Gode beiter – hele sesongen

Beite utgjør en viktig ressurs på gården og et godt stelt beite bidrar med mange billige fôrenheter og god dyrevelferd. Hvordan kan du stelle de fulldyrka beitene dine så de yter godt hele vekstsesongen?

Et godt beite starter som all annen plantedyrking, med god agronomi; jord i god hevd, ei godt utført våronn med god pløying, rett såmengde og sådybde og riktig pH. Dette ligger som en forutsetning for resten av artikkelen.

Gjødsling og stell

Felles for både ettårige og flerårige beiter er at det lønner seg å gjødsle ofte og med lav til moderat mengde for å opprettholde god vekst og et passelig næringsinnhold i graset. En tommelfingerregel er at beitegras i god vekst trenger omtrent en kg nitrogen per beiteuke, fordelt på 3-5 kg nitrogen per overgjødsling. Gjødsla bør være relativt kaliumfattig, for å redusere faren for graskrampe, men den må fortsatt dekke opp plantenes behov. Jordprøver fra beitet gir deg grunnlag for å velge riktig gjødsel. I starten av vekstsesongen er det viktig å sikre plantene nok svovel, særlig hvis våren blir kald kan det bli mangelvare.

Om det skal benyttes husdyrgjødsel på beite er en evig avveining. Beitene ligger ofte rundt fjøset, og spredning av husdyrgjødsel her kan gi lavere kostnader og tid spart, men husdyrgjødsel på beite vil kunne sette ned beiteopptaket og vil kunne spre innvollsparasitter. Skal man spre husdyrgjødsel på beite så er det bedre jo tynnere den gjødsla er, og stripespredning vil være foretrukket. En vanlig tommelfingerregel er å la det gå fire uker mellom spredning av husdyrgjødsel og påslepp av beitedyr, men hvis gjødsla er tynn og det regner mye i tida etter spredninga, kan det forsvares å korte ned tida.

Skal man få til best mulige beiter er en beitepusser nesten alfa og omega. Riktig og hyppig bruk av beitepusser vil holde gresset ungt, friskt og smakelig. Flittig bruk av beitepusser som får spredd utover kuruker gjør at mindre andel av beitet vrakes. For best mulig utnyttelse og fôropptak bør beitet pusses etter hver andre avbeiting, men følg med og beitepuss hyppigere om det er behov.

Valg av beitesystem

Uavhengig om en skal bruke ettårig eller flerårige vekster til beite, må en velge hva slags beiteopplegg en ønsker. Kontinuerlig beite er lettvint om våren, det gir lite arbeid med gjerding, men det gir mindre totalt fôropptak igjennom beitesesongen siden grasplantene ikke får tid til å hente seg inn. Skiftebeiting vil kreve mer jobb med gjerding, men vil gi bedre fôropptak og beiteutnyttelse totalt sett. Det er et fleksibelt system, hvor en kan slå deler av arealet til førsteslåtten når graset har størst tilvekst og beitearealbehovet er mindre. Flere småskifter sikrer rask overbeiting og gir graset hviletid til å hente seg inn igjen. Om våren og mot midtsommer, når det er størst tilvekst i graset, har en små skifter med rask avbeiting og kort hvileperiode, og utover sommeren gir en skiftene lenger hvileperiode. Arealbehovet til beite for å holde fôropptaket stabilt dobles fra vår til høst.

På grunn av at grasets tilvekst varierer igjennom vekstsesongen, og har høyest tilvekst før midtsommer, så varierer anbefalt grashøyde før og etter avbeiting gjennom sesongen. Dette er vist i tabell 1. Kua ønsker å ete mest mulig gras på kortest mulig tid og på færrest mulig skritt. Høyest beiteopptak og best beiteutnyttelse oppnås mellom 15-20 cm, men om våren bør beitinga starte tidligere, gjerne når graset er 8-10 cm langt. Det gir både en god overgangsfôring og sørger for at du rekker over mye areal før graset har vokst fra deg, for det går fort den første måneden!

Tabell 1: Retningslinjer for grashøyde (komprimert grashøyde målt med grashøydemåler) før og etter avbeiting, samt hviletid ved skiftebeiting på fulldyrka mark (Fra Johansen og Høglind (2003) - Lita handbok i mjølkeproduksjon med skiftebeiting)

Flerårige beiter

I frøblandinger til flerårige beiter bør det inngå andre arter enn i frøblandinger til slåtteeng. I de beste strøka av landet vil flerårig raigras sammen med hvitkløver fungere godt. Hvitkløveren er svært god for å tette luker og armere jorda pga sin krypende spredning, og reduserer dermed faren for tråkkskader. I områder hvor flerårig raigras ikke overvintrer, er engrapp og hvitkløver bra å ha med i blandinga. Et flerårig beite trenger å hente seg inn før vinteren for å sikre god overvintring, så i et system med hovedsakelig beite på flerårig gras er det fornuftig å ha et/noen få skifter med ettårige vekster som kan beites utover høsten og spare de flerårige. Graset bør få 3-4 uker med ro uten beiting før høsten setter inn.

Ettårig intensivt beite

Ettårige intensive beiter har den fordelen at de kan beites hardt utover høsten uten tanke for overvintring. Ettårige beiter kan gjødsles i minst 3-4 uker lenger enn ei varig eng, og dermed også få bedre tilvekst utover høsten.

Rug/raigras

Rugen vokser raskt fra våren og er næringsrik. Sjøl med kun 2-3 tonn blautgjødsel gir den ofte 25-30 % protein og mye kalium, så det bør ikke være eneste fôrtilbudet gjennom døgnet. Rugen busker seg godt, og har et dypt rotsystem som henter næring fra dypere jordlag. Utover høsten avtar ofte rugens vekst, men da tar raigraset over og vokser til frosten kommer. Vi anbefaler 10-12 kg rug og 3-4 kg italiensk raigras.

Italiensk raigras

Raigras trenger forholdsvis mye gjødsel for å gi stor avling og buske seg godt, så gjødsle ofte og lite, og beitepuss om det blir over 20-25 cm langt. Vi anbefaler gjerne å blande inn litt Westerwoldsk raigras som spirer litt raskere og gir litt struktur gjennom sommeren, 3 kg italiensk raigras og 1 kg Westerwoldsk er anbefalt såmengde.

Gode beitetips – faktaboks?

• Beiter kan tåle beiting under våte forhold så lenge det får nok hvile mellom hver avbeiting
• Driv dyr helst over ubeita areal, det tåler tråkk best.
• Ha gode drivveier mellom beitene, gode drivveier gir bedre dyreflyt og større sjanse for at dyra faktisk går helt til beitet.
• Varier inn- og utdrivning mellom beitene, det gir mindre slitasje.
• Avpussing trigger graset til busking og vekst, kan gi tettere grasmatte.
• Kvadratiske beiter gir roligere kyr og mindre tråkk langs gjerdet
• Husk god vanntilgang! Ei ku som melker 40-50 kg om dagen trenger fort 100 liter vann en varm sommerdag.