Fra NLR får vi delta med et par utsendinger hvert år, koordinatoren og en av potetrådgiverne. I desember 2025 var store deler av programmet viet tørråte; «Tørråtestatus i Danmark og Europa», «Resistensforedling mot tørråte», «Strategisk bruk av R-gener i tørråtekampen», «Ulike strategier mot forebyggende tørråtebekjempelse», «Betydning av oosporer i tørråtekampen», «Bruk av droner i potetproduksjon for overvåking av tørråte», «Vekstavslutning i potet», mm. Programmet er tidsriktig og viktig for NLR, så vi har stor nytte av å delta på dette arrangementet hvert år. Her følger noen smakebiter fra noen av presentasjonene.
R-gener
Resistensforedling mot tørråte ble omtalt i to foredrag av Merethe Bagge, Danespo og Henrik Pedersen, AKV. Pr i dag er det kartlagt 16 markører for resistensgener mot tørråte (R-gener eller hovedgener) i potet. I tillegg finnes en «bakgrunnsresistens» som består av mange gener med liten effekt, men som i samspill forsterker effekten av R-genene. Denne bakgrunnsresistensen er svært mangfoldig, og vanskelig å kartlegge, men det jobbes med å gi den en samlet genomisk verdi. De få hovedgenene; R-genene, er kortvarig glede, dersom de opptrer enkeltvis i potetsortene. Med minst 3 R-gener i en potetsort får tørråtesoppen større utfordringer med å bryte resistensen, men der er vi ikke enda på noen år.
Et typisk eksempel på utfordringer med bare ett R-gen er Kuras som har R2-genet. Det er brutt av tørråtegenotypen EU43_A1. Denne genotypen har også utviklet resistens mot virkestoffet mandipropamid i Revus. Revus virker mot de andre kjente og ukjente genotypene, så langt kartlegginga rekker pr i dag.
For å forebygge utvikling av resistens mot plantevernmidlene er det svært viktig å blande virkestoffer, og alternere mellom virkestoffene hver gang åkrene sprøytes. Antall R-gener er begrenset, og kun en del av løsningen. I foredlinga fokuseres det også på at riset har egenskaper som er med på å begrense smitte i felt. Dette blant annet for å sikre rask opptørking, ved at det ikke er kraftigere enn at det dekker radene, har opprett vekst, middels store blader, mm. Fremover må alle tiltak som kan bidra til å redusere risiko for tørråteangrep kartlegges og benyttes.
Oosporer
Betydning av oosporer i tørråtestrategien ble lagt fram av Lars Bødker, Seges Innovation. Oosporer (kvilesporer) er resultatet av kjønna formering, når genotyper med rette egenskaper for kryssing møtes i samme plante i en potetåker (A1- og A2-genotyper). Oosporene er genetisk forskjellig fra opphavet, og er nye genotyper av tørråte. Oosporer ble første gang beskrevet i 1984, av en sveitser. Oosporene spirer og kan angripe tidlig i vekstsesongen, lenge før radlukking. Tidlig i sesongen er det gode muligheter for å begrense skaden med forebyggende behandling, da en åpen plantebestand tørker raskt opp, og sporene utsettes for UV-stråling som raskt dreper sporene. En ser ikke bort fra at utfordringene øker etter radlukking, da en kan anta at oosporene fortsetter å spire utover i sesongen, og smitter plantene fra jorda.
Det er ekstra utfordrende med angrep som skjer tidlig, mens plast/fiberduk ligger på åkeren. Angrep fra oosporer gir gode forhold for smittespredning under dekket. Dette er spesielt utfordrende i tidligpotetområdene, da oosporene kan overleve i jorda i nordisk klima i opptil 4 år.
Kryssing av gener gjennom dannelse av oosporer og stadige mutasjoner gir tørråtesoppen et kontinuerlig og til dels galopperende forsprang. Resistensforebyggende arbeid i form av vekstskifte, blanding og alternering av preparater og resistensforedling, er de mest virkningsfulle tiltakene pr i dag for å beskytte knollene mot smitte fra oosporer, forebygge mot kryssing og dannelse av nye oosporer, og dermed nye genotyper av tørråtesoppen.
