På gården til Kjell Magne Larsen dyrkes jordbær, poteter, løk, gulrot, kål og salat i tillegg til grovfôr. Det er både sau og ammekyr på bruket som ligger sentralt til i utkanten av byen Lyngdal. Rundt 200 dekar fulldyrket jord danner grunnlaget for en produksjon som har utviklet seg steg for steg gjennom fire tiår.
– Jeg har bygd litt og litt opp gjennom årene, forteller Larsen.
Da han kjøpte gården på det åpne markedet for rundt 40 år siden, var det griseproduksjon som sto i sentrum. Senere la han om til økologisk og startet da med melk. Melkeproduksjonen ble avviklet for noen år siden, men å drive økologisk holder han fast ved. Valget om å drive økologisk handlet ikke bare om økonomi.
– Det var mye fokus på økologisk landbruk den gangen, men for min del var det også en spennende utfordring, sier han.
I dag er det jordbær som er den viktigste inntektskilden. Salget skjer i stadig større grad direkte til kundene gjennom gårdsbutikk hjemme på tunet og REKO-ring.
– Jeg trives best med direktesalg. Da får vi bedre kontakt med kundene og mer kontroll over egen produksjon, sier Larsen.
Jordbærene styrer arbeidsdagen
I sesongen sysselsetter jordbærproduksjonen seks til åtte personer. Bærene må plukkes både morgen og kveld, og arbeidsdagene kan bli lange.
– Når jordbærsesongen er på sitt mest intense, er det bærene som får oppmerksomheten. Da blir en del annet arbeid utsatt, forteller han. Det gjelder også ugrasarbeidet.
Mens jordbærene krever kontinuerlig oppfølging, må høymolebekjempelsen ofte gjennomføres når det er tid mellom andre arbeidsoppgaver. Derfor er han opptatt av løsninger som virker over lang tid og reduserer behovet for gjentatte tiltak.
Vekstskifte er det viktigste tiltaket
Når praten kommer inn på høymole, trekker Larsen særlig fram vekstskifte som det viktigste tiltaket. Erfaringen hans er at skifter der det dyrkes potet, ofte gir en merkbart bedre eng etterpå. Potetdyrkinga gir mulighet for jordarbeiding og mekanisk ugrasregulering før enga etableres på nytt.
Også korn i vekstskiftet, kombinert med ugrasharving, har gitt gode resultater. Etter slike åkerkulturer har han hatt særlig god erfaring med å så ettårig raigras det påfølgende året, som etablerer seg raskt og konkurrerer godt mot høymole. Etter et år med ettårig raigras pløyes og jordarbeides det før det sås en varig engfrøblanding eller raigras med kløver. Målet er å få fram en sterk og tett eng der høymola får minst mulig rom til å etablere seg.
Tett eng er avgjørende
Enga må være tett for at høymola skal få problemer med å etablere seg og Larsen erfarer at tett såing og høg såfrømengde er viktig for å hindre at høymole og annet ugras får fotfeste. Det brukes maksimalt oppgitt såmengde for blandinga, og gjerne litt over det også. I tillegg sås det med 6 cm radavstand, for da blir det mindre plass for høymola.
Direktesåing har også blitt et viktig verktøy på gården. Larsen bruker Rapid-såmaskin og sår tidlig om våren, ofte allerede i mars. Han har særlig god erfaring med direktesåing av raigras og kløver. Såmengden justeres litt etter hvor tett enga er, men ligger gjerne på 3-4 kg raigras per dekar. I tillegg brukes rundt 200 g kløverfrø, enten rød- eller kvitkløver.
– Det er viktig å komme tidlig i gang om våren. Gjerne allerede i mars hvis det er forhold for å kjøre. Da får du bedre spiring og rask etablering. Rapid-såmaskinen med så-skåler foretrekkes framfor å bruke f.eks. Einböck som rusker opp i for mye jord og setter i gang spiring av høymole-frø som ligger i jorda.
Når han ser tilbake på eldre skifter som har blitt fulgt opp med direktesåing gjennom flere år, legger han merke til hvor godt de fortsatt holder seg. Det understøtter inntrykket av at direktesåing og et godt plantedekke kan ha langvarig effekt mot høymole.
Mekaniske tiltak virker
Kjell Magne er også opptatt av hvordan jordarbeiding gjennomføres. Han foretrekker redskaper som skjærer av rota, framfor redskaper som freser opp jorda og kan stimulere ny spiring. Han trekker fram skålharva som et redskap han har god erfaring med. Den kutter røttene uten å blande jorda like kraftig som enkelte andre redskaper.
Like viktig er arbeidet langs grøfter, jordekanter og randsoner. Her har en tohjulstraktor med beitepusser vist seg å være et effektivt hjelpemiddel.
– Det burde jeg ha begynt med tidligere, sier han med et smil.
På beitene kjøres beitepusseren mellom to og fire ganger i løpet av sesongen. Målet er først og fremst å hindre frøsetting.
Tid er den største utfordringen
Når han blir spurt om hva som er den største begrensningen i kampen mot høymola, kommer svaret umiddelbart.
– Tid! Det er det jeg mangler mest. Problemet er ikke at metodene ikke virker. Problemet er å finne tid til å utføre dem.
Han mener mye kan oppnås med forholdsvis enkle tiltak dersom man rekker å gjennomføre dem. Et eksempel er luking i grøfter og kantsoner.
– Jeg har hatt god erfaring med å dra opp plantene og la dem ligge oppå bakken. Når været er tørt, tørker de ut. Jeg synes ikke det er nødvendig å samle dem sammen etterpå.
Flere slåtter gir mindre høymole
Larsen tror også høstestrategien har betydning. Han opplever at tidlig høsting og flere slåtter gjennom sesongen bidrar til å holde høymola tilbake. Han mener tidlig høsting er gunstig, og har erfart at dyra spiser høymole på et tidlig stadium når de kommer med i grovfôret. Samtidig er han bekymret for utviklingen framover. Mer nedbør og fuktigere forhold kan gi høymola enda bedre vekstvilkår.
– Jeg tror mer vann vil gi mer høymole, sier han.
Ingen snarvei til god kontroll
Gjennom årene har Larsen i stor grad funnet løsningene selv. Han opplever at økologiske produsenter ofte må prøve seg fram og bygge erfaring underveis.
For ham finnes det ingen enkeltløsning. God høymolekontroll handler om summen av mange tiltak: vekstskifte, tett eng, riktige redskaper, beitepussing, tidlig høsting og kontinuerlig oppfølging. Det handler om å gi høymola dårlige vilkår år etter år.
Denne gardsreportasjen er laget som en del av prosjektet «Strategier for ikke-kjemisk kontroll av høymole i økologisk- og konvensjonelt landbruk». Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk senter for økologisk landbruk og NLR.
