Svartsotvier foto hilde marie saastad
Svartsøtvier i gulrotåker. (Foto: Hilde Marie Saastad, NLR Øst)

Biologi

Litteraturstudium av tidligere publiserte resultater om artenes biologi ble utført for å samle relevant kunnskap og avdekke kunnskapshull. Svartsøtvier (Solanum nigrum L.) og begersøtvier (Solanum physalifolium Rusby) danner frø relativt seint på sommeren. Svartsøtvier får flere frø per bær (53-72) enn begersøtvier (15-25). Frø av begge arter kan overleve passasje gjennom fugl og husdyr. Begge arter har såkalt primær frøhvile som hindrer spiring om høsten. Hvilen svekkes gjennom høsten og vinteren. Det er også rapportert om mulig sekundær frøhvile i mai-juni for begge arter. Svartsøtvier har basistemperatur (laveste temperatur som stimulerer spiring) for spiring i området 6-11,5 0C (lufttemperatur) avhengig av frøets opphav og grad av frøhvile. Arten kan spire fra inntil 4 cm dyp (men en kilde sier 15 cm). Det er dårlig spiring fra jordoverflaten, og best spiring fra 1-2,5 cm dybde. Fra spiring til blomstring, kreves en varmesum på ca. 630 døgngrader (basistemperatur 6 0C) for svartsøtvier og ca. 500 for begersøtvier (undersøkt på New Zealand og i USA). En kilde opplyser at svartsøtvier trenger 1000 døgngrader for å danne modne frø. Frøenes maksimale overlevelse i jord er 8-39 år for svartsøtvier, og avhenger av hvor mye jorda forstyrres. For begersøtvier finnes ingen kilder på dette. Ingen publikasjoner belyser bærenes eller frøenes toleranse for frost. Både begersøtvier og svartsøtvier kan forveksles med hverandre og andre søtvierarter.

Spørreundersøkelser og dyrkerintervju

Spørreundersøkelsene av produsenter og rådgivere, samt dyrkerintervju avdekker at søtvier er ugras i de seks undersøkte dyrkingsområdene (deltakende NLR-enheter), men i varierende grad. Av de 175 grønnsaksdyrkerne som deltok i undersøkelsen, svarte 62 % at de hadde søtvier på arealene de disponerte. Halvparten av de spurte hadde søtvier på inntil 25 % av arealet, mens 20 % hadde søtvier på 76-100 % av arealet. Undersøkelsen avdekket at utfordringen er størst i gulrot, selleri, rotpersille og pastinakk, og minst i planta korsblomstra vekster. Løk og rødbete kom i en mellomstilling. Flest oppdaget ugraset i perioden 2001-2020, noe som muligens kan skyldes klimaendringer, økt bruk av dekke og reduksjon i effektive ugraspreparater. Produsentene bruker mange ulike tiltak mot søtvier. Mange fjerner søtvieren fra åkeren etter luking, men ikke alle har kapasitet. Ifølge spørreundersøkelsen har en stor andel av produsentene ingen formening om hvordan søtvier kom inn i produksjonen. Nesten like mange mente ugraset kom med innkjøpt frø.

Bekjempelse av søtvier i tidligere forsøk, nye feltforsøk og termisk behandling av frø

Tidligere forsøk med søtvier tilstede er systematisert og lagt inn en database. Dette gjelder i første rekke strategier (dvs. flere preparater per gang og flere ganger per sesong) og ikke enkeltpreparater, slik at det er den akkumulerte effekten av ulike strategier som viser en eventuell effekt mot søtvier (i første rekke svartsøtvier). Basen inneholder informasjon om ugrasmiddel, doser, tidspunkt for behandling, grad av bekjemping av søtvier og evt. skade på kulturen. I prosjektrapporten (Guren m. flere, 2023) er behandlinger som har gitt en effekt på minst 75 % mot søtvier (i første rekke svartsøtvier) sammenstilt.

I regi av forprosjektet er det utført to feltforsøk med ugrasmidler inkl. bioherbicidet pelargonsyre. Feltet i 2021 viste fullstendig bekjempelse av svartsøtvier ved to gangers behandling (frøbladstadiet og 2 bladstadiet til svartsøtvieren) av flere preparater/blandinger. I forsøksfeltet i 2022 var det effekt av flere behandlinger/strategier mot svartsøtvier, men det var lite svartsøtvier i feltet. Ugrasmidlene må testes mer for å finne korrekte doser i balansen mellom ugraseffekt og negativ skade på kulturen.

Falsk såbed med og uten fiberduk etterfulgt av to ulike ugrasmidler på oppspirt svartsøtvier og begersøtvier ble undersøkt i ett felt i 2022. Hypotesen var at søtvierartene vil spire raskere under fiberduk slik at bekjempelse er mulig før såing/planting av kultur. Søtvierartene spirte ikke raskere under fiberduken. Dette kan skyldes at fiberduken ble lagt ut relativt seint (slutten av juni) og at det uansett var varmt i den aktuelle perioden. MaisTer (jodsulfuron-metyl natrium) var like effektiv som glyfosat for å bekjempe de oppspirte søtvierplantene (vekststadium frøbladstadiet), samt alle andre ugras i feltet.

Resultater i annet pågående prosjekt (RessursRetur) viste at eksponering for jord tilført vanndamp i relativ kort periode (ca. 3 minutter) kan drepe søtvierfrø. Resultatene indikerte at letal temperatur for to norske populasjoner av begersøtvier var drøyt 60 °C og drøyt 70 °C. For populasjonen av svartsøtvier var letal temperatur drøyt 70 °C. Datagrunnlaget var relativt magert og resultatene må bekreftes av ytterligere forsøk med flere populasjoner.

Hva må vi undersøke nærmere for å hanskes med søtvieren?

Det vil være svært nyttig å kunne forutsi når de ulike distriktene kan forvente å ha søtvier på utviklingstrinn som er sensitive for tiltak. For norske populasjoner av svartsøtvier og begersøtvier er temperatur- og lyskrav til spiring, tidlig vekst og utvikling, blomstring og frømodning aldri studert, så dette må undersøkes. Videre bør frosttoleranse til frø/bær av søtvier liggende oppe på jorda granskes. Det er viktig å klargjøre hvilke(n) søtvierart(er) som er ugras hos oss da artene synes å ha forskjellig følsomhet for samme tiltak.

Respondentene i undersøkelsene påpeker at det er nødvendig med bedre kjemiske ugraspreparater mot søtvier. Å finne optimale doser i balansen mellom ugraseffekt og negativ skade på kulturen er nødvendig. Effekt av ulike doser og sprøytetidspunkt av eksisterende og nye ugraspreparater, inkludert bioherbicider, på søtvier og kulturen må derfor studeres videre. Likeså fangvekster og blomsterstriper, falsk såbed og termiske tiltak. Det er generelt viktig med videreutvikling av sprøyterobot, lukerobot, radrenserutstyr og sprøyteteknikk.

For å holde kontroll på søtvieren i framtida må det brukes mange ulike tiltak satt sammen i en helhetlig strategi, samtidig som vekstskifteårene brukes aktivt. Ytterligere informasjon til produsentene om effektive tiltak, søtvierens utseende, biologi og mulige spredeveier bør intensiveres. Mulig utilsiktet innførsel med grønnsaksfrø, husdyrfôr og frøblandinger til villfugl bør undersøkes.

Les mer i rapporten for forprosjektet >

Se også fagartiklene:

Kontroll av svartsøtvier >

Ugrasmiddel mot søtvier i felt uten kultur >

Faktaboks

Tittel på forprosjektet: Problemugrasene Svartsøtvier og begersøtvier – økt kunnskap om biologi, omfang og integrerte bekjempelsesmetoder.
Nlr nibio fjm logo