Nitrogengjødsling i høsthvete

Effekten av nitrogengjødsling i høsthvete med gjødslingsledd fra 14 til 26 kg N/daa ga god effekt i sesongen 2025. Gjennomsnittlig avlingsnivå fra de tre forsøksfeltene lå på over 800 kg/daa. Proteininnholdet i feltene ble meget høyt for begge feltene med mathvete, og økte i takt med økende nitrogengjødsling. Falltallet lå godt over kravet på 200 for de tre feltene. Hektolitervekten lå i gjennomsnitt godt over kravet for feltet i Østfold, og bare så vidt over basiskravet på 76 kg for Romerike og Vestfold, og var ellers ikke påvirket av nitrogengjødslingen i forsøkene.

Det ble gjennomført tre felt denne sesongen, ett i Kuban i Østfold, ett i Lizzie på Romerike og ett i Jantarka i Vestfold. Forsøkene ble anlagt på våren i etablert åker.

Kuban har vært den dominerende høsthvetesorten i flere år, den er yterik og med god overvintringsevne. Kornkvaliteten har tilfredsstilt ønskene som mølleindustrien har etterspurt. Lizzie er en ny høsthvetesort, godkjent i 2024. Den har også god overvintring, og har i verdiprøvingsfeltene ligget litt over Kuban i avling og litt under i proteininnhold. Jantarka er en godt etablert fôrhvetesort, som har økt markedsandelene jevnt og trutt de siste årene, og lå som nr. 2 etter Kuban i markedsandeler i 2024 (Thorkildsen & Abrahamsen 2025).

Det var krevende forhold for etablering av høsthvete høsten 2024, som var preget av hyppig nedbør og kun korte perioder med laglige forhold for å så. Vinteren kom forholdsvis seint, og det var flere perioder med lave temperaturer. Mye åker, særlig i indre strøk, var dekket av snø mesteparten av vinteren. I kystnære områder lenger sør, ble det korte perioder med mildvær, hvor snøsmelting og regn ga fare for dannelse av islag over åkeren. Heldigvis klarte det meste av høsthveten seg bra igjennom vinteren.

Forsøksplan

Forsøksplanen besto av 7 ledd (tabell 1). Ledd 1 ble kun gjødslet med P og K på våren for å få et mål på jordas evne til å frigjøre nitrogen. De andre leddene ble grunngjødslet på våren med 8 kg N/daa av de respektive feltvertene. Ved begynnende stråstrekking (Z 30), ble det gjødslet med 3-15 kg N/daa fordelt på de 6 leddene. Ved begynnende skyting (Z 49) ble ledd 2 – 6 delgjødslet med 3 kg N/daa. Til sammen ble det på ledd 2 – 6 gitt hhv. 14, 17, 20, 23 eller 26 kg N/daa. For ledd 7 ble det ved siste delgjødsling gjødslet etter anbefalinger beregnet ut fra målinger med håndholdt Yara N-sensor, og var basert på et estimert og forventet avlingsnivå (1,5–6 kg N/daa). Målingene ble gjort rett før delgjødslingstidspunktet.

Planteverntiltakene på det enkelte felt ble utført på samme måte som feltverten behandlet åkeren rundt.

Resultater, sammendrag

Teksten under er hentet fra «Nitrogengjødsling til høsthvete 2025», skrevet av Annbjørg Øverli Kristoffersen. Artikkelen kan leses i sin helhet i NIBIO’s Jord- og plantekultur 2026.

Etter utdraget fra denne artikkelen, vil du finne mer om de lokale feltene fra Østfold, Romerike og Vestfold.

Vurdering av enkeltfeltene

Alle tre feltene oppnådde et høyt avlingsnivå, med over 800 kg korn/daa på samtlige felt. Aller høyest ble det på feltet på Romerike, der sorten Lizzie oppnådde over 1000 kg korn/daa. På dette feltet var det også svært høyt avlingsnivå på ugjødsla ledd. Hele 460 kg/daa ble høstet på nullrutene, som viser at jorda hadde en stor leveranse av næringsstoffer. Alle tre feltene ble høstet i første halvdel av august, som godt modent korn, og det var lite behov for nedtørking etter tresking. Proteininnholdet var svært høyt for begge feltene med mathvetesorter. Feltet i Kuban oppnådde 13,2 % protein og feltet i Lizzie oppnådde 14,0 % protein. Feltet i fôrhvetesorten Jantarka oppnådde 10,8 % protein. Hektolitervekta var størst på feltet i Halden, mens 1000-kornvekta var høyest på feltet i Ramnes. Ingen av feltene fikk legde. Falltallet var veldig høyt på feltet med Kuban og relativt lavt på feltet med Lizzie, men fortsatt innenfor kravet til mathvete.

Effekter av gjødslingsbehandlinger

Gjødslingsfeltene er presentert hver for seg, med avling og proteininnhold på enkeltfelt (tabell 3). Gjødslingsforsøk med Kuban er gjennomført i mange år (Kristoffersen 2025), men det er første gang det er gjennomført forsøk i den nylig godkjente sorten Lizzie, og det er derfor interessant å få et inntrykk av denne sorten. Siden det siste feltet ble anlagt i fôrsorten Jantarka, er dette feltet også presentert for seg selv.

Kubanfeltet hadde signifikant avlingsøkning opp til 17 kg N/daa, men deretter ingen signifikante forskjeller mellom leddene. Avlingen på nullruta var beskjedent, med bare 186 kg korn/daa. Proteininnholdet økte opp til 23 kg N/daa. Ut fra bransjens behov, var det høyt nok allerede ved 17 kg N/daa med 11,8 % protein (Uhlen m.fl. 2024).

Feltet med Lizzie hadde veldig høyt avlingsnivå, med signifikant utslag for gjødsling opp til 20 kg N/daa. Jordas bidrag var også veldig stort på dette feltet når en studerer nullrutene. På disse rutene ble avlingsnivået 463 kg korn/daa og proteininnholdet lå på 14 %. Det gav et N-opptak på 9,5 kg N/daa på ugjødsla ruter. Gjødsla ruter tok opp fra 19 til 22 kg N/daa. Litt overraskende var det ingen respons for økende nitrogengjødsling med tanke på proteininnholdet. Det lå på rundt 14 % for alle gjødslingsleddene. Den store leveransen av nitrogen fra jorda kan ha overskygget en eventuell gjødseleffekt.

Jantarka har i verdiprøvingsfeltene ligger 15-20 % over i avling sammenlignet med Kuban (Thorkildsen og Abrahamsen 2025). I denne serien var det feltet med Jantarka som hadde lavest avling. Men feltene hadde ulik plassering, som gjør at en slik sammenligning ikke er relevant. Jantarka responderte bra på nitrogengjødsling, både med tanke på avling og proteininnhold. Det var signifikant avlingsøkning opp til 20 kg N/daa og signifikant økning av proteininnhold opp til 26 kg N/daa.

Ved siste delgjødsling fikk alle leddene 3 kg N/daa, unntatt ledd 7. Der ble nitrogenmengden bestemt ut fra målinger med N-sensor på nullrutene og forventet avlingsnivå på feltet. Ledd 7 på felt 1 ble gitt 6 kg N/daa ved siste delgjødsling, og fikk dermed totalt 23 kg N/daa. Avlingsnivået på ledd 7 var signifikant likt som leddene som fikk 17 kg N/daa eller mer, og proteininnholdet var likt som ledd 5, som også fikk 23 kg N/daa totalt. Ledd 7 på felt 2 fikk 1,5 kg N/daa, og totalt 18,5 kg N/daa. Her var avlingsnivået signifikant likt som leddene som fikk 20 kg N/daa eller mer. På dette feltet var det ingen forskjeller i proteininnhold mellom leddene. Ledd 7 på felt 3 fikk 4,5 kg N/daa, totalt 21,5 kg N/daa. Både avlingsnivået og proteininnholdet la seg mellom ledd 3 og 4, som fikk henholdsvis 17 og 20 kg N/daa.

Oppsummering

Oppsummert ble det produsert mye høsthvete av god kvalitet på de tre feltene sesongen 2025. Det var avlingsøkning opp til 20 kg N/daa på alle feltene. Dette sammenfaller med normen for 900 kg korn/daa av mathvete og litt over normen til fôrhvete. Den nye høsthvetesorten Lizzie hevdet seg bra, og oppnådde et svært høyt avlingsnivå. Proteininnholdet ble også veldig høyt på dette feltet, og viste litt overraskende ingen respons for økende nitrogengjødsling. Nitrogenbidraget fra jorda var stort i dette feltet. Det vil være behov for flere gjødslingsforsøk i Lizzie for å få mer kunnskap om nitrogenbehovet til denne nye høsthvetesorten.

Kilde

Kristoffersen, A.Ø. 2026. Tittel på artikkel. Jord- og Plantekultur 2026. NIBIO BOK 12(3).

Resultater fra lokale forsøk i 2025

Østfold, felt 1

Forklaring til ledd 7 i tabellene, finner du etter felt 3.

Figuren over (kilde NIBIO), viser estimert N-opptak i kg N/daa (etter N-sensor måling) ved ulike utviklingsstadier og gjødslingsstrategier i 2025.

Forsøksfeltet ble delgjødslet med stigende mengde nitrogen, (N). Grunngjødslingen var 8 kg/daa. I tillegg ble det også målt på nullruter (0 kg tilført N). Hver kurve viser hvor mye N som er tatt opp siden forrige måling. Dette vises i avstanden mellom kurvene i grafen. Disse kurvene viser at det er i perioden fra begynnende strekningsvekst behovet for N-gjødsel er svært høyt, det er derfor viktig at plantene har god tilgang i denne perioden, og at N-gjødslingen tilpasses plantenes behov.

Nullrutene til venstre i figuren (0+0) viser N-bidrag fra jorda. Hvis høsthveteplantene blir veldig stagnerte i starten av vekstsesongen grunnet f.eks. tørke, er nullrutene ofte mindre egnet til å vurdere jordas evne til å levere nitrogen.

Romerike, felt 2

Feltet hos Espen Aasvangen i Vormsund, var med Lizzie høsthvete. Det var en jevn og fin plantebestand på våren etter overvintringen. Planteveksten tok seg godt opp utover våren, men det var imidlertid litt lite busking. Det var en forholdsvis kjølig vår med lite nedbør, som førte til en sein utvikling og plantevekst, og dertil et forholdsvis beskjedent nitrogenopptak på buskingsstadiet. I fra midten av mai ble været litt varmere, og plantene tok opp mer nitrogen. I månedsskiftet mai og juni kom det regn, som gjorde sitt til at nitrogenopptaket i plantene økte betydelig fram mot aksskyting, men plantene avsluttet imidlertid veksten for buskingsskuddene. Ved tresking var det ingen legde i feltet. Det var noe tendens til bladflekksykdom i feltet ved begynnende modning, mest observert i ruter med mest tilført N, (ledd 5, 6 og 7).

Vestfold, felt 3

For ledd 7 (tabell 7) ble avlingsnivået skjønnsmessig vurdert for hvert enkelt felt, samtidig som det ble utført N-sensor målinger på stadie mellom Z 39 (fullt utviklet flaggblad) til Z 49 (begynnende skyting), rett før siste delgjødsling. Mengde N til proteingjødslingen ble deretter beregnet ut fra N-sensormålinger og et forventet, estimert avlingspotensiale.

For feltene i Østfold og på Romerike, oppnådde man godt over basiskravet til mathvete for protein (11,5 %) og for hektolitervekt (76 kg). Feltet i Ramnes var fórhvete. Avlingene var meget gode, og man traff godt i forhold til gjødslinga.

Resultatene viste at det kan være forholdsvis krevende å estimere og beregne riktig avlingsnivå i vekstsesongen på et tidlig tidspunkt, og tilpasse N-gjødslingen i sesongen deretter.

På det tidspunktet avlingspotensialet ble vurdert for feltene, var det et nedbørunderskudd og tørkepregede planter. Forsøksfeltene bar i ulik grad preg av dette, noen av feltene avsluttet veksten for buskingsskuddene sine. Det var også litt uvisst hvordan resten av vekstsesongen skulle utvikle seg etter vurderingstidspunktet. Det må derfor utvikles et bedre grunnlag for å kunne estimere et mer nøyaktig avlingsnivå og en forventet kvalitet, som kan gi en mer nøyaktig beregning av gjødselbehovet.

Diagram, sammenstilling av resultater

Diagrammet nedenfor viser variasjonen for de ulike leddene, mellom de tre høsthvetefeltene i Østfold, på Romerike og i Vestfold. Det viser en oversikt over hhv. sorter, avlingsmengder og proteininnhold sett i forhold til de ulike N-gjødslingene.

Feltet med Kuban mathvete i Østfold måtte over 17 kg N/daa for å kunne oppnå 11,5 % proteinkrav. Sorten gav god respons på tilført N-gjødsling opp til 17 kg N/daa for økt avlingsmengde. Det var en forholdsvis beskjeden mineralisering i feltet, med lave avlinger på nullrutene.

Feltet med Lizzie mathvete på Romerike hadde både et høyt proteininnhold og gode, høye avlingsmengder for alle leddene. Feltet gav en god avlingsøkning opp til 20 kg N/daa med tilført N-gjødsling. Det var en god mineralisering i feltet, med forholdsvis høye avlinger også for nullrutene.

Feltet med Jantarka fôrhvete i Vestfold, hadde god avlingsøkning opptil 20 kg N/daa, og økt proteininnhold opptil 26 kg N/daa med tilført N-gjødsling. Det var en middels god effekt av mineraliseringen, med moderate avlinger for nullrutene.