Det er en klar vinterdag på Lefsaker. Jordene ligger hvite og stille, men inne i hovedhuset damper kaffekoppene og praten går lett. På andre siden av bordet sitter Ingvild Evju, rådgiver i NLR, og smiler.
– Det føles nesten uvant å være inne. Vanligvis står vi ute i åkeren med støvlene på og prater fag, sier hun og tar en slurk av kaffen.
Praten går raskt inn på fjorårets sesong, hvordan gikk det egentlig? Ingvild kjenner skiftene godt etter flere besøk gjennom året. De snakker om hveten som nådde matkvalitet på hele arealet, tresking og tørking av åkerbønner og en høst som aldri helt tørket opp.
– Det ble en fuktig avslutning på fjorårssesongen, sier Ole Fredrik. Vi tresket åkerbønnene 24. september, akkurat i et oppholdsvindu. I samme luka fikk vi høstkornet i bakken, men det var ikke helt gunstige forhold.
Likevel så det greit ut før snøen kom. Ingvild nikker. Samtalen dreier like mye om det som fungerte, som det som kan gjøres annerledes neste år. Det er nettopp der rådgivingsavtalen kommer inn, som en støtte i hverdagen som gjør at både planlegging og prioriteringer treffer bedre, uansett hvordan sesongen utvikler seg.
Ole Fredrik Hallerud
Å sitte igjen med den gode følelsen
Ole Fredrik prøvde individuell rådgivingsavtale første gang til sesongen 2025, og ønsker å videreføre dette for kommende sesong.
– Jeg ønsket konkrete råd tilpasset min drift. Det er en bedre følelse å sitte i traktoren og vite at valget er diskutert med noen, det gir en trygghet, sier han.
Det er et mål om best mulig avling, og hvert tiltak har en kostnad eller en gevinst, som slår ut på bunnlinja. Å ha en å sparre med kan bety at innsatsfaktorene treffer bedre, og at det som kan gjøres noe med blir optimalisert. Han ser på avtalen som et grep som kan styrke både agronomien og økonomien.
Gjennom sesongen har de hatt jevn dialog, og mange av vurderingene har utviklet seg underveis. Blant annet ble de enige om å holde igjen på gjødslingen, da målinger med N-tester og vurdering av avlingspotensiale tilsa at det var nok.
Andre valg krevde flere runder med diskusjon, slik som behov for stråforkorting. Noe ujevn oppspiring i et felt er nå grunnlaget for justeringer til dette året, og sikre jamnere sådybde. Slik tilpasser rådene seg hele tiden i takt med det som skjer i åkeren.
– Selv med rådgiving går ikke alt alltid veien, for det finnes faktorer ingen rår over. Samtidig er det veldig fint å ha noen å sparre med på det som faktisk kan gjøresnoe med, sier Ole Fredrik.

Fire besøk – og en sesong som blir mer oversiktlig
I sesongen er Ingvild stort sett ute. Rådgivingsavtalen gir fire gårdsbesøk, med fokus på dagsaktuelle problemstillinger. Sammen med Ole Fredrik prioriterer de hvilke skifter som trenger oppmerksomhet akkurat da, enten det handler om ugras, næringstilstand eller vurdering av tiltak.
– Ofte avtaler vi neste møte allerede før jeg drar. Er sprøyting aktuelt om to uker, legger vi en plan og tar det opp igjen når behovet nærmer seg, sier Ingvild.
Etter besøk oppsummerer hun gjerne praten i en rapport. Når rådgiverne snakker med mange i sesong, er rapporten en sikkerhet for å oppsummere det de har pratet om og hvilke anbefalinger som ble gitt. Ole Fredrik er ærlig på at hektiske dager ikke alltid gir tid til lesing – men han liker at oppsummeringen finnes.
– Diskusjonen er det viktigste. Rapporten er likevel kjekk å ha i backup, sier han.
Dyrkingsgruppe: Faglig fellesskap med lav terskel
I om lag ti år har Ole Fredrik vært aktiv i ei dyrkingsgruppe. Han liker utviklingen denne gruppa har gitt.
– Dyrkingsgruppa er sosial, og kaffe og kake hadde en viktig plass tidligere. Nå møtes vi gjerne bare på jordet. Det er en lavere terskel, enklere for alle i en travel hverdag, forteller han.
Ingvild supplerer at grupper ofte består av de samme deltakerne over tid, og at nye stemmer av og til er nyttig for å tilføre andre perspektiver. Derfor har hun og kollegaer byttet litt på hvilke grupper de deltar i fra år til år.
Det sosiale er en viktig del av det dyrkingsgruppa gir. Jevnlige treff gjør det lettere å ta opp spørsmål og ikke minst dele erfaringer kollegaer imellom.
– Jeg ringte en i gruppa da jeg sleit med dysene på sprøyta. Han hadde mye erfaring med det og det var lettere å spørre om hjelp når vi hadde truffet hverandre noen ganger, sier Ole Fredrik.
Planer også for 2026
Ole Fredrik går inn i 2026 med både individuell rådgivingsavtale og dyrkingsgruppe.
– Dyrkingsgruppa gir erfaringsdeling og ny innsikt. Rådgivingsavtalen gir spisset oppfølging på mine skifter. For meg er kombinasjonen ypperlig, da de dekker litt ulikt behov, sier han.
Han spiller inn allerede nå til Ingvild at laglighet på våren er en vanskelig vurdering, og ønsker at dette gjerne kan være et tema når årets rådgivingsavtale skal startes opp. Ingvild noterer ønsket, rådgivingsavtalene og dyrkingsgruppa skal tilpasse tematikken deltakerne synes er viktig der og da.

Motivasjon i matkvalitet og utvikling
Hvete er favorittveksten til bonden, og 2025 ga full uttelling med matkvalitet på alt. Det er noe av det som gjør det gøy å drive, sier Ole Fredrik, men legger til at det er vanskelig å regne med hvert år.
– Det å få matkvalitet hvert år kan man ikke forvente, og det er en risiko for økonomien å planlegge med. Det er mye som skal klaffe, sier han.
I 2026 satser han enda mer på hvete der han kan. Ingvild legger til at han likevel er god på vekstskifte med flere vekster i omløp, blant annet hvete, bygg, havre og åkerbønner.
– Det føles tryggere å fordele risikoen på flere vekster, sier han.
Det har og med tiden blitt mer givende å følge med på prosessene som skjer i jorda. Når forståelsen øker, øker også motivasjonen for å gjøre de riktige grepene.
Gode beslutninger gjennom faglig samarbeid
Når samtalen rundes av, ligger vinteren fortsatt stille utenfor, men planleggingen for sesongen er i gang. Allerede denne uka skal de sette seg ned sammen og gå gjennom gjødselplanen, slik at planen er klar i god tid før sesongen er i gang.
Ole Fredrik opplever at samarbeidet med rådgiverne gjør inngangen til sesongen litt lettere. Ikke fordi alle valg blir enkle, men fordi vurderingene blir bedre når de diskuteres.
– Det er alltid noe å lære, og det er fint å ha noen å drøfte valgene med, sier han.
For Ole Fredrik handler rådgiving om å få et bedre grunnlag for de valgene han allerede tar i hverdagen. Kombinasjonen av egne erfaringer og faglige innspill gir trygghet inn i ny sesong, og han ser fram til å produsere godt korn også i år.




