Fagartikler (36)

20190726 Adigo rotpersille Hasle

Bekjemping av ugras i rotpersille 2020

I A-sprøytingen ga blandingen Fenix+Legacy (Diflufenikan) best ugraskontroll og ga bedre effekt på svartsøtvier og vindelslirekne enn standard spøyting med Fenix+Centium. Fenix+Legacy ga noe mer skade, men det vokste rotpersilla av seg, og salgbar avling var ikke dårligere enn standardleddet. I B-sprøytinga var Fenix viktig blandingspartner. Behandling med Flurostar ga god ugraseffekt, men stor skade. Det var en meget høy dose, så den er allikevel interessant å se videre på i mye lavere dose. Goltix er interessant med Fenix i B-sprøytinga. Feltet ble radrensa og luket før siste behandling mot høstugras.

15 gulrot pa Dyhre dagen etter plastavtak oab

Ugrasmiddel i gulrot friland 2020

Dette feltet var del av EU-interreg-prosjekt og et samarbeid mellom Norge, Sverige og Danmark. Det er ulike midler og strategier i de ulike landene så det ble et stort felt. Ledd 3 er det leddet som representerer norsk standard sprøyting. Med ugrasfloraen som var i dette feltet var ledd 7 beste strategi og ga høy avling og god ugraseffekt med relativt får behandlinger. Her var Sencor byttet ut med Diflufenican i A-sprøytingen og det ble brukt Fenix+ Boxer i de to siste behandlingene. Det er interessant å se videre på flere av midlene som ble prøvd i feltet og finne rett dose og sammensetninger.

Potet under duk i Rygge 19mai 2021

Bekjemping av svartsøtvier i potet under plast/fiberduk i 2020

Svartsøtvier er et økende problem i potet. Dersom det ikke innvilges minor use for bruk av Centium for dyrking under plast/fiberduk i 2021 er det et stort behov for nye midler. Effekten av Boxer var god på svartsøtvier og ga en reduksjon i dekning av denne, mens den ikke reduserte antallet søtvierplanter. Boxer i kombinasjon med Sencor eller Fenix ga også god virkning på andre arter som linbendel og meldestokk.

Blomsterflue kari B

Biologisk bekjempelse i frilandsgrønnsaker

Behovet for mer miljøvennlige metoder for skadedyrkontroll er stort. I Sverige har de opparbeidet god kunnskap om biologisk bekjempelse ved hjelp av blomsterstriper. basert på deres erfaringer er NLR i gang med å undersøke bruk av blomsterstriper i grønnsaksproduksjonen.

Halmballer klare for ammoniakkbehandling. Foto: Oddbjørn Kval-Engstad

Halm – ulike behandlingsmetoder

Halm er et supert substitutt til grovfôrrasjonen til dyr som ikke trenger så mye energi, men har behov for vomfyll og sysselsetting. Det finnes flere måter å bevare halmen på, noen alternativer som kan øke fôrverdien samt alternativer som kun konserverer, men vær obs på hvor mye grønnmasse det er i halmen.

Honsehirse i gulrot foto Gerd Guren

Biologi og bekjempelse av hønsehirse

Video: Hønsehirse har vært et kjent og fryktet ugras i tidligdistriktene rundt Oslofjorden over lang tid, men finnes nå også i Innlandet, Agder og Rogaland. Hønsehirse er kategorisert som verdens tredje verste ugras, og er en utfordring å bekjempe.

Nlr 59800761185

Boxer - mot ugras i potet med plastdekke

Boxer viser relativt god effekt mot svartsøtvier men ikke fullstendig effekt. Boxer i blanding med Fenix, Sencor og/eller Centium gir en generell god ugraseffekt. Skade på potetris ble ikke observert i blandingene med Boxer.

Hhirse naerbilder 15

Hønsehirse

Hønsehirse øker i utbredelse og finnes over store deler av landet. For å unngå at den blir et stort problem på gården må man følge nøye med og sette inn tiltak tidlig slik at den ikke tar overhånd. Her finner du noen hjelpemidler.

Nlr 56362842593

Siste innspurt i floghavrekontrollen

Floghavre er en ugrasplante som har stort potensiale for å ødelegge kornavlinga hvis den får stå uforstyrret. Den produserer mange frø (inntil 500) og frøene overlever mange år (inntil 10) i jorda. Den har dermed stort oppformerings- og sprednings-potensiale. Floghavreplanten konkurrerer med kulturplantene om lys, vann og næring, uten å gi noe matnyttig avling. Gå derfor i åkeren for å oppdag og bekjempe de første floghavreplantene

Nlr 53636537798 4 MP

Gode tiltak for pollinerende insekter

Tiltak som bedrer forholdene for villbiene er også tiltak som sikrer landbruket bedre pollinering av frukt, bær og frøvekster. De fleste arter som dyrkes til mat og fôr er avhengige av pollinerende insekter, enten direkte for at vi skal få avling eller indirekte slik at vi får frø å så.

1 2 3