– Forslaget til ny gjødselforskrift som nå er ute på høring, inneholder en del endringer i forhold til tidligere høringsutkast, og vi ser positivt på mulighetene som gis til dem som tar vesentlig høyere avlinger enn gjennomsnittet. At det kommer regler mot å «evighetslagre» talle i skogkanten, er et eksempel på endringer som vil gi riktigere utnytting av den ressursen gjødsla er, sier Kåre Oskar Larsen som er direktør i fagavdelingen i Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Han leder en arbeidsgruppe i NLR som nå sammenstiller faglige innspill til høringsutkastet.

Skjermbilde 2024 06 04 kl 14 17 37

– Det er en del punkter hvor vi mener at konsekvensen av nye regler ikke er fullt ut gjennomtenkt, eller er direkte feil. NLR kommer til å levere et svært omfattende høringssvar, da det er mye i høringsutkastet som bør justeres, sier Larsen. Han viser blant til bestemmelser for spredetidspunkt som isolert sett kan være agronomisk fornuftige, men hvor det må diskuteres om kostnaden er større enn nytten.

Balansegjødsling

Det er foreslått lavere grenser for hvor mye fosfor som kan tilføres per dekar.

– Vi vet at mange gårdsbruk tar betydelig høyere avlinger enn det som legges opp til i gjødselforskriften. Disse får mulighet til å melde fra, og i ettertid dokumentere at avlinger og gjødsling harmonerer, kalt balansegjødsling i forskriften. Vi er bekymret for byråkratiet rundt dette, men er positive til at det ved behov er mulig å gjødsle sterkere enn minstegrensene, sier Larsen.

Forslag til ny gjødselforskrift

Ny gjødselforskrift er nå ute på høring.
210 A0466
Dersom du kan dokumentere høye avlinger, kan gjødsling økes. Foto: Morten Livenengen

Kostbart jordprøvekrav

Forslaget legger videre opp til obligatorisk jordprøvetaking hvert fjerde år, mot dagens åtte år, samt at bonden må leie konsulent til å gjøre jobben.

– NLR er kritiske til dette forslaget, da vi mener kostnaden for bonden blir svært høy, samtidig som nytten er svært begrenset for mange av bøndene, sier Kåre Oskar Larsen.

Skjermbilde 2024 06 04 kl 14 22 34

Begrensninger i beiter

I høringsutkastet til ny gjødselforskrift er det foreslått at beiter ikke fritt kan etableres, men at man må søke Statsforvalteren for å gjødsle opp et areal slik at graset overtar og videre godkjennes som beite. I tillegg foreslås ei seks meter stripe mot vann som ikke kan gjødsles.

– Det er dobbelt så bredt som avstandskravet til de mest relevante plantevernmidler i beiter. Har du en liten bekk som snor seg gjennom beitet, vil det fort bli 15 meter belter gjennom beitet som ikke kan gjødsles. For en del vil dette redusere produksjonen i ganske store deler av beitearealet, påpeker Magnus Haugland, rådgiver i NLR.

Skjermbilde 2024 06 04 kl 14 27 57
IMG 2850
I forslag til ny gjødselforskrift legges det opp til begrensninger i gjødsling nær bekker på beiter. Foto: Franz Anders Bakken

Høstspredd husdyrgjødsel

I forslaget ligger det en betydelig innskjerping for siste frist for spredning av husdyrgjødsel.

– På eng må du kjøre ut gjødsla senest i august, og det er et krav at du må høste ei avling etterpå, sier Haugland. Han mener det betyr at noen bønder må skaffe seg mer lagerplass for husdyrgjødsel.

– Agronomisk er dette helt riktig, men det påfører deler av landbruket en kostnad, og vil ramme enkelte bønder hardere enn andre, fortsetter Haugland.

– Eksempelvis vil kombinerte korn- og svineprodusenter måtte spre all husdyrgjødsel om våren, da kornet treskes fram mot september. En senere dato for siste spredning vil kunne gi muligheter til å spre noe om høsten, noe som reduserer lagerbehovet, sier Harald Solberg, fagkoordinator korn i NLR.

Skjermbilde 2024 06 04 kl 14 30 59

Kurant for korn

I forslaget til ny forskrift er det lagt opp til at det skal enten være balanse mellom fosfor inn og fosfor ut av jordet, eller gjødslinga skal følge grenser bestemt for ulike regioner i Norge.

– I kornområdene vil maksimalt tillatt mengde være 2,3 kilo fosfor per dekar og år etter omleggingsperiodens utløp. For korn er dette tilstrekkelig for de som høster ei avling på 600 kilo per dekar. For de som tar høyere avling, eller fjerner halmen, må en over på balansegjødsling. Kornprodusenter har en god avlingsdokumentasjon over tid, som også gjør det enkelt å dokumentere balansegjødsling, eller et større behov enn 2,3 kilo fosfor per dekar, sier Solberg.

Husdyrgjødselfordeling

Husdyrgjødsel må spres på et større areal enn tidligere, men endra normer for fosforinnhold gir ulike krav i økning av spredeareal.

– De nye tabellene er mer finmaska enn den gamle gjødseldyrenheten. I kornområdene vil mange som ikke får stort nok spredeareal selv, ha relativt kort vei til tilgjengelig areal. Her vil det komme et større dokumentasjonskrav for eksport fra gården, mengder og tidspunkt. Dette jobber vi med for å sikre en enklest mulig og minst byråkratisk ordning, forklarer Solberg.

Utfordring på fosforfattig areal

På jord med lave fosforverdier eller kalde jordarter vil det være utfordringer med krav om mindre fosforgjødsling.

– Her må vi få en klarhet i muligheten for å gjødsle etter NIBIO sine anbefalinger om sterkere fosforgjødsling enn det avlinga fører bort, eller generelle grenseverdier. I tillegg må vi få en klarhet i hvordan forrådsgjødsling med fosfor etter tett jordprøvetaking og variabel tildeling etter kart, vil slå ut på mulighetene for samlet fosforgjødsling, sier Harald Solberg.

3 A7 A0447
De foreslåtte nye kravene i gjødselforskrift er utfordrende på jord med lave fosforverdier. Foto: Morten Livenengen