Vi kan trygt si at størrelsen på jordene, og antall potetjorder vi så langs veien, er noen hakk over norske forhold. Her regner de i ha, mens i Norge klarer vi oss godt med daa. Etter mange timer i bil, og overfart med ferge fra Göteborg til Fredrikshavn var det godt å våkne neste dag til kaffe med utsikt over Limfjorden. Glenn og Michael fra MSR Plant Technology møtte oss til morgenmad på hotellet. Michael er tusenkunstneren bak hypperen Opti Weeder. Sammen med Glenn har han kontakt med flere bønder i Danmark og utlandet som kjører hypperen i sine poteter, og han er stadig på jakt etter bedre måter å bekjempe ugras både uten, og kombinert med, kjemi.
Etter frokost kjørte vi til gården Hagens Mølle hvor vi fikk vi kjøre Opti Weeder med Anders som er ansatt i planteproduksjonen. Til sammen har de 200 ha økologisk potet på gården, i tillegg til melkekyr. Lene og Michael Bisgård begynte med poteter for ca. 6 år siden, og er veldig fornøyde med valget. Gården har totalt 500 ha egen jord, og de leier ytterligere 500 ha. Vekstskiftet er potet hvert 4. år, og ellers grovfôr og korn.
Plantene var litt større enn ønsket da vi var med på slutthyppingen, fordi nedbør hadde forsinket arbeidet. Dette var uansett ikke et stort problem, da plantene raskt reiser seg igjen, kunne Anders fortelle. Maskinen er ekstra skånsom på grunn av en innovativ patent som gjør at hver seksjon (bestående av elementer til to rader), har justering separat i forhold hverandre og i forhold til hellende terreng og ujevnheter. Elementene er dreibare og følger dermed kammen. Når man hever og senker elementet på en rad fortsetter aktiviteten i de andre radene på begge sider.
Danmark er riktignok et flatt land, men også her bølger jordene bortover, til tider med ganske mye helling. For å unngå at redskapen forskyver radene i hellinger, har Michael fått i stand en patent med et proaktivt styresystem som styrer og støtter rammen så elementene alltid har et ensartet trekk rett over midten på kammen, slik at skadene på drillene blir minimale. Dette krever at settingen blir gjort med høyest mulig grad av presisjon, der settepotetene plasseres så nøyaktig som mulig i midten av radene.
Anders velger antall overkjøringer etter ugrassituasjonen. I ekstreme tilfeller kjører han 2-3 ganger før potetene spirer, og 4-5 ganger etter. Under normale forhold holder det med 2 ganger før spiring og 1-2 ganger etter. Før setting har potetene på Hagens Mølle kun fått gylle, siden produksjonen er økologisk. Mens vi kjører i god driv mellom potetplanter som ser minst like jevne og flotte ut som konvensjonelle hjemme i Norge, framstår det forlokkende å kutte ned på dyre innsatsfaktorer. På denne gården har bonden ikke hatt noen utgifter til mineralgjødsel eller kjemiske plantevernmidler. Han er godt fornøyd med avlingen han oppnår, og betalingen for økopotet. Riktignok kan det bli mer kjøring mot ugras, men Opti Weeder tar 6 rader av gangen og bruker tilsynelatende ikke mer drivstoff enn andre hyppere.
«Jeg ville ikke hatt noe annet», sier Anders. «Nå kjører jeg i 8 km/t. Maskinen egner seg godt til å kjøre 10-20 km/t, men nå synes jeg det hadde sprutet for mye jord opp på plantene hvis jeg hadde kjørt i f.eks. 15 km/t. Da dekkes bladene med støv og jord så plantene ikke får drevet så effektiv fotosyntese»
Mens en av oss kjører i traktoren med Anders sitter de andre i jordekanten og diskuterer hypping, ugras og god agronomi. Både i konvensjonell og økologisk produksjon er ugras en utfordring. I Danmark har de mange av de samme ugrasene som i Norge. Åkeren på Hagens Mølle har blant annet vindeslirekne, stemor, tungras og meldestokk. Vi ble fortalt at også burot og kveke er utfordrende. Vi diskuterte at det ofte er krevende å få ugraset ordentlig bort både mekanisk og kjemisk når det blir for stort. Spesielt på toppen mellom potetene blir det jo gjerne stående ugras, men også på sidene kan det være mye stort som overlever. Med kjemisk bekjemping har man ofte et fortrinn, men også denne metoden har svakheter. Typisk kan man se at sprøytingen har kommet for seint, eller at sprøytedusjen er tatt med sidevind, slik at den ene skråsiden av kammen har fått middel og er ren, mens den andre er full av ugras. Også ved mekanisk regulering kan stort ugras klare seg gjennom flere overkjøringer. Gutta fra MSR viser oss at hypperen deres har flere «renseeffekter». Flere hjul med fingre eller kniver kan monters og skråstilles som man ønsker. Den mest skånsomme «Soft Weeder» har myke fingre på hjulet. På Hagens Mølle kjører de med en variant som er litt stivere enn den mest skånsomme. Vi får også se «Rough Weeder» som er av metall med bøyde fingre som kan hekte tak i kvekerøtter og røske dem ut av drillen før de skyves opp på utsiden av drillkanten hvor de tørker ut.
I Danmark er det tilskudd til kjøp av redskap som gir mindre bruk av plantevernmidler. Bøndene kan derfor få dekket noe av utgiftene ved kjøp av hyppere, fordi de da kan sprøyte mindre. I Norge har vi ikke dette tilskuddet, men også hos oss begynner mange å tenke alternative bekjempingsmetoder siden vi får stadig færre kjemiske plantevernmidler.
Etter hyppingen pratet vi med landmanden Michael Bisgård. Han har nylig satt opp et lagerbygg hvor han skal lagre egne settepoteter. «Jeg så at kvaliteten på potetene jeg produserer selv er bedre enn de innkjøpte settepotetene» forteller han. God kvalitet på settepotet er like avgjørende i Danmark som i Norge, og ekstra viktig ved økologisk dyrking. Michael er opptatt av kvalitet i alle ledd både i potet- og melkeproduksjonen. «Det er viktig å huske at man skal helt i mål. Det nytter ikke hvis man kun kjører presist en gang. Operasjonen skal kunne gjentas så man klarer ugrastrykket på alle skifter, også de leide.»
Med ny kunnskap og gode diskusjoner å fordøye setter vi kursen tilbake mot norske åkrer. Vi kommer nok til å fortsette å regne i daa og ikke ha, men mekaniske metoder mot ugras er like interessante i Norge.
