Årets avlingsprognose viser at vi på landsbasis forventer 20 % høyere avling i år sammenlignet med hva prognosen for 2025 viste. Sammenlignet med gjennomsnittet for 2002-2025 forventer vi 14 % høyere avlingsmengde denne sesongen.
På Østlandet forventer vi omtrent lik avling denne sesongen som i fjor samlet sett for alle områder. Knollfordelinga er mer jevnt fordelt i fraksjonene sammenlignet med i fjor. Samlet sett er matpotetkvaliteten en del lavere på Østlandet i år. Årsakene til lavere kvalitet er først og fremst flatskurv, men det er også en del misform og vekstsprekk som reduserer kvaliteten. Året 2025 var tøft for særlig Midt-Norge. I både Trøndelag og i Sunndalen forventer vi betydelig høyere avlinger i år sammenlignet med i fjor, og knollene har også rukket å bli betydelig større. Matpotetkvaliteten er også bedre i år sammenlignet med i fjor. Det er vekstsprekk og misform som er de største kvalitetsfeilene. I Rogaland ligger potetåkrene 1-2 uker etter normal vekst, og vi forventer noe lavere avlinger i år sammenlignet med 2025, og med betydelig lavere kvalitet. I Troms kan vi forvente store avlinger i år med litt lavere matkvalitet sammenlignet med i fjor.
For Mandel forventer vi høyere avling og mer avling i matpotetfraksjonen 25-120 g. Matkvaliteten er også høyere enn i fjor.
Småpotetavlingene ser ut til å være litt lavere i år sammenlignet med i fjor. Kvaliteten er også noe lavere i år enn i 2025.
Atten prosent av åkrene var ikke vannet. I gjennomsnitt var det 380 kg/daa høyere avling i vannede åkre enn de som ikke var vannet.
> Se avlingsprognosen for 2026
Usikkerhet i tallmaterialet
Potetareal på gravetidspunktet. Alle beregninger er utført med forutsetningen om at potetarealet i 2026 er det samme som i 2025. I 2025 ble prognosen beregnet på grunnlag av arealtallet fra 2024, som var på 118.869 daa. Det faktiske potetarealet i 2025 viste seg å være 123.099 daa. De faktiske arealtallene for inneværende år er ikke klare når avlingsprognosen blir beregnet. Denne usikkerheten ligger i avlingsprognosen hvert år, og det er et sterkt ønske om få plass foreløpige anslag av hvor mye potetareal som er satt i de ulike fylkene før beregning av prognosen. Det at enkelte kommuner har fått tilhørighet i nytt fylke medfører noe usikkerhet i prognosen for særlig Kerrs Pink på Østlandet.
Hvor mye vokser plantene etter at prøvegravingene er foretatt avhenger i hovedsak ytre faktorer når blir åkrene vekstavsluttet, klima, angrep av skadegjørere og næringstilgang. På gravetidspunket hadde 70% av åkrene fortsatt grønt ris, mot 79 % i 2025. Det betyr at 30 % av åkrene hadde ris som enten var knust, knust og sprøytet eller bare sprøytet med vekstavslutningsmiddel. De resterende 70 % av åkrene vil fortsatt legge på seg noe.
Bakgrunn for avlingsprognosen
Prøvetakinga er utført slik at 2,5 m2 er gravd opp på 4 forskjellige plasser hos hver produsent (til sammen 10 m2). Målet er å velge ut 4 representative plasser i en åker hos hver produsent. Det er viktig å være klar over at de utregnede dekaravlingene som framkommer på denne måten alltid vil være høyere enn middelavlinga på samme tidspunkt for hele åkeren hvor bl.a. sprøytespor, «vatningsveier» og kanteffekter reduserer avlinga.
Da det ligger en del begrensninger i grunnlagsmaterialet (statistisk grunnlag, vi graver kun 10 kvm per åker etc.) kan vi ikke stole for mye på de absolutte tallene som blir presentert i rapporten, men tallene gir en veldig god pekepinn på hvor nivået vil ligge. Noe som veier opp noe for usikkerheten er at vi fortrinnsvis graver hos samme produsentene hvert år.
Avlingsprognosen er skrevet av Halvor Alm (HOFF) og Borghild Glorvigen (NLR), på oppdrag fra Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS). Graveprøvene er tatt ut av ansatte i Norsk Landbruksrådgiving (NLR).
