og min familie? Men den er ikke egnet til å sortere, sette ulike hensyn og prioriteringer opp mot hverandre. For i eget hode har alt en tendens til å gå opp, selv om det ikke gjør det i virkeligheten. Derfor behøves en strukturert veivalgsprosess der man ved hjelp av en utenforstående får bistand til å formulere og definere hva en utbygging vil bety, med utgangspunkt i ønsker og ressurser på garden. En rådgiver vil også utfordre og belyse problemstillinger som kanskje ikke familien har tenkt på selv. Hva betyr en utbygging for ferie og fritid? Hva blir konsekvensen for partners yrkeskarriere om en blir mer opptatt med gardsdrifta? Er dette rett driftsform for oss, med våre og brukets forutsetninger? NLRs rådgivere har erfaring og verktøy for å bidra med dette, i konseptet vi har kalt NLR Veivalg. Med andre ord, du må sette av tid til både den uformelle idefasen og en strukturert veivalgs-
prosess.

Trinn 2: Driftsplan

Nå er tida kommet for å få tallene på bordet. Vanlig framgangsmåte da er å lage en driftsplan som skal vise de økonomiske konsekvensene av en utbygging. En driftsplan er et budsjett for de neste seks årene, basert på forventede inntekter og kostnader. Driftsplana skal vise hva du kan tjene på drifta, hvor store lånekostnader du vil få, familiens totaløkonomi. Kort sagt en oversikt over hvordan økonomien vil bli de neste seks årene. Men det er to svært viktige aspekter ved driftsplana som du som gardbruker må være bevisst på. En driftsplan er basert på en rekke forutsetninger, og hvis disse ikke stemmer vil heller ikke driftsplana stemme. Et eksempel kan være at prisen på innsatsfaktorer som diesel, gjødsel og strøm utvikler seg annerledes enn tenkt. Den voldsomme kostnadsveksten i 2020-2021 er et slikt tilfelle. Markedet for det produktet du skal levere kan også endre seg, ved overproduksjon kan avregningsprisen bli satt ned og omsetningsavgifta satt opp. Renteutviklinga er et annet eksempel.

Det som er omtalt over er eksterne forhold, som du ikke rår over. Men også det som i utgangspunktet er innenfor ditt herredømme kan utvikle seg annerledes enn tenkt. For driftsplana må nødvendigvis være basert på en rekke antagelser om avlingsnivå, ytelsesnivå og ikke minst produsert volum. For at driftsplana likevel skal bli et godt verktøy for deg som skal investere er det noen grep du kan ta.

Involver deg i den økonomiske styringa

Noen ganger kan det være fristende å involvere seg mer i bygningsplanlegginga enn i den økonomiske planlegginga. Alle driftsplanleggere har opplevd å få henvendelser fra en gårdbruker som ønsker driftsplan «fordi banken krever det», og som gjerne ser at driftsplana kan utarbeides så raskt som mulig. Noen av oss har også opplevd at et uferdig førsteutkast til driftsplan har blitt videresendt til banken uten at gårdbrukeren selv har åpnet dokumentet. Dette er åpenbart risikosport, der den som skal hefte ved et millionlån ikke setter seg inn i det økonomiske grunnlaget for utbygginga. Det er viktig at den som skal investere tar eierskap også i den økonomiske delen av prosjektet – det handler om din og familiens økonomi i en årrekke framover, og også om livskvalitet og utviklingsmuligheter på bruket.

Som kunde må du gjerne utfordre rådgiveren din som bistår i driftsplanlegginga. Det er kanskje første gang du får laget en driftsplan, og du er ikke dum fordi du stiller spørsmål. Tvert imot, den som spør og søker kunnskap er proff og tar ansvar for egen virksomhet. Et viktig aspekt er å drøfte grundig forutsetningene som ligger i plana som du som bonde skal innfri; avlingsnivå, melkeytelse, avvendte pr årspurke mm. Hva slags resultater har du i dag? Hvis dere blir enig om å legge inn bedre prestasjoner i form av bedre produksjonsresultater enn det som er i dag, da må det være en begrunnelse for dette, gjerne en konkret og realistisk plan. Om du ikke behersker produksjonen fullt ut i dag, blir det ikke nødvendigvis enklere når driftsomfanget (og presset) øker.

Tid for å ta en beslutning

Når strategien og økonomien er avklart så godt det lar seg gjøre, er tida kommet for å ta en avgjørelse. Dette er kanskje den mest krevende øvelsen, fordi på dette tidspunktet er kanskje allerede en parallell prosess med byggplanlegger og fjøsleverandør igangsatt, og du som beslutningstaker har i eget hode allerede bestemt deg for at dette skal bli en realitet. Det kan være en fornuftig øvelse å være tydelig overfor både deg selv og omgivelsene at en endelig investeringsbeslutning ikke skal tas før veivalg og driftsplan er avklart. Særlig viktig er det å drøfte forhold rundt arbeidsforbruk og levestandard sammen med familien. Når du er i bobla kan realisering av et fjøs eller annen stor investering på garden framstå som nærmest et mål i seg selv, og en mister litt ut av syne andre hensyn. Økt arbeidsmengde kombinert med strammere privatøkonomi er lite stimulerende på arbeidsgleden og livskvaliteten.

Etter utbygging

Ofte blir driftsplana og kontakt med økonomirådgiver lagt litt til side når spaden er satt i jord, driftsplanlegginga oppleves som et tilbakelagt stadium. Men det er lurt å ta en revidering av driftsplan første gang rundt byggelånskonvertering. Da vet du hva faktisk kostnad ble, og kanskje er det andre faktorer som har endret seg. Dette kan gjerne skje i forbindelse med et felles møte med deg som gardbruker, økonomirådgiver, regnskapsfører og bankforbindelse. Da får en gjort opp status før du skal over i løpende drift, og det er etablert en plattform for videre kontakt. For behovet for økonomisk planlegging og styring slutter ikke når fjøset tas i bruk, det er nå arbeidet ditt begynner. Etter 1-2 år kan det med fordel tas en ny gjennomgang med revidering av driftsplana. Da har du erfaring med praktisk drift i ny driftsbygning, og ser hvilke korrigeringer som behøves. Også i dette trinnet er det lurt å involvere regnskapsfører og bank, i tillegg til økonomirådgiveren.

NLR loser deg gjennom prosessen

Å få på plass den strukturen som er nevnt over vil NLR-rådgiveren bidra med, hvis du er villig. I NLR
kobler vi også på byggrådgiver, produksjonsrådgiver og andre etter behov. Men om NLR kan være los, er det likevel du som er skipper. Ta eierskap, still spørsmål og utfordre, og våg å ta plass i prosessen selv om du ikke har gjort det før og alle andre er erfarne. For det er ditt prosjekt og din framtid.