Er det tørrflekksjuke eller noe annet?

I andre land snakker de om komplekset PED = Potato Early Dying. Oversatt til norsk snakker vi da om tidlig nedvisning av potetplantene. Årsaken kan være en enkelt sjukdom som tørrflekksjuke eller visnesjuke. Det kan også være en kombinasjon av en eller flere sjukdommer, og vekststress på grunn av næringsmangel, tørke, insektskader eller andre faktorer. Tørrflekksjukelignende symptomer kan skyldes stress hos potetplantene uten at noen sjukdomsorganismer er involvert.

Her omtaler vi tørrflekksjuke spesielt, samt Visnesjuke (Verticillium) og Storknollet råtesopp (Sclerotinia)

Skadegjører: soppen Alternaria solani

Tørrflekksjuke starter ofte forsiktig i åkeren, men kan ta helt overhånd i løpet av bare et par uker. Varmt og tørt vær etterfulgt av fuktige perioder gir gode forhold for sykdomsutvikling. Skadene forårsakes av soppen Alternaria solani, som lager tørre, gråbrune flekker på blader og stengler. Flekkene er karakteristiske med sine konsentriske ringer mellom de store bladnervene på bladene (se bilder). Flekkene kan få en gul sone i overgangen mot den friske delen av bladet. Symptomene kommer først på eldre blader, gjerne i kjøresporene, og er ofte ikke synlig før ut i august. Det betyr ikke at soppen ikke er til stede i åkeren tidligere. Flekkene utvikles ofte etter blomstring, da den naturlige resistensen i planta går ned.

Soppsporene spres med vind og infiserer potetbladene under varme og fuktige forhold (> 95 % relativ luftfuktighet). Sporene trenger inn i mottakelig vev direkte eller via sår, og danner nye sporer som spres med vind, regnsprut, etc. Ugraset svartsøtvier er også vertplante for tørrflekksjuke. Fra utlandet blir det rapportert om avlingstap fra null tap til opp i 80 %.

Sporene kan overleve i minst 8 uker på bladoverflata, og kan spre seg med vind over lange avstander i lufta. Eldre planter er mer mottakelige enn unge planter. Derfor ser vi tørrflekksjuke ganske seint i sesongen. Sørg for risdreping og høsting av modne knoller. Det er viktig å unngå skader under opptak, og ha god sårheling de første dagene på lager.

Hvilke forhold fremmer tørrflekksjuke?

• Perioder med skifte mellom våte og tørre værforhold øker sporespredninga, og dermed sjukdomsutviklingen.
• Dårlig vekstskifte og stress (næringsmangel, insektskader og for lite vann) øker risikoen for tørrflekksjuke.
• Svake sorter er bl.a. Innovator, Lady Claire og Fontane.
• Umodne knoller er spesielt mottakelige.
• Fuktige forhold under høsting kan gi angrep på knollene.
• Beste temperatur for sporedannelse er 20 ^oC (men soppen danner sporer fra 5 ^oC til 30 ^oC).

Plantevernstrategi mot tørrflekksjuke

For sorter som er utsatt for tørrflekksjuke, bør man blande inn tørrflekksjukemidler i tørråtesprøytingen. Dette gjelder spesielt industrisorter som skal stå lenge og sorter som er følsomme (for eksempel Lady Claire, Innovator og Fontane). Vi har sett de siste årene at tørrflekksjuke er et økende problem, derfor anbefaler vi å starte behandlingen tidligere enn fra blomstring dersom en har erfaring med angrep i sin åker. Bekjempingen må skje forebyggende!

1-2 behandlinger kan være nok, men det kan bli behov for 4 eller flere ved stort smittetrykk. Bekjemp med maks 14 dagers intervall, men kortere ved erfaring med kraftig angrep tidligere.

Som for tørråte er det viktig med veksling mellom preparater og så få sprøytinger som mulig, for å motvirke resistens. Bland de tilgjengelige tørrflekksjukemidlene i tanken sammen med tørråtemiddel, der det passer ut fra plantenes vekststadium og det intervallet du ønsker med hensyn til smittetrykk og tidligere års erfaring.

Propulse og Revyona må blandes med et av tørråtemidlene siden de ikke har virkning mot tørråte. Revus Top har virkning på både tørråte og tørrflekksjuke, mens vær obs på å likevel ikke kjøre denne alene, og generelt ha minst mulig bruk av Revus og Revus Top pga. resistensfare hos tørråte.

NB!

• Dersom det er brukt Amistar i drillen, kan ikke Amistar benyttes på bladverk. Det er fare for resistensutvikling ved ensidig bruk av Amistar.
• Revyona og Revus Top skal ikke brukes i veksling samme sesong, med mindre dosene reduseres proposjonalt.
• SDHI-preparater (Propulse) bør utgjøre maks 50 % av behandlingene.
• Propulse har 21 dagers behandlingsfrist!

Amistar: Maks 2 ganger med 7-14 dager mellom. 14 dager behandlingsfrist. 30-50 ml/daa.

Propulse: Maks 2 ganger med 10 dager mellom. 21 dager behandlingsfrist. 45 ml/daa.

Revyona: Maks 2 ganger med 7 dager mellom. 3 dager behandlingsfrist. 75-125 ml/daa.