Silje er andre generasjons potetdyrker på hjemgården, sammen med Erlend tok de over gården i 2017 og driver med produksjon av prebasis settepoteter på oppdrag fra Overhalla Klonavlssenter (OK). Gården ligger langs elva Namsen og jordsmonnet består av varianter av siltjord. Årlig har de ca. 100 daa med potet, som rullerer i 4-års vekstskifte med korn.
I år har de rundt 8 sorter og 10 parti i P3/P4 generasjonen. Sortene består av noen faste stabile som bla. Asterix og Mandel. Noen nye sorter som Acoustic, Edison og Nordlys i år, og noen sorter som går ut. OK sammen med andre aktører forsøker å se behovet for settepotet frem i tid, og det lages en ny plan årlig for hvilke sorter og hvor stor mengde det blir behov for.
- Det er artig å være med på utviklinga av nye potetsorter, noe går ut, mens andre sorter blir en suksess! Det å ha så mange sorter, gir også en trygghet mtp. Leveranse.
Det krever mer arbeid både ved setting, opptak og sortering, alt utstyret må renses etter hver sort for å unngå at det blander seg. På lageret merkes kassene god med både sort og klasse, og enkelte kasser har også nett over. Hver sort stables i hver sin rekke, og aldri ulike sorter oppå hverandre. Lageret har et oversiktskart over alle sortene.
Det er også kart over alle sortene ute i feltet og fårene merkes godt. -Det er mange sorter å holde styr på, og man må ha tunga rett i munnen!
I SESONG
- Våren 2025 har vært blaut og kald i Namdalen, settinga har vært 1-2 uker forsinket. Groen var kommet langt på poteten før vi fikk satt, noe har nok knekt under setting, som også har forsinket spiringa, i tillegg til været. Forteller Erlend.
De setter 2 og 2 rader med en koppsetter, her kan det være en utfordring å få bare en potet i skåla om gangen, spesielt på de små sortene. Setteavstand tilpasses for hver sort og knollstørrelse. Når det skal hyppes gjødsles det over med kalksalpeter først. I år skal det overgjødsles en del med 12-4-18 også, som følge av mye nedbør etter setting, og trolig mye utvasking.
I sesongen er det vekstkontroll som utføres sammen med Mattilsynet. Da ses det etter synlig virussykdommer, stengelråte og avvikende typer. Prosentkravet for de ulike klassene er svært strenge for å få godkjent poteten som prebasis.
I tillegg til denne pålagte kontrollen bruker Silje og Erlend mye tid i åkeren for å forebygge virussmitte. Dette er ikke et krav, men noe de gjør frivillig for å kunne produsere settepoteter av best mulig kvalitet. De luker manuelt i parti som de vet kan være mer utsatt for smitte, -kvalitet er viktig. Det har foreldrene mine hatt stort fokus på og det har vi også tatt med oss. Sier Slje.
Forebyggende mot bladlus sprøyter de med Fibro på sene sorter og mere utsatte sorter. Deres erfaring er at det tar litt tid før plantene tørker opp f.eks. etter nattedugg, da det blir ei hinne på bladet. Er det sterkt sollys ved sprøyting ser de at plantene blir satt litt tilbake.
Tørråtesprøytinga har de stort fokus på e være ute i god, slik at det blir preventivt og ikke kommer bakpå. Sammen med 2. tørråtesprøytinga bruker de Teppeki mot bladlus. I år regner de med 8-10 sprøytinger forebyggende mot tørråte.
- De siste årene har NLR vært og tatt ut bladstilkprøver og gjort nitratmålinger for å følge med på gjødslingsbehov. Potetene skal være maks 55mm, og da er det viktig med tidlig nok avmodning. Tidlige sorter som Colomba kan vokse raskt på slutten, så vi forsøker å følge godt med.
- Vi syns det har blitt vanskeligere med vekstavslutning etter Reglone ble tatt av markedet. Nå kjører vi fast risknusing med påfølgende behandling med Mizuki. Vi var spent mtp. stengelråte, men det har gått bra, forteller Silje.
Silje forteller om et godt potetmiljø i Overhalla, som i hovedsak består av settepotetprodusenter.
- Vi har et unikt miljø med gode kolleger som bestandig stiller opp. Vi holder oss faglig oppdatert og er med på å danne grunnlaget for potetproduksjonen i Norge sammen med Overhalla klonavlssenter,
Overhalla Klonavlssenter AS
Settepotetproduksjon
