Jens Erik Hanem tok over garden i 2022 sammen med kona Malin Nastad. De har en travel hverdag med tre små barn. Malin jobber i barnehagen og Jens Erik har en del maskinarbeid utenom gardsdrifta, særlig om vinteren. Han sier det er bankkontoen som bestemmer hvor mye han jobber utenom, helst skulle han vært hjemme på garden hele tida. Faren Rune Hanem har bygd nytt hus et stykke fra tunet og er fortsatt mye delaktig i drifta. Vi møtte far og sønn til intervju en varm vårdag da det også ble gjennomført registrering av høymoleplanter på skiftene som ligger i nærheten av tunet.
Savnet kua
Jens Erik har vært med på gardsarbeidet siden han lærte å gå. Rune påstår at Jens Erik og søstera vokste opp i en kalvebinge! I praksis har de to drevet garden sammen i svært mange år, men nå er rollene byttet om. Det var melkeku på garden fram til 2009, da Rune bestemte seg for enklere drift og la om til sau. Men etter hvert ble savnet etter ku for stort og det ble skaffet kyr igjen. Denne gangen Dexter. Jens Erik øker nå besetningen med ammekyr og reduserer saueholdet. Årsaken er for stort tap av lam på utmarksbeite, og han håper det vil gå bedre med storfe.
Økologisk korn mot høymole
Det var økologisk drift i noen år.
– Ja, i 13 år. Da hadde vi kornproduksjon også og fikk et godt vekstskifte med åker to år på rad. Vi kjøpte ugrasharv. Det ble såpass hyppig åkerarbeid at høymola forsvant. Når sauene kom ned fra fjellet trengte vi mye beiteareal. Derfor sådde vi gras og hadde kornet som dekkvekst. Eller korn med gjenlegg om du vil. Slik ble kornarealet også høstbeite. Vi prøvde ettårig raigras i kornet bare en gang. Verken vi eller sauene likte det, forteller Rune.
Ugrasharving i gjenlegget
Denne praksisen har de fortsatt med også etter at de sluttet å ha korn til modning, men det er en del endringer i driftsopplegget. Det sås grønnfôrblanding i stedet for bare korn, de har ikke kornsåmaskina lenger, det blir ikke mer enn ett åkerår, samt at de tar pløyinga etter at sauene er ferdig med vårbeitinga. Jens Erik forklarer:
– Grønnfôret såes først med kunstgjødselspreder, og harves deretter ned før åkeren tromles. Så kjører vi ugrasharva, en Väderstad, ca. 1 uke etter såing. Det blir blind harvinga. Ca. 2 uker etter såing, når korn, erter og vikker har kommet opp, ugrasharver vi igjen. Før denne harvinga sås grasfrøet.
– Det ser helt jævlig ut da, men jo verre det ser ut, jo bedre virker det mot ugraset, skyter Rune inn.
Jens Erik forteller at de holdt på å besvime første gangen de hadde kjørt ugrasharva:
– Å harve i en åker som har spirt, det ser jo helt grusomt ut!
– Og naboen stod og flirte, minnes Rune.
Ved ugrasharvinga er de nøye på at harva går grunt, ca. 2 cm ned, og at grønnfôrvekstene skal ha rukket å rote seg ved andre harvinga.
Været er viktigste suksessfaktoren
Når vi spør om hva som er utslagsgivende for at ugrasharvinga skal lykkes, så er svaret:
– Været! Det kan bli for vått å komme utpå. Og så må det være tett nok åker. Vi bruker mye såfrø, ca. 20 kg av grønnfôrblandinga pr daa, sier Jens Erik.
Rune legger til:
– Og så må man være på hugget! Kan ikke prioritere Melodi Grand Prix da. Når forholdene er riktige må man benytte sjansen til å harve. Plutselig kommer det regn…..
Jens Erik reflekterer litt rundt størrelsen på bruket:
– Det er kanskje også en faktor for å lykkes med denne metoden. Hvis jeg hadde en mye større gard så hadde jeg kanskje ikke rukket å gjøre det slik.
Korn og hjort gikk ikke
Det ble mer og mer hjort i de årene det ble dyrket korn til modning, og den fikk virkelig smaken på nyspirt korn. Kornåkrene ble helt ødelagt, og de måtte slutte med korn. Dessuten fikk de ikke merpris for økologisk korn.
– Nei, for da måtte vi kjøre mange mil forbi den nærmeste mølla med kornet vårt, og da forsvinner økologien, mener jeg da, sier Jens Erik.
Kornet gikk mest til krossing.
– Det var et fenomenalt fôr!, sier Rune.
Hjortebeitinga er fortsatt en stor utfordring og en del av forklaringa på at det ble slutt med økologisk drift. I tillegg nevner Rune at det også var fordi han syntes det ble for mye byråkrati. Jens Erik vil tilbake til hjorten:
– Om våren prøver jeg å bremse hjorten ved å sette opp strømgjerder, slik at det i hele tatt skal bli noe beite til sauene. Og der det blir veldig hardt beitet, av hjort eller sau, og kanskje også tråkket sundt, så blir det mer ugras. Det kommer ofte opp mot 25 hjorter i en flokk, og noen ganger har vi hatt 50 hjorter her på en gang. Hjortebeitinga er en utfordring i grønnfôret og i enga også. Det får ikke samme konsekvensen som i korn til modning, men ergerlig er det når de tar det beste fôret.
God pløying
Jens Erik har en eller flere gjenleggsåkre hvert år. Han ser det an hvor mye som trenger fornying, og så kan det være andre forhold som bestemmer hvor mye han kan rekke. Da de hadde korn ble ca. en femtedel, noen ganger en fjerdedel, av det fulldyrka arealet pløyd om våren. Nå blir det mindre, kanskje om lag en tidel, noen ganger mer, noen ganger mindre. På de skiftene der det er lett å gjerde inn og ha sauene på beite, kommer det mer ugras, så de må fornyes oftere enn der det bare blir slått.
– Og når det pløyes så må det gjøres ordentlig, plogen må være riktig innstilt. Vi bruker aldri kjemisk brakking for å avslutte enga, sier han.
– Høymolekampen starter på fôrbrettet. Hvis vi ser høymolstengler med frø så plukker vi de bort. De frøene skal ikke ned i gjødselkjelleren!, sier Rune.
Jens Erik nikker, de to synes å være svært samstemte i måten å drive gard på.
Tar vare på jordstrukturen
Andre råd de to har mot høymole, er å ikke bruke jordfres.
– Den ødelegger jordstrukturen og kutter høymolerøttene i mange biter, som det blir mange planter av. Og så er det kjempeviktig å vente til jorda er klar om våren, før man begynner på våronna. Man må kjenne på jorda med fingrene og sjekke. Og etter pløyinga må jorda tørke litt før man gjør noe mer. Jorda skal smuldre, det skal ikke bli klump, sier Rune.
Og de vil gjerne bruke lett utstyr for å unngå jordpakking. Jens Erik bruker ATV til å spre kunstgjødsel tidlig om våren, før vårbeitinga, og til såing av både grønnfôrblandinga og engfrøblandinga. Foran ugrasharva setter han en lett traktor. Rune mener at gjødsling om høsten bør unngås fordi det gir en fordel for høymolplantene framfor graset. I tillegg forklarer han at drenering og kalking må være i orden.
– Ja, det er viktig for jordstruktur og gode avlinger, og for å holde høymola i sjakk. Og dekkveksten, de frøene koster jo litt, men det også tror jeg vi får igjen på jordstrukturen, legger Jens Erik til.
Lav toleranse og høy bevissthet
Jens Erik har lav toleranse for høymole. Han har erfart at hvis han ikke gjør noe, så øker det på ganske fort. Han sier det kan komme opp noe høymole der det har blitt tråkkskader, eller i kantene, eller der han har løftet opp beitepusseren for å snu. Da bruker han ryggsprøyte eller ei lita pumpekanne og tar høymola mens det er få planter. Det hender at han sprøyter et helt skifte, men da er det mot løvetann. Han vil gjerne ha fine enger uten ugras. Inspirasjon til god agronomi har han fått fra far sin og fra voksenagronomkurset han tok på Skjetlein. Det syntes han var veldig bra:
– Der lærte vi å ta bevisste valg.
Jens Erik vil bruke så lite kjemisk plantevern som mulig, og motivasjonen til det vil øke, for Malin har skaffet sin første bikube og har planer om å plante frukttrær.
– Og jeg vil ha kløver i enga. Den berger jeg når jeg bare punktsprøyter. Det blir billigere også, når man bruker så lite sprøytevæske, og ikke tar det lenger tid heller, slår han fast.
Når vi diskuterer kostnadene, slår Rune fast at det koster bevissthet! Jens Erik er enig:
– Ja, man må tenke igjennom hva man vil gjøre og være bevisst, observere resultatene og lære av det.
