– I klimarådgivinga ser vi på hele drifta av gården, og vi avdekker ressurser på avveie. Å fange disse ressursene og la dem gjøre nytte for seg i gårdsdrifta er vinn for bondens økonomi og vinn for klimagassutslippet fra landbruket. En såkalt vinn, vinn-situasjon, sier Thomas Brown, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR).
Han sitter og sammen med Sjur Lilleengen og ser på tiltak som er aktuelle. Selv er Sjur Lilleengen opptatt av å bli bevisstgjort sine forbedringspunkter.
– Det er alltid småting å hente som i sum betyr mye både for meg og klimaet, sier han.
Faugli gård
Kalking er viktig
En av de lavest hengende fruktene for korn- og potetprodusenten på Nes i Innlandet er å heve pH på en del skifter. Det betyr at det jevnlig må tilføres kalk, et tiltak som relativt raskt gir bedre næringsstoffutnyttelse og potensielt høgere avling.
– For dine produksjoner kan man sikte seg inn på et intervall mellom pH 6,2 og 6,5. Der er de fleste plantenæringsstoffene best tilgjengelig for plantene, forklarer rådgiveren.
Sjur Lilleengen har registrert at kalklevereandørene refererer til svenske forsøk som viser avlingsgevinst ved en pH i nærheten av 7,0, og lurer på om dette også bør være et mål for hans dyrkajord.
– Vi har ikke grunnlag for å si at disse anbefalingene gjelder for våre forhold, der vi gjerne har et lavere leirinnhold enn svenskene. Inntil annet blir bevist, holder vi på våre anbefalinger, sier Brown.
Imidlertid er det et svært aktuelt tiltak for Sjur Lilleengen å ta jordprøver med økt tetthet. Dette gir muligheter for å generere styrefiler for kalkingsvogna, slik at kalken fordeles differensiert over skiftet.
– Her har jeg mye å hente, sier han.
Vekstskifte og fangvekster
På gården har det i lang tid vært drevet ensidig kornproduksjon, hvor halmen er fjernet eller brent. I tillegg brukes en sjettedel av arealet til potetproduksjon.
– Jeg dyrker såkorn, noe som jeg ønsker å videreføre. Men jeg har lykkes med å dyrke flere kornarter, som gir et bedre vekstskifte. Tidligere var det bare vårhvete. Nå har jeg både høsthvete, vårhvete og bygg i vekstskiftet. Høsten 2022 fikk vi sådd 160 dekar høsthvete for første gang. Det var moro. Jeg ser fram til høste resultater av et bedre vekstskifte. Imidlertid erfarer jeg at potet i vekstskiftet har sine fordeler. Vi har høgere kornavling der potet er forgrøde, sier Sjur Lilleengen.
– Høsthvete er en god vekst. Da har du grønt plantedekke over en lenger periode, som sikrer næringsopptak og hindrer avrenning, supplerer rådgiveren.
Der halmen tidligere ble presset og fjernet eller brent, har Sjur Lilleengen nå kutta halmen ved tresking og ført den tilbake til jorda. Et tiltak som også er positivt i et klimaperspektiv, og ifølge rådgiveren et viktig bidrag i arbeidet med å øke moldinnholdet i dyrkajorda på gården.
Et annet tiltak, som foreløpig ikke fanges opp av klimakalkulatoren, er fangvekster. Sjur Lilleengen er nysgjerrig på fangvekster, og kan være villig til å investere i såfrøaggregat på ugrasharva for å kunne så fangvekster når han ugrasbekjemper kornåkeren.
– Vi vet at fangvekster er et tiltak som virker, selv om det ikke vises i dataene fra klimakalkulatoren. Og her anbefaler vi på et generelt grunnlag ei fangvekstblanding med kløver og italiensk raigras, sier Thomas Brown.
Vurderer stadig jordarbeidinga
Sjur Lilleengen går stadig og vurderer jordarbeidingsstrategien i kornproduksjonen. På arealer med potet som forgrøde har han god erfaring med harving før såing.
– Det har gitt oss et tilstrekkelig godt såbed, forteller Lilleengen.
Når han nå har tilbakeført mer av halmen i kornarealet, vil det også stilles andre krav til jordarbeiding her.
– Redusert jordarbeiding er en god tilnærming, kommenterer Brown.
– Jeg har i størst grad tenkt på dieselforbruket. Drivstoff er ikke gratis, og det er i jordarbeidinga jeg potensielt har mest å spare på å gjøre jobben riktig med de maskinene jeg har tilgjengelig, sier Lilleengen.
NLR KLIMARÅDGIVING
Dette er et tilbud om klimarådgiving på gården med utgangspunkt i Klimakalkulatoren. Den utvikles i prosjektet Klimasmart landbruk for stadig flere produksjoner. NLR Klimarådgiving er en individuell rådgiving med total tidsbruk på 5-10 timer.
- Det er en helhetlig rådgiving der man ser på gårdens klimastyrker og muligheter.
- Du er med på å utarbeide klimatiltak for din gård og får en tiltaksplan.
- Du kan søke refusjon fra RMP for kostnader til klimarådgiving. Søknadsfrist er 15. oktober.
