Høstraps – tiltak om høsten

Hvilken sort du velger bør i stor grad styres av overvintringsevnen. Avling bør være underordna – ingen overvintring, ingen avling. Vi har foreløpig begrensa utprøving av sortenes overvintringsevne i Norge, men vi leser med stor interesse resultatene fra Sverige. Slik det framkommer har sortene med over 90 % vinterherdighet navnet sitt over den oransje linja. Flere av disse sortene er tilgjengelig denne sesongen.

Gjødsling av høstraps

I sortsforsøka våre har vi i tillegg til ulike sorter prøvd ut to forskjellige gjødseltyper - Yara Mila Raps og 18-3-15. Forsøka har ikke vist at det er noen forskjell i planteutvikling og overvintring for disse to. I tillegg til N-P-K er det viktig for overvintringa at det tilføres nok svovel og bor. Det vil si at når det gjødsles med husdyrgjødsel eller biogjødsel kan tilgangen på svovel bli i minste laget. Svovel kan tilføres med andre kilder, f.eks kaliumsulfat, patentkali, kieseritt, eller polysulphat. Behovet kan dekkes ved å tilføre f.eks 7 kg Kieseritt eller Polysulphat/daa.

Anbefalt N-gjødsling om høsten har som utgangspunkt vært 6 kg N/daa. Det betyr ikke at man uansett skal bruke 6 kg N, og mer er ikke alltid bedre. Det er viktig å ta høyde for mineraliseringa fra jorda, hvor godt har forrige vekst utnytta tildelt næring, er det mye organisk materiale som skal brytes ned osv. Hvis det er forventa høy mineralisering (f. eks på grunn av bruk av husdyrgjødsel/biorest tidligere år) bør tilført mengde nitrogen ved såing reduseres. Erfaringer fra Sverige tilsier også at etter oppspiring kan man eventuelt vurdere behovet for en tilleggsgjødsling. Det bør dog ikke skje for nærme innvintring.

Ved direktesåing i eng kan det være fornuftig å øke mengde noe, 1-2 kg over anbefalt mengde, da enga vil binde til seg næring i starten. Ved tidlig såing forventer vi høstrapsplanter med stort rotsystem som har potensiale til å utnytte tilgjengelig næring i et større jordvolum. Det vil derfor ikke være aktuelt å gjødsle kraftigere på grunn av tidlig såing, om heller motsatt.

I tabellen under har vi lagt inn hva YaraMila Raps inneholder når det gis 6 kg N/daa. Yara Mila Raps skal være tilgjengelig for denne sesongen. Alternativer som 18-3-15 og 17-5-13 er også aktuelle. Disse inneholder noe mindre bor enn Yara Mila Raps. For å få tilsvarende mengde bor ved bruk av 18-3-15 må det evt tilføres noe mere bor med f.eks Solubor eller Fertibor. 0,3 kg Solubor/daa løst opp i 30-40 l vann kan sprøytes ut, gjerne etter såing før oppspiring. Fertibor (Borax) er et annet alternativ som kan spres ut som granulat eller løses i vann og sprøytes ut, bruk 0,4 kg/daa. Vi har dog ingen forsøk som tilsier at det er avgjørende.

Såing av høstraps

Vekstdøgna i august er dyrebare for utviklinga av høstrapsplantene. Vi ser dog at vi med god margin har klart å oppnå tilstrekkelig med døgngrader i de kystnære strøka på høsten sjøl om høstrapsen er sådd midt i august. I disse områdene ser det med andre ord ut som vi ikke har det like travelt med å få sådd i starten av august som vi har trodd. Dette er dog ikke utprøvd i forsøk, og vi vil anbefale å så høstrapsen når arealet er klart. Ved tidlig såing bør såmengden ned, i tillegg til at mengden sees i fht det partiet med såvare man får. Plantene vil kunne bli veldig kraftige ved tidlig såing, og det er derfor viktig at de ikke blir stående for tett. Konkurranse om plassen fører til at rapsen lettere strekker på vekstpunktet om høsten, og der av er mer utsatt for å utvintre. Ved tidlig såing bør man velge en sort som er litt tregere i veksten.

Såmengden bør også justeres med hensyn på radavstand. Aktuell såmengde ved 12,5 cm radavstand er om lag 230-250 g/daa (40-50 pl/kvm). Ved såing med 50 cm radavstand bør såmengden noe lavere for at plantene ikke skal stå for tett i såraden – ca 200 g/daa (35-40 pl/kvm). Helt i starten av august bør laveste planteantall benyttes.

Fra tidligere sesonger har vi ulike erfaringer med forskjellige etableringsmetoder. Konvensjonell jordarbeiding med pløying + harving/slodding er nok det sikreste, men vil fort koste deg mange døgngrader og økt dieselforbruk som man i motsatt fall vinner med direktesåing eller redusert jordarbeiding. Fra forsøket med jordarbeiding og såmaskiner i Vestfold ser vi at man lykkes like godt med etableringa av rapsen ved kun harving som pløying+harving. Etablering med direktesåing ser vi også kan lykkes, men er nok noe mere usikkert. Særlig der det er tørt og hardt.

Ved etablering av høstoljevekster direkte i eng er det viktig å få sprøyta ned enga før såing, og at frøet får jordkontakt. Dersom arealet er veldig tilkjørt vil nok det sikreste være å pløye, for å få bedre rotutvikling. Vi har sett flere tilfeller av at rota går horisontalt når den møter et hardt sjikt.

Ved såing under tørre forhold vil oppspiringa bli utsatt pga manglende vanntilgang. Jordarbeidingsmetode og sådjubde bør sees an i fht forholda. For å få rapsen til å spire er det viktig med jordråme, og det kan under noen forhold være fornuftig å plassere frøa litt djupere enn normalt anbefalt (+/- 1 cm). Det er dog veldig viktig å se an jordtype, risiko for slamming og skorpe. Jordfuktighet og nedbørsutsikter etter såing.

Skadedyr

Snegler og jordloppe kan tidlig gjøre skade i oljevekstene. Jordloppene kan gjøre skade før plantene kommer til syne, ved at de gnager av plantene på vei opp. Jordloppene er særlig aktive i tørt og varmt vær. Det kan være aktuelt å sprøyte mot jordloppene dersom man observerer mye aktivitet.

Snegler kan gjøre stor skade i høstoljevekster, særlig der det er direktesådd, og langs kant der det er gras eller fuktige forhold. Også i sommersådde fangvekster kan sneglene være plagsomme. Både åkersnegle og brunsnegle kan være et problem. Sluxx kan brukes mot snegler og er svært effektiv. Den må brukes tidlig da sneglene gjør stor skade på små nyspirte planter. Erfaringer fra Sverige viser gode resultater ved å begynne sneglekampen før tresking av kornet om man observerer mye snegler. For å sjekke om det er snegler på arealet kan man legge ut et antall Sluxx-pellets under en planke eller liknende med noe klaring fra bakken. Forsvinner pelletsen er det snegler til stede. Dette må gjøres før såing eller ved såing. Hvor stor mengde Sluxx som brukes kan variere litt etter hvor mye snegler man har. Siden Sluxx er forholdsvis kostbart er det smart å spre riktig mengde. Det er etter hvert erfaring med å spre en mindre mengde ved såing, og heller toppe opp med en ny runde dersom pelletsen forsvinner raskt. Det kan være riktig å starte med 2-300 gram, og så følge nøye med på hvor mye som er igjen! Enkelte ganger kan det bli nødvendig å spre opp mot 1 kg pr sesong, men det er forholdsvis sjelden. Etiketten sier at man kan spre 700 gram pr gang x 4. Sluxx bør ligge i overflata på jorda.

Ugras

Dersom det er behov for å bekjempe frøugras i høstrapsen som då, gjetertaske, vassarve, hønsegras, tungras, meldestokk, åkerminneblom med flere bør det vurderes å sprøyte med Centium. Det er det eneste aktuelle frøugrasmiddelet i høstrapsen. Den skal benyttes SEINEST 3 dager etter såing av høstrapsen/ 5 dager før oppspiring. Det vil si at ved bruk av Centium bør du sprøyte med en gang du har sådd. Dose: 12,5 ml. Jordfuktighet er nødvendig for god effekt og ikke for grove klumper i overflata. Blir det mye spillkorn og/eller kveke kan og bør dette bekjempes når spillkornet har 2-3 blad og kveka 3-5 blad om høsten med Agil/Zetrola eller Focus Ultra.