Prosjektet er inpirert av «Beredskapshagen – slik får du mat ut av plenen», en bok skrevet av Maria Nordrum i samarbeid med Barbro Helga og Anders Nordrum. Konseptet deres er inspirert av datsja, som er en russisk betegnelse for sommerbolig/landsted med hage hvor familier i Sovjettiden kunne dyrke grønnsaker, potet, bær og frukt på begrenset areal. Datsja kan sammenlinges med kolonihager vi har i Norge.
Dette har dannet grunnlaget for Beredskapshagen, som utnytter «unyttige» arealer som f. eks en plen på 200 kvadratmeter, til å dyrke poteter og grønnsaker en familie trenger i løpet av ett år. Uten innsatsfaktorer som kunstgjødsel eller husdyrgjødsel, men hvor en benytter gressklipp, fra sitt nærområde. I tillegg til neslevann og gullvann som et supplement til de mest næringskrevende veksten.
Ideen er at man skal være i stad til å dyrke mat uten innsatsfaktorer for å være forberedt på å klare seg uten. Men som boken legger vekt på, vil det i en krisesituasjon være naturlig å benytte det man har tilgjengelig, for å kunne produsere tilstrekkelig med mat. Så om en har mineralgjødsel liggende, eller husdyrmøkk tilgjengelig vil det være naturlig å ta det i bruk.
Oppstart av prosjektet
Stangnes Rå videregående skole hadde tidligere dialog med Nordrum om kompetanseutvikling knyttet til ønsket om å etablere «Beredskapshage Nord» – en hage etter modell fra Valdres, men basert på frømateriale tilpasset nordnorske forhold. Ved skolen har programområdet for restaurant- og matfag allerede hatt en egen kjøkkenhage, i samme område hvor Borkenes skole har drevet sin skolehage. Tanken var derfor å samle disse initiativene og utvikle dem videre til én felles satsing: Beredskapshagen Nord.
Anlegning av bedene ble gjort ved god hjelp av skoleelever. Gressklipp og løv fra skolens arealer ble gravd ned før planting og såing for å være en matpakke til plantene. Gressklipp er også blitt brukt som dekke for både holde på fuktighet, gi næring og hindre ugras.
Via prosjektet får elever være med å jobbe ute, og bidra til å produsere mat lokalt. Kunnskapen og arbeidet som skal til for å produsere maten vi spiser bør ikke tas for gitt. Håpet er at praktisk arbeid og erfaring i matdyrking som elever og andre involverte får gjennom prosjektet skal gi mersmak. Beredskapshagen vil også være en god læringsarena når Naturbruk starter opp igjen høsten 2026 på Stangnes Rå vgs.
Årets avling fra hagen
Det første året ga varierende resultater, på den ene siden var det noen vekster av skjermplantefamilien som spirte dårlig, i tillegg ble kålvekstene rammet av insektskader. Skjermplantene gulrot og pastinakk spirte dårlig grunnet sein utsåing og såing i en varm og tørr periode. Siden disse vekstene har dårlig konkurranseevne mot ugras, tok det fort over, noe som ble en tilleggsgrunn på dårlig spiring. Kålvekstene, som kålrot, nepe og knutekål, tok mye skade av kålmøll som kom tidlig på forsommeren. I tillegg ble insektduk lagt på for sent, noe som bidro til økt skade.
På områdene der vi ikke fikk plantet eller sådd grønsaker, ble det sådd grønngjødsling. Både for å dekke jorden og for å tilføre næring til både jorden og pollinatorer.
Som en del av prosjektet foretok vi avlingsregistrering for å få et tallgrunnlag til å sammenligne med kommende år. Avlingen fra hagen ble brukt av elevene fra restaurant- og matfaglinjen, og maten ble servert i kantinen og kaféen. Dette bidro til en tydelig og pedagogisk kobling mellom produksjon og matlaging og en konkret «jord til bord»-fokus.
På høsten ble det lagt tang på jorda for å fungere som jorddekke gjennom vinteren, og for å tilføre jorda mer næring til neste vekstsesong.
Arrangementer
4. og 22. september hadde vi markdag i Beredskapshagen. Det ble omvisning og faglig påfyll om grønnsaksdyrking og prinsippene bak beredskapshagen. Dessuten også gode diskusjoner om egne erfaringer og verdien av å kunne produsere mat. Fagdagen 22. september var også en del av Kvæfjorduka som arrangeres av Kvæfjord Matkultur. På fagdagen hørte vi et inspirerende foredrag fra Anders Nerdrum, som fortalte om bakgrunnen til beredskapshagen deres i Valdres, og grøntrådgiver Tina Schmaucks presenterte hva som går an å dyrkes så langt nord, med muligheter og utfordringer.
Planer videre
Etter et lærerikt første år i beredskapshagen, tar vi erfaringene vi har samlet med i årets vekstsesong og planlegging av vekstskifte og sorter. I tillegg kommer vi til å gjennomføre flere markdager og fagdager for produsenter, hobbydyrkere og interesserte. Vi vil fortsette registrering av sorter og kartlegge hvilke som fungerer og ikke fungerer for det nordnorske klimaet. Resultatene blir dokumentert i nyhetsbrev og på sosiale medier.
Les mer:
Vanja Ramsvik
