Kartleggingen er gjennomført sammen med NLR-rådgivere i Vestland, i tillegg til forsker på sjukdom i frukt og bær, Arne Stensvand i NIBIO. Resultat fra kartleggingen i denne forsøksmeldinga gjelder kun undersøkt felt i Innlandet, mens undersøkte felt i Vestland publiseres i egen forsøksmelding.
Gjennomføring
Kartleggingen ble gjennomført i et ca. 10 år gammelt og 5 daa stort bringebærfelt av sorten Glen Ample i Åsvang i Stange. Ved tre tilfeldige punkt, øverst, i midten og nederst i feltet, ble det på hvert sted hentet ut 20 skudd-deler fra nederste del av bærende skudd (totalt 60 skudd-deler) rett etter avsluttet høsting den 15. august. Disse ble deretter undersøkt for symptom av både greinbrann og bakteriesvulst. Dette ble registret som enten forekomst eller ikke forekomst av en eller begge sjukdommer (Tabell 1).
Resultat og diskusjon
De fleste av de undersøkte skuddene hadde symptom på greinbrann (82 %), mens 35 % hadde forekomst av bakteriesvulst. Kun totalt 9 skudd var helt uten symptomer (15 %). Erfaring med disse sjukdommene har vist at bringebærskudd med symptom vil kunne få svekket produksjonsevne ved at væske- og næringstransport reduseres, noe som går ut over avlingspotensialet. Omfanget av sjukdommene må sammenholdes med resultat fra kartleggingen i Vestland for å vurdere om det er en sammenheng i omfanget av forekomst. Feltet som ble undersøkt i Innlandet var noen år gammelt, men vi har erfaring for at greinbrann har relativt stor utbredelse på skudd og stengler i de felt som landbruksrådgivinga besøker. Imidlertid kan det være noe forskjeller, og vi vurderer det slik at der en praktiserer både et aktivt plantevernregime, med forebyggende sjukdomssprøyting i sesong, i tillegg til god stengelpleie, slik som hyppig tynning, luftige plantebestand og rask utskjæring av bærende skudd etter høsting, er gjerne forekomsten av disse sjukdommene mindre. Dette må imidlertid undersøkes nærmere og NLR skal i 2024 starte opp et prosjekt i samarbeid med NIBIO som vil arbeide mer med dette (StengelHelse).
