– Grovfôrøkonomien har enormt stor betydning for økonomien i drifta. Hvis vi klarer å produsere nok grovfôr av god kvalitet på en effektiv og rimelig måte, får vi bedre produkter og mer tid til å gjøre andre ting. Det har vært et klart mål de siste årene, forteller de.
Nye muligheter
Lars Henrik har kvote på 470 tonn og fôrer frem både okser og kviger. Etter at det nye fjøset sto ferdig i 2017 ble det plass til ammekyr i det gamle løsdriftsfjøset. Han driver litt i overkant av 1000 mål jord, inkludert beite.
Sverre har 400 tonn i kvote, bygde ny melkeavdeling som påbygg til det gamle fjøset i 2019, og har siden pusset opp den gamle delen. Kalvene han ikke skal ha til eget påsett, selges. Han driver nå rundt 700 mål med dyrkamark og beite.
Flere bønder i området har lagt ned de siste årene, noe som har gitt tilgang på mer leiejord.
– Det er trist at bønder gir seg, men viktig at jorda drives. For oss gir det nye muligheter. Med større fjøs og økte besetninger trengte vi mer grovfôr. Leiejord i rimelig nærhet til gården gir gode forutsetninger for effektiv drift, sier Lars Henrik.
Eksterne midler
I bygda samarbeider flere av bøndene tett og eier også noe utstyr sammen. I flere omganger har de søkt og fått BIO-midler (midler til bedriftsintern opplæring) fra Trøndelag Fylkeskommune til grovfôrrelaterte prosjekter.
– Nå sist var vi tre bønder som fikk midler til et prosjekt for å øke norskandelen i fôrrasjonen gjennom produksjon av nok grovfôr av god kvalitet. Her har vi særlig sett på høstelinja, og testet ut ulike vekster som kan brukes i et treslått-system.
I tillegg er vi tre med i et maskinlag med to andre, som fikk BIO-midler til å se på håndtering av husdyr- og mineralgjødsel, sier Sverre.
Midlene går til ren kompetansebygging gjennom besøk hos andre og ekstra rådgiving for å få hjelp til å gå i dybden i egen produksjon.
Verdifull hjelp
– Vi har fått veldig god hjelp fra NLR. Det var Gunnar Aunsmo som hjalp oss med å søke midler og komme i gang med prosjektene. Han satte oss også i kontakt med rådgiverne Birgitte Vaagan Øvereng og Aslak Botten, som har hjulpet oss videre. Uten hjelpen vi har fått, hadde vi nok ikke drevet slik vi gjør i dag, forteller Sverre.
Det startet med gjødselprosjektet, som endte i at fem bønder sammen kjøpte en mineralgjødselspreder med presisjonsutstyr og et slangesprederanlegg til husdyrgjødsla.
– Maskinsamarbeidet har fungert helt supert og gitt tettere samarbeid. Den samme tankegangen har vi tatt med oss i grashåndteringsprosjektet, som avsluttes denne våren, sier Lars Henrik.
De er tre bønder som samarbeider tett om grashøstinga. Sammen har de kjøpt slåmaskin med trippel kombinasjon «Butterfly», samt en ny Pöttinger Pick-up samlerive.
– Hensikten med å kjøpe en så kostbar rive er at denne kan rake sammen gras fra 18 meter i én streng. Det gir mer effektiv kjøring med snitteren, og dermed mindre jordpakking fra tunge ekvipasjer. Videre skal pickup-riva gi mindre forurensing av jord i fôret enn tradisjonelle samleriver. Dette er spesielt viktig med tanke på fôrkvaliteten i siloen, forteller Sverre.
– Samarbeidet har gitt gode resultater for alle tre. Vi er også veldig fornøyde med at Birgitte følger oss opp med god rådgiving. Hun hjelper oss å dra prosjektet i havn, sier Lars Henrik.
Fra to til tre høstinger
Den siste bonden i grovfôrprosjektet er Jo Arne Kjøglum. Han presser i dag graset i rundball, mens de to andre bruker selvgående finsnitter og har plansilo.
Sammen med Aslak diskuterte de tre bøndene mulige konsekvenser av å gå fra to til tre slåtter, selv om vekstsesongen i området er marginal. Tidligere har de ikke tatt sjansen på en tredjeslått, men måling av døgngrader har vist at sesongen er lengre enn de trodde.
– Vi fikk tak i en Agino-sensor til måling av døgngrader, som er lokalt utviklet på Namdalseid. Den har vist oss at tre slåtter er mulig hvis førsteslåtten tas tidligere. Nå ønsker vi oss jordtemperaturmåler på sensoren, for å lettere avdekke vekststart på våren. Nytt slåtteregime har krevd ny tankegang, men det fungerer, forklarer Lars Henrik.
Bedre grovfôrkvalitet
Tre slåtter har gitt både jevnere og bedre kvalitet på grovfôret, noe grovfôranalysene også bekrefter.
– På det samme arealet får vi i dag omtrent den samme mengden på tre slåtter som vi tidligere fikk på to, men kvaliteten er jevnt over mye bedre. Første- og andreslåtten har gitt mye bedre kvalitet enn tidligere, og tredjeslåtten har ligget på nivå med en bra tidligere førsteslått, sier Sverre.
Høyere avdrått
Den gode fôrkvaliteten merkes godt på resultatene i fjøset.
– Hos meg har avdråtten økt med fire liter per ku per dag, fra 26 til 30 liter i snitt. Kvigene kommer også raskere opp i produksjon. God fôrkvalitet gir merkbare utslag på melkeoppgjøret, sier Lars Henrik.
Sverre opplever det samme, med rundt 1200 liter i avdråttsøkning per ku per år.
– Kurven blir jevnere gjennom året, både på melkemengde, fett- og proteininnhold. Med plansilo slipper dyra hyppige fôrskifter, selv uten fôrblander, sier Sverre.
Større norskandel i fôrrasjonen
Dyra eter mer når fôret er finkuttet, og med den fôrkvaliteten de har nå, kan kyrne melke mer med mindre kraftfôr. Et mål er derfor å redusere kraftfôrbruken.
– Med litt for lite grovfôr har jeg vært nødt til å fôre med større andel kraftfôr. Nå har jeg økt arealet og kan produsere mer grovfôr av høyere kvalitet. Da kan jeg spare inn på kraftfôret, sier Sverre.
Lars Henrik har nå satt inn en ekstra kraftfôrsilo til melkekyrne, som gir ham større fleksibilitet i fôringa.
– Grunnrasjonen skal bestå av et rimeligere kraftfôr med høyere norskandel. Kun kyr i høglaktasjon skal få et kraftigere og litt dyrere kraftfôr. Totalt gir det høyere norskandel i fôrrasjonen og bedre økonomi, sier han.
Effektiv høstelinje og godt samarbeid
Samarbeidet med Jo Arne og nytt, felles utstyr med stor kapasitet, gir en effektiv høstelinje.
– Vi bruker mindre tid på tre slåtter nå, enn på to tidligere. Vi er ikke nøye på hvem vi kjører hos, eller hvilken traktor vi bruker, bare utstyret går og jobben blir gjort. Vi registrerer timebruk og avregner alt til slutt, forklarer Lars Henrik.
I slåtten starter de i en ende og jobber seg videre. Da slår de lett 7-800 mål om dagen, og bruker minimalt med tid til transport av utstyr.
– God logistikk og effektiv utnyttelse av utstyret er en vesentlig del av prosjektet. Lars Henrik har flere traktorer enn meg, og en hjullaster vi bruker til å pakke i siloene. Han har også en fast ansatt som er med og kjører. Jeg betaler ham litt i sluttoppgjøret, men slipper til gjengjeld å kjøpe inn dyrt utstyr. For Lars Henrik betyr det at kapasiteten utnyttes og investeringene blir mer lønnsomme. Dette er en vinn-vinn-situasjon for oss begge, sier Sverre.
Økt bevissthet
Effektiv høsting er en av fordelene med plansilo. Med et godt organisert høstelag er de ferdige i løpet av en dag hos hver. Utstyret er så effektivt at det ikke har vært noe problem at alle skal høste samtidig. De har til og med kapasitet til litt leiekjøring for andre.
– Vi har blitt mer bevisste på dette med tidsbruk og effektivitet. For eksempel skal den innleide finsnitteren aldri måtte vente. Vi må heller ha nok vogner som går, sier Lars Henrik.
Folk stiller velvillige opp for å hjelpe til i slåtten. Det er mange som synes det er morsomt å kjøre godt utstyr. I tillegg fokuserer de på det sosiale.
I middagspausen står alt utstyret, og alle samles til et felles måltid.
– Det er veldig sosialt og gir godt samhold. Noen er sikkert med bare for middagen, ler Lars Henrik.
Samhold har stor verdi
Det sosiale er viktig, og samholdet er noe de har et bevisst forhold til, også utenfor slåtten.
– Samarbeidet gir oss trygghet for at vi får høstet fôret til riktig tid, men gir også mer enn det. Jeg kunne ikke hatt den samme produksjonen i fjøset uten dette samarbeidet. Det er mye som ikke kan regnes i kroner og øre, men som likevel har stor verdi. Bare det å kunne gå i et bryllup selv om det skjer midt i slåtten, er gull verdt! Vi har jo et liv også utenom gården, sier Sverre.
Skulle noe skje, er de trygge på at folk stepper inn og hjelper til. Det er noe de har snakket om flere ganger.
– I maskinlaget har vi ansatt en lærling, som er fleksibel og bidrar mye. I fjor var det en som ble skadet. Da sørget lærlingen for fjøset, til bonden var på plass igjen. Et sikkerhetsnett av gode kolleger er uvurderlig, sier Lars Henrik.
Et godt team med rådgivere i ryggen
Begge har et mål om at økt areal skal gi bedre grovfôrkapasitet, og de jobber videre for å produsere godt grovfôr på en billigst mulig måte.
– Nok grovfôr av god kvalitet er den viktigste enkeltfaktoren for god økonomi i drifta, og god rådgiving er et viktig verktøy for å nå målene. I vårt prosjekt har flere rådgivere samarbeidet. Vi har hatt et helt team i ryggen, slår Lars Henrik fast.
Også for rådgiverne er prosjekter som dette både spennende og lærerikt.
– Slike kompetanseprosjekter skaper læring både for bøndene og for oss som rådgivere. Eksterne midler gjør at vi kan fordype oss mer i detaljene etter hvert som bøndene gjør seg erfaringer underveis, sier Aslak.
– Når flere rådgivere med ulik fagkompetanse jobber sammen, kan vi utfylle hverandre og gi et enda bedre tilbud til bøndene, sier Birgitte.
Søk samarbeid
Lars Henrik og Sverre anbefaler andre bønder å finne gode samarbeidspartnere blant bøndene i området rundt seg.
– Ønsker du å forbedre produksjonen, kan det være en god start. Se gjerne litt lenger enn den nærmeste naboen. Finn noen som tenker likt som deg selv og vil de samme tingene, anbefaler Lars Henrik.
– Det er også viktig å se hele regnestykket. Man kan sikkert produsere billigere grovfôr enn det vi gjør, men det er først når alle faktorer regnes med at du virkelig ser verdien av å investere i godt grovfôr. Vi sitter igjen med en bedre totaløkonomi, men har i tillegg fått en artigere hverdag og mer fri som følge av godt samarbeid. Det anbefales, avslutter Sverre.
