På årets jordhelsetur til Danmark, reiste 12 glade bønder og 4 intetanende rådgivere, av gårde med båten fra Oslo til København. Etter en rolig seilas over sundet, var første stopp Danmarks største svineprodusent, Kim K. Knudsen, på Skjelland. Bedriften driver rundt 1740 hektar, hvor det aller meste av planteproduksjonen ender opp som fôr til grisen. Første man i marken var hovedansvarlig for planteproduksjonen, som har vært drevet pløyefritt de siste 20 årene, og de 10 siste med fokus på å kunne redusere jordarbeidingen enda mer. Grunnen til at de ønsker å ha en planteproduksjon som i tillegg forbedrer jorda er at de ønsket å forbedre vannhusholdningen i jorda: både til å drenere unna ved kraftig/mye nedbør og i tillegg kunne sørge for vanntilgang til plantene når det er tørt. Om jorda har blitt bedre var usikkert, men de opplever jorda som mer stabil/jevn og forutsigbar gjennom vekstsesongen.
Vektskifte på «I Love Bacon»-gården består av vårbygg-høstraps-høsthvete-havre-høsthvete-før ny runde med vårbygg. De direktesår alltid etter raps og havre med en 12 meter tindemaskin av type Amazone Condor. De hadde stort fokus på å kun kjøre når det var lagelig, og ha stor så-kapasitet når de først skulle kjøre utpå. Alt areal tromles etter såing for å enten klemme ned stein og/eller ha med Sluxx for å bekjempe snegler. Snegler var en utfordring, men med å enten tromle med Sluxx eller skålharve 1-2 cm når det passet inn i vektskifte (før bygg), greide de ha kontroll på sneglebestanden.
Fangvekstene sås etter tresking av bygg og havre, og består i utgangspunktet av oljereddik. I Danmark er alle pålagt til å dyrke fangvekster for å redusere mengden med nitrat i grunnvannet. Hvor stor andel av arealet ditt som skal dekkes med fangvekster varierer etter vannforvaltningsplanen for området. Av de lovpålagte fangvekstene er det ikke tillat å bruke vekster som fikserer nitrogen, som kløver og vikker, slik at det blir mye oljereddik som dyrkes i Danmark.
For å øke kompetanse og komme et skritt videre, blir praktiske problemstillinger testet ut på gården. Årets gårdsforsøk gikk ut på å undersøke hvordan ulike sorter utvikler seg ved 25 cm radavstand. De bruker i utgangspunktet sortsblandinger av høsthveten, og ønsket seg sorter/blandinger som busker seg godt og utnytter plassen mellom såradene godt. For å sammenligne egenskapene til de ulike sortene ble det sådd noen drag med ulike sorter, i tillegg til sortsblandingen på 2-3 sorter som de benytter på gården. De registrerte hvordan sortene og blandingen utvikler og busker seg gjennom sesongen.
Neste stopp på turen var hos Agrovi-rådgiver og bonde Hans Henrik Fredsted ved Hornbæk. Hans Henrik begynte å legge om til Karbon Agro i 2010, og kjøpte seg en Horizon direktesåmaskin i 2017. Grasfrø av både rød- og strandsvingel er viktige bidragsytere til organisk material og ikke minst til å bygge jordstruktur i driftssystemet. Vi fikk se den gode jordstrukturen som frøenga lager når Hans Henrik tok et sterkt oppfordret spadetak i jorda. Grasgjenlegget ble etablert i bygg, og lå som frøeng i to år. Etter den siste treskingen av frøenga etablerte han raps, for så å ha høsthvete og fangvekster sådd etter tresking. Det var utforende å så raps direkte i rødsvingelenga, siden den har mange utløpere. Derfor ble rapsen etablert med en Horsch Focus. Det ble kun gjødslet med 4 kg N/daa ved såing av rapsen. Hans Henrik mente at det ble en god mineralisering i jorda etter å ha sådd med Focusen, og som ikke gikk på bekostning av avlingsnivået. Resten av nitrogenbehovet ble gitt til våren. Etter rapsen tok Hans Henrik en harving på 2-3 cm dybde før såing av høsthveten, for å sette sneglebestanden tilbake, da han opplevde at den oppformerte seg mye i raps-året.
Hans Henrik hadde også et forsøksfelt hvor en skal se på hvordan vi kan bruke fangvekstene mer rettet inn mot gjødsling året etter. Det var sådd ut ulike arter og blandinger av fangvekstarter etter tresking av høsthvete. I hver rute vil det bli målt biomasse og næringsinnhold i plantene. I tillegg blir det tatt jordprøver og måling av lett tilgjengelig nitrogen i jorda til våren. Så blir det lagt opp til optimal gjødsling basert på resultatene i de ulike rutene, for så å ta avlingsregistrering av kornet neste høst igjen. Med den kunnskapen som samles, håper de, og vi, at vi får mer kunnskap om fangvekstenes effekt på næringsstofforvaltning i jorda, gjennom et helt år.
I jobben som rådgiver har Hans Henrik oppsamlet seg mye kunnskap og erfaring for hva som er viktig å fokusere på for å starte opp med Karbon Agro:
- Start med å direkteså etter en god forgrøde- gjerne raps
- Jorden må gjøres klar for direktesåing med ulike jordhelsetiltak over noen år
- Såmaskinmerke eller farge er ikke det viktigste for å lykkes!
Etter en god middag og natt i Hornbæk, var siste dagen i Danmark avsatt til Agrovi sin fagdag om Sund Jord på Hørbygaard Gods. Rammen for arrangementet var ærverdig og gården hadde til og med sin egen kirke! På godset hadde de lagt om fra pløying mot direktesåing, men var ikke helt klare enda for å kutte ut harva helt. De hadde i utgangspunktet et vekstskifte som innehold bygg, engfrø, raps og hvete. I tillegg har de testet ut å ha litt eng og leid det ut til beitende ammekuer. Også her ønsket de en mer jevn og stabil jord. For å få til det hadde de satt inn målrettede tiltak som for eksempel å dyrke rødkløver som underkultur i kornet på de stive leirkulene, for å forbered jordstrukturen og jordlivet.
Den økonomiske gjennomgangen av drifta viste at de sparte betydelig med tid og diesel på å redusere jordarbeidingen, sammenlignet med gårder som pløyer. Økonomirådgiveren hadde stort fokus på å holde (maskin)kostnadene nede, samtidig som jorda forbedret seg tid. Det var større rom for å få godt dekningsbidrag selv med lavere avling, hvis kostnadene var lave. Med reduserte time- og maskinkostnader hadde rådgiveren en oppfordring om å heller bruke tid og penger på å dra på ferien med familien eller andre fritidsaktiviteter, enn å sitte i traktoren.
Det var lagt opp til fire ulike stasjoner ute med ulike temaer. Første stasjon så vi på resultater og økonomien fra et demofelt med ulike såmaskiner. Konklusjonen fra feltet var at alle såmaskinene kan så, så det viktigste var at du som bonde må kjenne din jord, såmaskin og samspille de i mellom.
Testing av biostimulanten Seed Speed i årets høsthvete viste så langt ingen synlig effekt på plantene. Biostimulanten skal gjøre at frøet spirer raskere og utvikler bedre rotsystem, og har tidligere gitt bedre framspiring i bygg og åkerbønner hvor midlet har blitt tilført såfrøet før såing.
På den tredje stasjonen ble utviklingen av ulike reddikarter testet. Som vi også ser her hjemme, så vokser de ulike reddikene ulikt, hvor noen går raskt i stokk og blomst, mens andre prioritere å lage stor rot. I tillegg så skulle det bli tatt klippeprøve av biomassen av reddikene og i ruter med ulike type fangvekster for å kunne beregne hvor mye næring som kunne være tilgjengelig for neste års vekst.
Den siste stasjonen tok for seg de ulike utfordringene med etablering av fangvekster. Halm, spillkorn og snegler, som også er kjente problemstillinger i Norge, gjør at en må ha en plan på dyrking av fangvekstene slik at en legger til rette for å få til en vellykket etablering.
Etter lunsj fikk vi en innføring i hvordan det tyske frøfirmaet P.H. Petersen utviklet nye sorter av fangvekster. Nøye utvelgelse av ulike kvaliteter som rotutvikling, biomasseproduksjon eller sykdomssanering var viktig for utvelgelsen og produksjonen av nye sorter. Flere av sortene som brukes i Norge er utviklet av P.H. Petersen.
Toby Simpson avsluttet dagen med sitt inspirasjonsforedrag fra sin gård i England. Toby har vi besøkt flere ganger i forbindelse med fagturene til England. Store klimatiske- og politiske utfordringer har gjort de siste årene som bonde i England vanskelig, og gjort at det er viktig at gården har flere bein å stå på.
Viktigheten av å ha en sunn og stabil jord oppsummerte de to fagdagene. Hvordan en skal oppnå det, vil variere ut ifra hver enkelt sine rammer og forutsetninger. Og med de viktige tankene i hodet satte vi snuta hjemover, og pepret medpassasjerer med fangvekster, vekstplaner og meitemark.
Takk for turen!
Nathalie, Anna, Else og Maren
