Vekststagnasjon, slappe blader og senere visning kan være konsekvenser av Pythium. Angrepene starter i rotspissen og sprer seg til rothalsen, som sammen med røttene får en brunoransje misfarging. Sannsynligheten for utbrudd av Pythium avhenger av flere faktorer som plantenes tilstand, dyrkingspraksis og smittepress. En god strategi mot Pythium er derfor sammensatt av flere, forebyggende tiltak.
Visste du at?
Pythium blir introdusert i vekstmediet med infisert vann og jord, fra hender, redskap, bord og kasser og med smittet plantemateriale. Svermesporer (zoosporer) spres passivt over lengre avstander med næringsløsning og vannsprut. Disse sporene har flageller og svømmer aktivt mot agurkrøtter. Soppen kan overleve som oosporer (hvilesporer) i jord og som mycel i planterester. Voksne hærmygg og vannfluer kan også spre soppen.
Ulike arter av Pythium har ulik optimumstemperatur og symptomer på Pythium kan lett forveksles med symptomer på Phytophtora. Det kan derfor være nyttig å sende en planteprøve (litt av vekstmediet, røtter og rothals) til planteklinikken hos NIBIO for å artsbestemme soppen.
Ta kontakt med din rådgiver i NLR for å diskutere en god strategi mot Pythium i din produksjon.
| Tiltak | Kommentar |
| Friske, sterke planter | Skadede røtter og stressede planter er mer mottakelige for Pythium enn friske og robuste planter.
Mottakskontroll av importerte småplanter med sjekk av røtter og vanninnhold og temperatur på kube kan bidra til å oppdage angrep tidlig. Eget oppal med god vanning og aktivt klima, bruk av Previcur Energy og Lalstop. |
| Vanning | Pythium er en anaerob sopp som trives best med lite oksygen (vannmetning) og høy temperatur. For mye eller for lite vann, for høy eller for lav temperatur på vanningsvannet og dyrkingsmediet øker risiko for Pythiumangrep. Ligger vannslangene eller mattene i direkte sollys? Er dyrkingsmediet vannmettet over lengre tid? |
| Rensing | Infiserte småplanter bør ikke plantes – spesielt i dødt materiale som steinull eller perlitt uten nyttesopper vil Pythium spre seg raskt i hele matten. Vekstmediet bør byttes ut mellom hold. Drypp bør byttes ut eller renses grundig, gjerne 24 timer i hydrogenperoksid (fjerner organisk) + 24 timer i syrebasert middel (fjerner mineralsk). Hvor kommer råvannet fra og hvordan renses dette, evt resirkulert vann? Les mer om rensing av resirkulert vann her: |
| Dyrkingstiltak | Dyrkingstiltak som kan bidra til å forlenge livet til smittede planter:
|
| Energigardiner/skygging | Bruk av energigardiner eller kalking av tak hjelper mot ekstrem sommervarme og mindre direkte lys på vannslanger o.l. |
| Hydrogenperoksid | Hydrogenperoksid kan brukes til punktrensing (høy konsentrasjon) eller til generell rensing med kontinuerlig tilsetning i vanningsvann med lav konsentrasjon (0,05-0,1%). Dette har ikke effekt på virus, men bakterier og Oomyceter (tidligere «algesopper») somPythium. Hydrogenperoksid bidrar til økt innhold av oksygen som gir ugustige forhold for Pythium og oksiderer Pythiumsporer. Obs: Ved førstegangsbruk av hydrogenperoksid kan biofilm i vannslanger løsne og tette drypp. |
| Previcur Energy | Erfaringer viser god effekt av Previcur Energy, som brukes før høsting (3 dager behandlingsfrist). Det virksomme stoffet Propamokarb-fosetylat danner en barriere rundt røttene som hindrer Pythium i å etablere seg. Kan også brukes sammen med Lalstop G46 før høsting. |
| Lalstop G46 WG | NyttesoppenClonostachys rosea strain J1446 etablerer seg rundt røttene og hindrer Pythium fra å etablere seg. Erfaringer fra utlandet (tidligere Prestop) viser god, forebyggende effekt. Introduseres så tidlig som mulig, gjerne i oppalet eller før høsting. Kan også introduseres sammen med Previcur Energy. Små doser av hydrogenperoksid i vanningsvannet skal ikke påvirke effekten av nyttesoppen ifølge produsenten. |
| Vitelice P | Fosfor stimulerer rotutvekst og fosforgjødsel har vist effekt mot Pythium hos produsenter i Danmark og Norge.
Tilsetning av Vitelice P må sees i sammenheng med gjødselplanen. Obs: produktet har svært lav pH. |
| Avspenningsmiddel | Små konsentrasjoner av såpe i vanningsvann kan fungere som avspenningsmiddel og hindre zoosporer i å få feste på røttene. |
| Oksygen | Springvannspumpe som tilfører oksygen i vanningsvannet kan bidra til mindre gunstige forhold for Pythium. Hydrogenperoksid i vanningsvann vil også bidra til mer oksygen i rotsonen. |
Forskning på Pythium hos NIBIO
Pythium i agurk og dagens plantevernssituasjon er et tema som inngår i flere prosjekter hos NIBIO for tiden. Bruk av kjemiske midler medfører behandlingsfrist og det er økt interesse for biologiske og alternative plantevernmidler som er mindre skadelig for mennesker og miljøet. I tillegg er det interesse for biostimulanter som kan bidra med å styrke planter og gjøre dem mer motstandsdyktig mot sykdom.
«FriskAgurk: Bærekraftig plantehelse i moderne veksthusagurkproduksjon» (2025-2028) er en Kompetanse- og samarbeidsprosjekt finansiert av Forskningsrådet, Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri ledet av Katie (Katherine) A. G. Nielsen ved NIBIO. Det er planlagt arbeid med et utvalg av biostimulanter fra prosjektpartnere som inkluderer PlantoSys-produktene SalicylPure og SilicaPower levert av Azelis AS, bakteriestamme fra AgriBiotix AS og kitosan nanopartikler fra Dalian Institute of Chemical Physics ved Chinese Academy of Sciences. Vi skal undersøke om biostimulantene kan styrke plantene slik at de blir mer motstandsdyktige når de utsettes for Pythium-smitte i veksthusforsøk.
Et av NIBIOs prosjekter som jobber med Pythium er delprosjektet MikroAgurk, der metastrekkoding – en DNA-basert metode for å identifisere alle mikroorganismer i en prøve – brukes på avrenningsvann fra agurkproduksjon i veksthus. Målet er å undersøke om mikrobiomet i vannet kan fungere som indikator for økosystemets funksjonalitet og patogendynamikk. Protokoller utvikles nå med fokus på påvisning av patogene Pythium-arter. Prosjektet inngår i NIBIOs Framtidssatsingsprosjekt SmartPath (2025–2026), ledet av Dalphy Harteveld, hvor det bygges kompetanse på metastrekkoding og kunstig intelligens som verktøy i plantepatologi.
Gjennom to prosjekter ledet av Tage Thorstensen ved AgriBiotix AS jobbes det med å teste mulighet til å bruke bakteriestammer av norsk opprinnelse som biostimulant eller plantevernmiddel mot Pythium i agurk. «BioProtect – Mikroorganismer som biostimulant og biologisk plantevernmiddel» (2024-2025) er finansiert av Regionale forskningsfond Viken og «Insektfrass og jordbakterier som bærekraftig gjødsel og biologisk plantevernmiddel» (2023-2025) er finansiert av Grofondet.
