EPLEpollinering: Rett pollinering for auka fruktsetjing, større avling og betre fruktkvalitet i eple er eit prosjekt finansiert av Noregs Forskningsråd der NLR Viken, no NLR SA, er prosjekteigar i samarbeid med fruktlagera i Norge. NIBIO Ullensvang er FoU-ansvarleg i samarbeid med Universitetet på Balkan. Prosjektet går over fem år og starta opp i 2020, men grunna Korona-pandemien blir siste prosjektår 2025.
Det er gjort fenologiske registreringar av åtte eplesortar og fire prydeplesortar tidlegare sesongar. Under blomstringa i 2022 og 2023 vart det også gjennomført kontrollerte kryssingar ved NIBIO Ullensvang med sortane Discovery, Raud Aroma, Elstar, Asfari og Rubinstep.
Det var ujamne resultat frå ‘Eden’ grunna haglskadde tre, så dette er ikkje nærmare omtala i forsøksrapporten.
Tynningsforsøk 2024
Det er to tynningsmiddel tilgjengeleg på den norske marknaden. ATS er ammoniumthisulfat som fungerar ved å svi pollenknapp og griffel på ubefrukta blomar. Cerone inneheld det aktive stoffet etefon (480.0 g/L) og fjernar dei svakaste knytingane. Effekten av tynninga er synleg etter 2 til 3 veker. Tynningseffekten av Cerone avheng av dosering, temperatur ved sprøyting, vassforbruk ved sprøyting og tidspunktet. Temperaturar under 15 °C gjev liten tynningseffekt.
Klima
Temperaturen under blomstringa i lag med nok insekt og gode pollensortar er viktige for optimal fruktsetjing. Temperaturen var optimal for pollinering, men regn kan ha redusere aktiviteten til honningbiene.

Haglskade
Feltet vart råka av ei kraftig haglbye den 12. juni. Haglbya varte i lengre tid og observasjonar av dyrkar var eit intensivt haglnedfall i 20-30 minuttar. Grunna nordavind vart skaden større på nordsida av trea. Skaden på eplekart var ikkje gunstig for forsøket, men det vart bestemt å fortsetje ut sesongen som planlagt

Emaskulering av epleblomar
19. mai, dagen føre sprøyting med Cerone og ATS, og dei tre neste vekene vart det emaskulert og samla inn prøvar av midtblomar og sideblomar og lagt på konserveringsvæske for seinare å sjå på pollenslangevekst i mikroskop.

Sprøyteforsøk - Eden og Fryd
Sortane blomstrar litt ulikt, men likt nok til at sprøytinga vart gjort samtidig i begge sortane. Forsøket er basert på enkelttre som vart sprøyta individuelt med god skjerming av nabotre. Det er lagt opp til randomisert blokkforsøk med fem gjentak. Totalt 50 tre per sort.
Forsøksplan:
# |
Behandling |
Dato utført sprøyting |
1 |
Ubehandla kontroll |
- |
2 |
Handtynning i slutten av juni |
- |
3 |
ATS – 1 kg/daa ved full blom |
20.mai |
4 |
ATS – 1,5 kg/daa ved full blom |
20.mai |
5 |
Cerone – 50 ppm ved første blom open |
20.mai |
6 |
Cerone – 100 ppm ved første blom open |
20.mai |
7 |
Cerone – 150 ppm ved første blom open |
20.mai |
8 |
Cerone – 150 ppm ved kartstørrelse 10 mm diameter |
3. juni |
9 |
Cerone – 200 ppm ved kartstørrelse 10 mm diameter |
3. juni |
10 |
Cerone – 250 ppm ved kartstørrelse 10 mm diameter |
3. juni |

Forsøksoppsett:
- Teljing av blomar pr tre før sprøyting
- Merking av 10 fruktklasar pr tre etter sprøyting. Teljing av fruktfall fram til hausting
- Hausting av hele tre, eple pr tre, kg avling og gjennomsnittleg fruktvekt
- Utsortering av salbar avling pr tre
- Fruktkvalitet ved NIBIO Ullensvang for frukter pr behandling
Det var ujamne resultat frå ‘Eden’ grunna haglskadde tre, slik at dette er ikkje nærmare omtala i forsøksrapporten.
Fruktfall
På kvart forsøkstre vart det merka 10 blomeklasar, fem på kvar side av trea. Gjennom sesongen vart det talt opp tal kart per blomeklase, som er eit mål på fruktfallet.

Fruktfallet vart observert ved teljing av tal kart/frukter utover sommaren fram mot hausting. Ved blomstring vart det i middel kring 6 einskildblomar per blomeklase. Desse datt av jamt og trutt fram mot hausting. Handtynna tre vart tynte til ein kart per blomeklase (brun graf) medan den utynna kontrollen enda på 1,6 frukter per klase. Dei kjemisk tynna trea enda på ei fruktsetjing som låg mellom utynna og handtynna forsøktre. Ingen av dei kjemiske handsamingane førde til overtynning.
Fruktsetjing og avling
Det er talt blomster og talt eple på kvart forsøkstre. Dermed kan ein finne fruktsetjingsprosenten. Vidare vart heile treet hausta og ein fekk fruktvekta. Det er også sortert for salbar avling over 60 mm. Som venta hadde utynna tre høgast fruktsetjing og avling, men lågare sorteringsresultat. Fruktsetjing og avling vart redusert hjå alle forsøkstrea som var tynnte.
Kvalitetsanalysar
Det vart plukka ut 20 eple for modnings- og kvalitetsanalysar ved NIBIO Ullensvang.


Diskusjon og konklusjon
Det vart lagt ned mykje arbeid i forsøket før haglskaden i juni. Dessverre har haglskaden gjort at forsøket ikkje gav fullgode svar på tynningsnivåa ein bør utføre i ‘Eden’ og ‘Fryd’.
Tynningseffekten var minimal av både ATS og Cerone og det bør brukast høgare dosering av Cerone i neste forsøk. Forsøket bør gjennomførast på nytt i vekstsesongen som kjem.