Fruktbart fellesskap i Mentorordninga i landbruket

Marius Marthinsen har et lite gårdsbruk rett ved motorveien på Jåttå, sør i Stavanger, der han driver Jåttå Gårdsbryggeri. Jorda har vært bortforpaktet til en nabo som nå har gitt seg som bonde.

– Jeg ønsket å dyrke noe selv – finne det mest arealeffektive som også passer med bygningene på gården, sier Marius. Han har nå forpaktet naboens jord, så nå går det motsatt vei, og laget en tiårsplan for utvikling av gården.

Satser på epler og sider

Marius ble kjent med mentor Jo Arild Tønnesen, da de hadde stand ved siden av hverandre på Gladmat-festivalen i Stavanger. Jo Arild har god erfaring med å dyrke epler og produsere sider og juice på Sandalen gård på Randaberg.

– Det var han som først fortalte meg om Mentorordninga i landbruket. Han hadde allerede vært mentor for flere fruktdyrkere. Jeg dro på besøk til han og han besøkte meg, forteller Marius.

– Jeg synes det er grevelig kjekt med fruktdyrking, og Jo Arild ville hjelpe meg i gang. Det passet godt. Vi har også stiftet selskap sammen, forteller Marius. Han er den tredje Jo Arild er mentor for. De samarbeider godt.

– Vi har funnet tonen. Det har blitt et team av oss. Det har vært en suksess, fastslår Marius

Det tar flere år å etablere seg som fruktdyrker. Marius mener ett år i mentorordninga er for kort tid. Det burde vært 2-3 år. Men de vil uansett fortsette samarbeidet etter mentoråret 2025.

Etablering av eplehage

Marius har i år plantet 1200 epletrær, mest Rød Aroma, Asfari og Sari, men også litt av flere andre sorter for utprøving.

– Innovasjon Norge ga avslag på alt, så jeg tok alle kostnader sjøl. Jeg var gira på å komme i gang, forteller Marius. Han fikk god hjelp til planting av ferske fruktbønder som er med i nettverket som er skapt gjennom mentorordninga.

– Det viktigste er å komme inn i et miljø, sier Marius. Det er mye å passe på når det gjelder etablering, som for eksempel avstand mellom rekker og trær i rekka.

– En kan ikke lese seg til alt. Det er bedre å ha med noen som har gjort det i praksis, sier Marius. Han fikk råd om hvilke eplesorter han burde plante og hvor han burde kjøpe trær. De kommer fra en planteskole i Belgia som er kjent for å ha friske trær.

Marius har planer om å plante 1000 trær i året, framover, men i 2026 vil han konsentrere seg om å stelle de 1200 har plantet. Han har kjøpt tåkesprøyte og gått på autorisasjonskurs for plantevern. De som dyrker epler til pressing, følger samme plantevernstrategi som de som produserer for konsum å unngå for skader av eksempel skurv og larver.

Muligheter og utfordringer

Både Jo Arild og nå Marius er medlemmer i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og får nyhetsbrev for fruktdyrkere med aktuell informasjon om skadegjørere og andre dyrkingsfaglige utfordringer. De er også aktive brukere av varsling om skadegjørere på VIPS.

Det største skadedyret per nå er rådyr. Marius må sette opp gjerde rundt eplehagen for å unngå at de eter skudd og knopper, noe som vil gå hardt ut over avlingen.

Han har plantet noe solbær og vil også satse mer på bærdyrking framover. Det er bra klima og jordsmonn for frukt- og bærdyrking i området.

– Vi har lang vekstsesong, milde vintre og én meter dyp matjord som har vært dyrket i 1000 år, sier Marius. Jordvernet er sterk presset av utbygging i området.

Økende trend for lokal sider og juice

Marius diskuterer mye med Jo Arild som har vært mentor for flere ferske fruktdyrker i tre år nå.

– Det har blitt ei fin gruppe for de jeg er, og har vært, mentor for. Vi har kommet nærmere hverandre. Vi har en egen chat på Messenger, der vi deler erfaringer og diskuterer, forteller Jo Arild. I tillegg til å dyrke epler og produsere sider og juice på Sandalen gård på Randaberg, er han medeier og driver et IT-selskap.

Høstbygg til malt

Nytt av året er også at Marius har sådd høstbygg for produksjon av malt til gårdsbryggeriet. Selve maltingen skal foregå hos Jæren korn og malt. Han har også 300-400 humleplanter i veksthus på en annen gård, som gir egen humle til ølproduksjonen.

– Det er grevelig mye arbeid med å produsere egen malt og humle, sier Marius som jobber fulltid og overtid som rørlegger. Rørleggerkunnskapen kommer godt med i gårdsbryggeriet og -puben der han har ølsmaking for blant annet bedrifter, ølklubber og vennegjenger.

Han har en deltidsansatt i bryggeriet. Planen er å bruke tanker og utstyr i bryggeriet til siderproduksjon og puben til sidersmaking. De ser også for seg egne siderarrangementer, som siderfestival, og en egen siderrute rundt Stavanger.

– Jeg har tro på et epleeventyr, sier Jo Arild.