Mange fordeler med fangvekster

For å lykkes med fangvekster er såing i tide det viktigste. Som nevnt innledningsvis må det være minimum 4 uker veksttid etter at hovedkultuer en høsta og fangveksten sådd. God spireråme er også en forutsetning. Noen arter spirer relativt godt når de spres med sentrifugalspreder og blir liggende oppe på bakken dersom det kommer nedbør. Brukes det labbe-såmaskin er resultatet enda sikrere.

Hvilken fangvekst?

Hvilken fangvekst som passer hos deg, avhenger av mange faktorer. Denne artikkelen prøver å gi noen generelle råd, men det kan være lurt å diskutere med en rådgiver hva som passer best hos deg.

Viktige faktorer ved valg av fangvekst er følgende:

• Tilstrekkelig vekstid etter høsting av hovedkultur, såing og spiring av fangveksten

• hvilke hovedkulturer som dyrkes på garden - overføring av sjukdommer og andre skadegjørere

• tiltak slik at fangvekstene ikke blir ugras

• hvilke ugrasmidler som er brukt og skal brukes neste år

• pris på frø

• tilgangen på frø – bestill i tide

Veksttida etter høsting av hovedkultur

Bor du rundt Oslofjorden eller lenger sør, har du flere valgmuligheter enn i bygdene rundt Mjøsa og Trøndelag. Innledningsvis presiseres det at du må ha minimum 4 uker igjen med veksttid etter høsting av hovedkultur, og såing av fangvekst. Spireråmen, temperaturen og lyset utover høsten bestemmer resten. Erfaringer fra Mjøsområdet viser at havre og rug er arter du kan så senest – men for å få utbytte bør du så i mnd skiftet august september. Økt såmengde kan kompensere noe, men frøkostnadene øker. Italiensk- eller westerwoldskraigras er billigste (hhv to og ettårig), og du får et jamnt godt plantedekke med å så 4 kg pr daa av dette ca 1.september. men noe særlig til røtter blir det ikke.

Hvilke kulturer som dyrkes på garden

Det er lett å fokusere på problemer som KAN skje med bruk av fangvekster. JA – mye KAN skje – men faktum er at fangvekster øker den biologiske aktiviteten i jorda, og dermed blir overføring av sjukdommer mellom fangvekster og kulturplanter mindre problematisk enn mange frykter. I sum er fordelene med fangvekster større enn ulempene!

For å få god vekstskifteeffekt er det likevel best å velge arter som ikke er i samme familie som plantene du produserer. Dette er lettere sagt enn gjort, da flere sjukdommer og plantepatogene nematoder går på tvers av plantefamiliene. Eksempelvis angriper storknollaråtesopp ca 400 plantearter, deriblant mange ugrasarter. Gode lager, lite jord i kassene osv er velkjente tiltak som reduserer denne soppen mye. Det er bare gras- og liljefamilien som ikke angripes av storknollaråtesopp. Har du opplevd stort angrep av storknolla råtesopp, er fangvekster som rug, havre og raigras derfor trygge valg.

Ofte betyr værforholda de enkelte åra mer for sjukdomsangrepet – dette gjelder spesielt for klumprotorganismen. Av hensyn til klomprot, bør du likevel unngå korsblomstra vekster i fangveksten. (Skjønt de lærde strides. Ulike arter har ulik resistens, så i Danmark hevedes det at å bruke oljereddik i et system med oljevekster ikke er noe problem. Dyrker du potet, kan oljereddik være med å redusere smittepresset av svartskurv, men om du har store problem med storknolla råtesopp bør du kun velge grasarter.

Ulike plantepatogene nematoder begynner å gjøre seg gjeldende flere steder. Har man fått et problem synes brakklegging å være eneste tiltak – om enn veldig drastisk for jord og miljø. I mange tilfeller vil fangvekster, tilbakeføring av organisk materiale og husdyrmøkk, øke den biologiske aktiviteten. Med økt biologisk aktivitet vet vi nå at noen organismer holder andre i sjakk. Er smittepresset allerede blitt stort blir det nok vanskelig å slå tilbake uten at vertplanter ikke dyrkes.

Honningurt og bokhvete er to arter som ikke er i slekt med kulturplantene våre. Honningurt inngår i flere blandinger, og kan også såes i renbestand. Den har etablert seg godt når den er sådd i slutten av august i Mjøsområdet. I sørlige fylker kan den sås senere. Bokhveten trenger varme, og er uaktuell å så i slutten av august, også i de sørlige fylkene, men den kan være aktuell etter tidligkulturer som høstes i juni – starten av juli.

Potensiale for at fangveksten blir ugras

Noen ganger hender det at fangveksten blir ugras året etter. Følger du godt med bør dette imidlertid ikke bli noe problem. Er spireforholda gode om høsten, og du bruker arter som fryser ut – er problemene små. Er spireforholda for fangveksten dårlig om høsten, risikeres det at uspirte frø spirer våren etter. Omfanget av jordarbeiding og tilgangen på ugrasmidler bestemme om fangveksten blir ugras eller ikke. For overvintrende arter må du utføre vekstavslutning på fangvekstene – enten med god pløying eller glyfosat.

Ugrasmdiler som er brukt i etableringsåret

Ugrasmidler som er brukt i etableringsåret kan påvirke etablering av enkelte arter. Speseilt belgvekster ser vi av og til blir hemma i spiringa. Sjekk etiketten, på ugrasmidlet som skal brukes.

Frøpris og tilgang på frø

I Fangvekstfrø kan du få i alle prisklasser. Havre og rug er nevnt som aktuelle arter. Italiensk raigras er billigst. Har du igjen slanter av såkorn, er det fult tillatt å bruke dette.

Interessen for bruk av fangvekster er økende, og frøfirmaene melder allerede nå at en del er utsolgt. Vil du prøve fangvekster bør bestilling skje raskt.

Tabell 1: Aktuelle arter som fangvekster i grønnsaker og potet. Disse artene fryser ut gjennom vinteren.

* kan også såes med vanlig labbsåmaskin

Tabell 2: Aktuelle arter som fangvekster i grønnsaker og potet. Dette er arter som overvintrer, og må vekstavsluttes på våren.