Årets grovfôrsesong, hittil

Maikulde gjør som kjent bondens lader fulle, og i år var det god tid for busking av graset der det ikke stod vatn. De som sådde gjenlegg i slutten av april, måtte tilleggsgjødsle tidlig siden graset ikke fikk nok næring og gulnet.

I Midt-Norge foregikk 1. slåtten fra slutten av mai på de tidligste stedene og frem til først i juli for de som ikke fikk snudd seg rundt på de 2-3 dagers finværsbolkene i juni. Så kom juli og tre uker med sydentemperatur og varmerekorder. Været i juli førte til en tidlig 2. slått hos de som fikk tatt 1. slåtten i første halvdel av juni. Andre venter nå på noen dager med oppholdsvær slik at de får tatt sin 2. slått. Slik det ser ut nå så vil 2. slått og 3. slått bli tatt samtidig mange steder.

Feltforsøk fra Vestland «Tidlig vårgjødsling og hausting av eng» ved Steinshamn, Kvifte og Rivedal (NIBIO rapport vol. 11 nr. 76 2025) viste at en tidlig vårgjødsling gav en økt avlingsmengde til første slått. Den tidlige førsteslåtten gav noe lavere årsavling målt i tørrstoff, men høyere fôrkvalitet i form av proteininnhold og fordøyelighet. Om dette også gjelder i år gjenstår å se.

Det er gode grunner til å tro at proteininnholdet i årets 1.slått kan være noe lavt, det vil si under 140 g pr kg tørrstoff (TS). I grovfôr er det ønskelig med et proteininnhold på 160-180 gram råprotein pr kg TS. Årsakene til at vi tror det kan være lavt proteininnhold i første slåtten i år er:

1. Lave lufttemperaturer i mai førte til at jordtemperaturen holdt seg under 10 ºC. Lave jordtemperaturer gir liten aktivitet av jordmikrober. Husdyrgjødsel har mye mineralsk-N i form av ammonium som gir en tregere effekt enn handelsgjødsel som har ammoniumnitrat, spesielt ved en kald vår siden ammonium må spaltes til ammoniumnitrat av jordbakterier for å bli plantetilgjengelig. Redusert tilgjengelighet av næringsstoff fra jord til plantene vil redusere innholdet av protein. Med økende jordtemperatur vil jordas bidrag av både nitrogen og svovel øke fordi planterester og husdyrgjødsel brytes ned.
   
2. Nedbørsmengden førte til noe nedvasking av nitrogen og vannmetta jord hvor det blir omdanning av nitrogen til lystgass.
   
3. Svovelmangel? Svovel er viktig for utnyttelse og opptak av nitrogen i planten. Svovel inngår i flere aminosyrer og i proteinsyntesen i plantene. I blautgjødsellagring er svovel organisk bundet. slik at svovelet som finnes der må brytes ned av mikrober før det blir plantetilgjengelig.. Mangler det svovel, får en dårligere utnyttelse av nitrogen., og mindre protein i plantene som resultat.
   
4. Store avlinger pr daa gir en «uttynningseffekt» av nitrogen, da det er større plantemasse og fordele nitrogenet som blir tatt opp på Utviklingsstadiet på graset spiller også inn på proteinmengden i graset, der sen slått gir lavere proteininnhold og høyere fiberinnhold. Se figur under:

Sinkufôr eller bare lavt energiinnhold?

Mange har antagelig fått fôr med lavere energiinnhold i år og tenker at dette kan være godt sinkufôr. Eirin Sannes Sleteng, TINE (Buskap nr 2 2017) har i sin artikkel beskrevet faktorer som påvirker mineralinnholdet og hva en bør tenke på ved sinkufôring. «Sinkyr trenger negativ kation-anionbalanse (KAB) for å forebygge melkefeber ved å påvirke kalsiumstoffskiftet. Kua bør da i tørrperioden ligge på en KAB mellom -100 til -150 meq/kg tørrstoff (meq=milliekvivalenter) for å effektivt forebygge melkefeber. Om vi fôrer med et gjennomsnittlig grovfôr vil KAB ligge på ca. 240, altså vesentlig høyere enn det som er gunstig for sinkua (men temmelig bra for melkekua der KAB kan ligge på 250-450). I kation-anionbalansen er det forholdet mellom kalium og natrium (kationer) og klor og svovel (anioner) som påvirker resultatet. En hard kaliumgjødsling (eller kaliumrik jord) vil øke kalium i grovfôret og dermed også gi en høyere KAB. Dette er et eksempel på hvordan gjødsling/jord kan påvirke mineralinnholdet i grovfôret og dermed påvirke effekten grovfôret vil ha på kyrne. Det anbefales derfor å produsere eget grovfôr til sinkyrne, med sein slått og uten kaliumgjødsling for å få en mer gunstig kation-anion balanse, for å unngå feite kyr og problem med melkefeber.» 

Mineralanalyser av grovfôret vil være til god hjelp når du skal vurdere fôrkvaliteten, og om fôret er godt egna som sinkufôr.

Synes du det er vanskelig å tolke analyseresultatene fra grovfôret, kan NLR hjelpe deg med det. Bestill NLR Surfôrtolken, eller ta kontakt med din rådgiver.