To forskere ved NIBIO presenterer her prosjekter der målet er økt kunnskap om tørrflekksjuke, spesielt i følsomme sorter.
Prosjekt: TOMCAST
Av: Håvard Eikemo, NIBIO
I NoBlight-prosjektet ser NIBIO nærmere på tørrflekksjuke i varslingsmodellen TOMCAST. Vi har sett de siste årene at tørrflekksjuke er et større problem enn tidligere, derfor er det økt behov for kunnskap om denne skadegjøreren. I tillegg til varsling blir det også samlet inn prøver av tørrflekksjuke i prosjektet for å kartlegge egenskapene til norske isolater av A. solani.
Vi anbefaler vi å starte behandlingen tidligere enn fra blomstring dersom en har erfaring med angrep i sin åker. Bekjempingen må skje forebyggende! TOMCAST-modellen kan være et verktøy for å bestemme når sprøyting bør gjennomføres.
I 2023, 2024 og 2025 utførte NLR tester av TOMCAST på oppdrag fra NIBIO. Dette har blitt gjort gjennom feltforsøk der sprøyting etter varsel har blitt sammenlignet med bondens praksis og usprøyta. TOMCAST er en varslingsmodell som først ble utviklet for å overvåke bladflekksjukdommer i tomat, men som nå også er tilpasset tørrflekksjuke (Alternaria solani) i poteter. Modellen ble opprinnelig utviklet i USA, men har blitt evaluert og tilpasset potet i Danmark. Den beregner risiko for angrep basert på varighet av fuktige perioder ved ulike temperaturer. I tillegg til tørrflekksjuke i potet har modellen også blitt testet mot bladflekksjukdommer i gulrot.
Modellen er implementert i VIPS (https://www.vips-landbruk.no/forecasts/models/ALTERNARIA/) og anvender de vanlige trafikklys-fargene for å angi risiko for sjukdom. Grønt betyr ingen umiddelbar risiko, gult indikerer mulig risiko, og rødt signaliserer høy risiko. Når man når rødt varsel og behandling er gjennomført, legges denne datoen inn i modellen, og akkumulering av risikoverdier starter på nytt. Dette gjør det enkelt for brukere å raskt forstå og reagere på endringer i risikonivået.
Prosjekt: Kartlegging av plutselig (ris)kollaps i Lady Claire
Av: Anne Muola, NIBIO
Fra og med 2017 er det observert skade på bladverket i potetsorten Lady Claire, og omfanget av svekkede åkere er økende. Skaden, som reduserer plantens fotosyntetiske bladoverflate, fører til tidlig nedvisning og avlingstap. I prosjektet ‘Plutselig (ris)kollaps i potetsorten Lady Claire’ har vi gjennomført spørreundersøkelse og prøvetaking i 2023-2024 for å få bedre forståelse om årsaken(e) bak skadebildet blant produsenter av Lady Claire.
Resultat
Basert på resultatene fra dette prosjektet er det relativt trygt å konkludere at skadedyr ikke spiller en viktig rolle i riskollaps, men funnene spesielt fra prøvetaking peker på at sopp er involvert. Det er imidlertid umulig å konkludere hvilke sopper som er viktigste årsak til de typiske symptomer – de vanligste man fant på bladverket på potetplanter med riskollaps var tørrflekksjuke (Alternaria spp.), gråskimmel (Botrytis cinerea), kransskimmel (Verticillium spp.) og storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum). Det er sannsynlig at det er flere faktorer som bidrar til utviklingen av riskollaps. Disse faktorene inkluderer antageligvis både abiotiske og biotiske stress. Som eksempel om abiotisk stress kom det fram i spørreundersøkelse at tørke kan påvirke. Når abiotiske stress kombineres med høyt patogenpress (biotisk stress), kan det lede til riskollaps på Lady Claire, som dessuten er kjent for å ha lav resistens mot sopp.
Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Maarud, Orkla, NLR og NIBIO og finansiertes av RFF Innlandet, Maarud, Orkla og NLR.
