Steingjerder – evige kulturminner i jordbrukets kulturlandskap?

21.01.2020

Kanskje har du sett flybilder over lyngheier i Storbritannia, med kilometerlange steingjerder? Eller vært på Jæren og sett lange steingjerder? Også i Nord-Norge har vi steingjerder.

Les mer ›

Skjøtselsplan for Mikkelsnes, Øksnes kommune, Nordland

14.01.2020

Naturtypen naturbeitemark er vidt utbredt over hele Norge. Naturbeitemark inngår i den nye naturtype-betegnelsen semi-naturlig eng som er vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for naturtyper 2011.

Les mer ›

Landskap i endring

14.01.2020

Tall for Møre og Romsdal viser nedgang i dyrka jord og innmarksbeite. Prosjektet "Beiteressurs" har testet ut om det er økonomisk lønnsomt å ta i bruk nedlagte beiteområder igjen.

Les mer ›

Klimasmart agronomi – tiltak som teller i klimaregnskapet på gården

13.01.2020

Planteproduksjonen står for opptil 45 % av de samlede klimagassutslippene på gårdsnivå. Store og små klimaløsninger finnes allerede på den enkelte gård. God agronomi er også klimasmart agronomi!

Les mer ›

Utmarksbeite, et kulturlandskap i utmarka

13.01.2020 (Oppdatert: 14.01.2020)

Beiting er viktigste skjøtselen av beitemark. Riktig beitetrykk ivaretar et godt beite som en kan få stor glede av. Hvor skal så fokuset legges for å oppnå denne målsettingen?

Les mer ›

Klimadrypp 6: Lokalprodusert vs langtransportert mat

13.01.2020 (Oppdatert: 20.01.2020)

Det kan lønne seg å transportere mat langt for å redusere produksjon som ikke er klima- og miljøvennlig.

Les mer ›

Etabler gode veier i beitearealet

13.01.2020

Ved opparbeiding av nytt beite eller rydding av gjengrodde kulturbeiter er det en veldig stor fordel om en kan lage veger til og inne på beitet.

Les mer ›

Råd for opparbeiding av beite

13.01.2020

Har du tenkt å skape innmarksbeiter fra utmarksareal har vi samlet en knippe gode tips som kan være verdt å kikke på før en setter i gang arbeidet.

Les mer ›

Klimaendring kan gje tidlegare jordbærsesong

10.01.2020

Vèrprognosane viser at temperaturane kan auke med 1.8 - 4.0 °Celsius dei neste 100 åra. Dermed kan det bli 22 dagar tidlegare start på jordbærsesongen i år 2100 samanlikna mot 1970 - 2018.

Les mer ›

Hvordan påvirker drenering lystgassutslippene?

08.01.2020

Drenering er et av tiltakene man kan gjøre, for å opprettholde en planteproduksjon i et klima med økt årsnedbør og større nedbørintensitet.

Les mer ›

Klimadrypp 5: Myr

06.01.2020 (Oppdatert: 20.01.2020)

Verdens oppdyrka myrer står for dobbelt så mye CO2-utslipp som verdens flytrafikk. Det klimatiltaket vi har mest tro på - spavending - er foreløpig ikke godkjent som klimatiltak.

Les mer ›

Samvekster kan redusere plantevern i høstraps

11.12.2019

De siste årene har vi sett at tilgjengelige plantevernmidler stadig reduseres. Det jobbes med denne utfordringen i kulissene, men kanskje vi også bør forsøke å tenke på andre løsninger?

Les mer ›

Mer karbonlagring i jord med fangvekstblandinger

06.12.2019 (Oppdatert: 08.12.2019)

Jord inneholder store mengder karbon, hele to til tre ganger så mye som atmosfæren. Det gjør jord til det største karbonlageret vi har!

Les mer ›

Klimadrypp 4: Oppvarmingspotensiale til metan

02.12.2019 (Oppdatert: 20.01.2020)

Når oppvarmingspotensialet beregnes sier vi at metan har 28 ganger så høyt oppvarmingspotensiale som CO2. Det vil si at 1 tonn metan har blir omregnet til 28 tonn CO2-ekvivalenter av FNs klimapanel.

Les mer ›

Klimadrypp 3: Jordbruket sine utslepp av metan

02.12.2019 (Oppdatert: 20.01.2020)

Metan fra jordbruket kommer hovedsakelig fra fordøyelsen til drøvtyggere (også kalt enterisk metan), en del i fra lagring av husdyrgjødsel, samt fra myrer og rismarker.

Les mer ›

Klimadrypp 2: Metan

02.12.2019 (Oppdatert: 20.01.2020)

Landbruket jobber hver dag med karbonkretsløpet, og man skulle tro man skulle være tilnærmet klimanøytral. Likevel ser vi at en del av karbonet kortvarig danner metan, som har påvirkning på klimaet.

Les mer ›

Etablering av areal for pollinerende og andre nytteinsekter

24.11.2019 (Oppdatert: 07.01.2020)

Pollinerende insekter er viktige både for bondens avlinger og for ville planter. Tap av areal for nytteinsektene gir også tap for bonden.

Les mer ›

Økt fokus på avrenning og punktutslipp

25.10.2019

Etter algeoppblomstringen i Nordsjøen i 1988 har landbruket gjort en stor innsats for å redusere utslipp til vassdrag.

Les mer ›

Utslipp til luft fra jordbruket

25.10.2019

Jordbruket er opphav til direkte utslipp av klimagassene karbondioksid, metan og lystgass. Det er også utslipp av ammoniakk, som indirekte virker som en drivhusgass.

Les mer ›
Forrige side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Neste side


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.