Vi får daglig spørsmål om droner og dronebruk i landbruket fra dere. Her er derfor et lite innblikk i noe av det vi bruker og tester ut kameradroner til (vi bruker her droner med RGB- og multispektralt kamera).
Rask teknologisk utvikling
Utviklinga går rasende fort. Det er derfor til dels vanskelig å henge med i svingene. Tiden der presisjonslandbruk var å få traktoren til å styre seg selv, er over for lengst. Presisjonslandbruk går mer over til agronomisk oversikt, stedsspesifikk informasjon og behandling. Vi som bønder og rådgivere skal samle trådene for å bruke all informasjonen og alle mulighetene vi har best mulig. Dette er en stadig mer krevende øvelse. Brukt riktig kan det øke avling og kvalitet, redusere bruken av innsatsfaktorer og øke dekningsbidraget. Brukt feil spiser økte kostnader opp hele kaka. Og vel så det!
Flere steder har skydekke i år redusert muligheten for å bruke AtFarm og CropSat til å lage tildelingsfiler for variabel gjødsling. Når bildene er for gamle, må vi være litt mer skeptiske til satellittbildene. Dere kjenner jorda deres best, og variabel gjødsling fungerer best når man overstyrer tildelingsfila fordi det er et blauthull eller en stiv leirkul som gir dårligere avlingspotensiale – det er ikke alltid slike ting fanges opp.
Bruke egne dronebilder
For dere som ikke har fått ut satellittkart som dere ønsker, så har NIBIO i flere år jobbet iherdig for å lage en plattform for opplasting og bearbeiding av dronebilder, der resultatet blant annet er tildelingsfiler for variabel gjødsling. Denne tester vi ut i år hos en del pilotbønder, og erfaringene så langt er at dette fungerer, både i korn og i gras. Navnet er Presis, og dette er en plattform man vil finne i Gårdskart.
Eksempler på resultater er vist i de to øverste bildene. Dette er et biomassekart i en eng før førsteslåtten og en tildelingsfil for variabel gjødsling i gras. Videre er det her mulighet for å se på proteininnhold i gras, N-opptak og variabel gjødsling i korn og kartlegging av rotugras i moden kornåker. Det er utrolig artig at NIBIO har utviklet dette basert på norske forsøk – det betyr at vi får en anbefaling basert på norske forhold og at vi har litt bedre kontroll og eierskap til all dataen, i stedet for å legge igjen denne i utlandet
Ugraskamp med drone
Noe annet vi jobber med å teste ut med drone, er deteksjon av ugras. Dette er et litt lengre lerret å bleke, men vi har testet det, og det fungerer i utlandet. Prinsippet er ganske likt som med variabel gjødsling, men man har kun åpning og stenging av seksjoner på sprøyta og en fast mengde å forholde seg til. Misforstå meg rett, det er faktisk mer krevende enn variabel gjødsling, men fullt mulig.
Vi hadde en test på Jønsberg sammen med Eik Maskin og Amazone, der vi punktsprøytet høymole i en åker og sparte 90 % væskemengde. Det er ganske imponerende. Hvor bra det fungerer kommer dog an på sprøyta, og den bør være av det litt mer avanserte slaget, så den klarer å opprettholde rett trykk. Det fungerer også fint med 3 meter seksjoner, men da blir besparelsen (av væske, ikke kroner), noe lavere. Stadig flere bestiller nye sprøyter med dysestyring og også pulserende dyser, og dette er jo egentlig som skapt for punktsprøyting.
Kostnadene ved dette er jo ikke akkurat ubetydelig, og ved en normal ugrassprøyting i korn eller gras vil vi nok slite med å regne dette hjem. Har man dog mindre områder med rotugras, høymole i eng, og spesielt radkulturer, vil det være langt mer interessant. Foreløpig er vi på uttestingsstadiet i dette, men det gir en liten forsmak på hva som kommer.
Billig kan være bra
Til sist vil jeg nevne at selv den billigste kameradrona kan være til uvurderlig hjelp. Bare det å få et annet syn på åkeren kan være veldig verdifullt. Dere har sikkert gjort det når dere har vært ute og reist; sett ut flyvinduet og fått øye på noe i en åker – ovenfra. Med drona kan man mye lettere finne problemområder, problemer med grøfter og andre systematiske problemer, lyse flekker i åkeren og så videre. Dette er vanskelig å se fra bakken eller satellittbilder på samme måte. Mitt tips til dere er derfor; vurder å teste en drone og se hva teknologien har å by på. Er dere interessert i teknologien og vil lære mer, ta kontakt med din nærmeste presisjonsrådgiver – de kan blant annet mye om droner.
