Tørrflekksjuke i potetåkeren

Skadegjører: soppen Alternaria solani

Tørrflekksjuke starter ofte forsiktig i åkeren, men kan ta helt overhånd i en potetåker i løpet av bare et par uker. Varmt og tørt vær etterfulgt av fuktige perioder gir gode forhold for tørrflekksjuke. Skadene forårsakes av soppen Alternaria solani, som lager tørre gråbrune flekker på blader og stengler. Flekkene er karakteristiske med sine konsentriske ringer mellom de store bladnervene på bladene (se bilder). Flekkene kan få en gul sone i overgangen mot den friske delen av bladet. Symptomene kommer først på eldre blader, gjerne i kjøresporene, og er ofte ikke synlig før ut i august. Det betyr ikke at soppen ikke er til stede i åkeren tidligere.

Soppsporene spres med vind og infiserer potetbladene under varme og fuktige forhold (> 95 % relativ luftfuktighet). Sporene trenger inn i mottakelig vev direkte eller via sår, og danner nye sporer som spres med vind, regnsprut, etc. Ugraset svartsøtvier er også vertplante for tørrflekksjuke. Fra utlandet blir det rapportert om avlingstap fra null tap til opp i 80 %.

Sporene kan overleve i minst 8 uker på bladoverflata, og kan spre seg med vind over lange avstander i lufta. Eldre planter er mer mottakelige enn unge planter. Derfor ser vi tørrflekksjuke ganske seint i sesongen. Sørg for risdreping og høsting av modne knoller. Det er viktig å unngå skader under opptak, og ha god sårheling de første dagene på lager.

Hvilke forhold fremmer tørrflekksjuke?

Perioder med skifte mellom våte og tørre værforhold øker sporespredninga, og dermed sjukdomsutviklingen.
Dårlig vekstskifte og stress (næringsmangel, insektskader og for lite vann) øker risikoen for tørrflekksjuke.
Svake sorter er bl.a. Innovator, Lady Claire og Fontane.
Umodne knoller er spesielt mottakelige.
Fuktige forhold under høsting kan gi angrep på knollene.
Beste temperatur for sporedannelse er 20 C (men soppen danner sporer fra 5C til 30C).

Les mer om tørrflekksjuke:

> Er det tørrflekksjuke eller er det noe annet? Plantevernstrategi mot tørrflekksjuke (nlr.no)

> Tørrflekksjuke (Plantevernleksikonet)

Field and Management Factors Can Reduce Potato Early Blight Severity: an Observational Study on Farms Combined with Field Trials in Southern Sweden | Potato Research (springer.com)

Torrflekksjuke bg 2 Innovator — Tørrflekksjuke i Innovator. Foto: Borghild Glorvigen

Torrflekksjuk IMG 8641 Innovator 2 — Tørrflekksjuke i Innovator. Foto: Borghild Glorvigen

Prosjekt: Kartlegging av plutselig (ris)kollaps i Lady Claire

Av: Anne Muola, NIBIO

Fra og med 2017 er det observert skade på bladverket i potetsorten Lady Claire, og omfanget av svekkede åkere er økende. Skaden, som reduserer plantens fotosyntetiske bladoverflate, fører til tidlig nedvisning og avlingstap. I prosjektet ‘Plutselig (ris)kollaps i potetsorten Lady Claire’ har vi gjennomført spørreundersøkelse og prøvetaking i 2023-2024 for å få bedre forståelse om årsaken(e) bak skadebildet blant produsenter av Lady Claire.

Resultat

Basert på resultatene fra dette prosjektet er det relativt trygt å konkludere at skadedyr ikke spiller en viktig rolle i riskollaps, men funnene spesielt fra prøvetaking peker på at sopp er involvert. Det er imidlertid umulig å konkludere hvilke sopper som er viktigste årsak til de typiske symptomer – de vanligste man fant på bladverket på potetplanter med riskollaps var tørrflekksjuke (Alternaria spp.), gråskimmel (Botrytis cinerea), kransskimmel (Verticillium spp.) og storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum). Det er sannsynlig at det er flere faktorer som bidrar til utviklingen av riskollaps. Disse faktorene inkluderer antageligvis både abiotiske og biotiske stress. Som eksempel om abiotisk stress kom det fram i spørreundersøkelse at tørke kan påvirke. Når abiotiske stress kombineres med høyt patogenpress (biotisk stress), kan det lede til riskollaps på Lady Claire, som dessuten er kjent for å ha lav resistens mot sopp.

Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Maarud, Orkla, NLR og NIBIO og finansiertes av RFF Innlandet, Maarud, Orkla og NLR.

Torrflekksyke Provetaking Lady Claire prosjekt — I prosjektet ble det tatt prøver av potetplanter. Hele planten med blader, stengler, røtter og knoller ble samlet i poser og analysert for alt man fant av skadegjørere hos NIBIO Planteklinikken i Ås.

TOMCAST

I 2023, 2024 og 2025 utførte NLR tester av TOMCAST på oppdrag fra NIBIO.

TOMCAST er en varslingsmodell som først ble utviklet for å overvåke bladflekksjukdommer i tomat, men som nå også er tilpasset tørrflekksjuke (Alternaria solani) i poteter, slik det har blitt praktisert i Danmark.

Modellen anvender et fargeskjema som viser den samlede risikoen for sjukdom. Grønt representerer ingen umiddelbar risiko, gult indikerer mulig risiko, og rødt signaliserer høy risiko. Dette gjør det enkelt for brukere å raskt forstå og reagere på endringer i risikonivået.

NIBIO har evaluert modellens effektivitet under norske forhold siden 2020, og i den sammenheng har feltforsøk blitt plassert hos NLR.