Jo Arne deltar i grovfôrprosjektet med Lars Henrik Kjølstad og Sverre Lilleberre. I motsetning til de andre presser han graset i rundball, men vurderer ulike strategier for fremtiden.
– I 2024 hadde jeg en grundig gjennomgang av grovfôrøkonomien, for å få et klarere bilde av fordeler og ulemper ved ulike tiltak i drifta. Det var virkelig en bevisstgjøringsprosess jeg har hatt god nytte av i ettertid, sier Jo Arne.
Ulike scenarioer
I gjennomgangen brukes et NLR-utviklet program for å beregne grovfôrkostnaden i dagens drift og i alternative strategier. Når alle grunnlagstallene først er lagt inn, kan man endre på forutsetningene og se mulige konsekvenser av ulike endringer.
– Hos Jo Arne så vi på hva grovfôret kostet med den dyrkingslinja og høstelinja han hadde da. Så tegnet vi ulike scenarioer og regnet på konsekvensene. Hva hvis han fortørker mer, går fra to til tre slåtter, eller bytter fra rundball til høstelinje med finsnitter og plansilo, forklarer NLR-rådgiver Aslak Botten.
Målet var å se effekter på grovfôrkostnad og arbeidsmengde og gi Jo Arne et godt beslutningsgrunnlag for viktige valg.
Innsikt ga endringer
Gjennomgangen har allerede ført til endringer.
– I grovfôrprosjektet har vi testet å gå fra to til tre slåtter, noe som har fungert svært godt med tilpasset slåttetid og riktige grasblandinger. Felles investering i nytt utstyr har gitt mye bedre kapasitet, lavere arbeidsbelastning og færre traktortimer i slåtten, sier Jo Arne fornøyd.
Med det nye høsteregimet har fôrkvaliteten økt betydelig, uten at totalmengden er redusert.
– Bedre grovfôr har slått positivt ut både på avdrått og melkekvalitet, så jeg er godt fornøyd. Det er mye å hente på høyt innhold av fett og protein i melka, forklarer han.
Vurderer plansilo
For fremtiden vurderer han ytterligere endringer.
– Rundballepressa mi fungerer foreløpig godt og holder noen år til. Når det melder seg et investeringsbehov må jeg ta stilling til om jeg skal kjøpe ny presse eller satse på plansilo, sier Jo Arne.
Beregningene viste at innleid snitter gir dyrere grovfôr enn dagens høstlinje, allerede før nytt silobygg er medregnet.
– Det gir jo et greit insentiv til å fortsette med rundballer, men samtidig veier arbeidsmengden tungt. Siloslått med finsnitter krever mer innleie, noe som gir høyere kapasitet og færre arbeidstimer på meg enn med dagens rundballer. Det er en viktig del av totalvurderingen, for det blir fort mange lange dager i slåtten, forklarer han.
Jakten på en enklere hverdag
Etter en arbeidsulykke i 2020 har han aktivt søkt løsninger som reduserer arbeidsbelastningen i hverdagen.
– Uten samarbeidet med de andre hadde jeg ikke hatt en sjanse til å nå over alt. Vi hjelper hverandre med å få graset i hus, og jeg vet at jeg kan få hjelp når jeg trenger det. Det har stor verdi, særlig for meg som sliter når arbeidsbelastningen blir for høy, sier Jo Arne.
Med omlegging til plansilo ser han for seg et enda bedre utbytte av samarbeidet.
– Er jeg med på å leie inn finsnitter, får jeg fôret raskere i hus. Samtidig får fôret fått kortere vei til fôrbrettet ved at det trenger kortere tid i blanderen, forklarer Jo Arne.
Enklere fôring og god dyrevelferd
Ved bygging av nytt fjøs investerte han i et automatisk fôringsanlegg, som sørger for at det alltid er fôr tilgjengelig på fôrbrettet. Det gir dyra tilstrekkelig etetid selv om han ikke har eteplasser til alle.
– Jeg hadde egentlig ikke råd til det anlegget, men det sparer meg for enormt mye arbeid. Og resultatene viser at det betaler seg, både i forhold til arbeidsbelastning, dyrevelferd og produksjonsmål. Fôropptaket har økt, og fettprosenten gikk opp omtrent over natta med den nye fôringslinja. Det var en stor investering, men jeg er veldig fornøyd med resultatet. Ikke alt kan måles i penger, konkluderer han.
Godt samarbeid er gull verdt
For Jo Arne er samarbeidet med de andre og arbeidshjelpen det gir, gull verdt. Det sosiale ved å være en del av et lag er viktig, og de treffes også utenfor arbeidstid.
– På årets julebord var det noen som var litt store i kjeften, så nå har vi begynt med felles treninger. Det er sosialt og gjør oss samtidig fysisk rustet til travle perioder. Å kjenne hverandre godt, gjør det også lettere å be om hjelp når det trengs, forteller Jo Arne.
I hverdagen er de mange som går med peltor på øret og prater om løst og fast mens de arbeider.
– Det kan være både syv og åtte med i samtalen, og det gir et samhold selv om vi egentlig jobber alene. Fellesskapet er en fin form for beredskap og gjør det lettere å følge opp om noe skulle noe skje, sier han.
Viktig med rådgiving
Å koble inn rådgivere for å få hjelp og bistand, er også viktig, synes Jo Arne. Han er klar på at BIO-midlene de har fått, har bidratt sterkt til at han er der han er i dag.
– Jeg er verken agronom eller økonom, så jeg trenger litt hjelp innimellom. Vi bønder er nok ganske flinke til å ha trua på det vi selv holder på med, noe som kan være både en styrke og en ulempe. Det har vært godt å få fagfolk med på laget som kan hjelpe oss å plukke ut noen fokusområder og dykke litt dypere ned i dem. For meg har i alle fall det gitt en helt annen innsikt i egen produksjon, konkluderer Jo Arne.
