Oppnå god hektolitervekt i vårhvete

De parameterne som hveten i hovedsak blir målt på når en avgjør om det blir mat eller fôr erproteininnhold, falltall og hektolitervekt. Proteininnholdet kan vi påvirke med gjødsling ogfalltallet påvirkes mye av høstetidspunktet. Når det gjelder falltallstabilitet så er det forskjell påsorter. Det blir lagt stor vekt på det i foredlinga av vårhvete i Norge. Og vi ser at nye sorter er bedre enn de gamle. I denne artikkelen vil vi ta for oss hektolitervekt, og hvordan vi kan påvirke den.

Kravet til hektolitervekt i hvete er at det på 76 eller høyere. Alt under 76 blir fôrkorn. Hl-vekt på 76får 27 øre i trekk og 77 får 16 øre i trekk på prisen, mens Hl-vekt på 78 og høyere ikke har noe trekk.

God agronomi

Grunnlaget for en god avling og god kvalitet starter allerede når en planlegger vekstskifte. En god forgrøde er viktig. For hvete er åkerbønner, erter, raps/ryps og havre gode forgrøder. God forgrøde sanerer sjukdom og har en positiv effekt på både avlingsmengde, kvalitet og dermed økonomien.

Andre vekster enn korn har et annet rotsystem som er bra for jordstrukturen, samtidig som de har en positiv nitrogen-effekt. Videre er det viktig å få til en jevn og god spiring på våren. Dette bør en tenke på i våronna. Et godt såbed gir jevnere spiring og fører til et tettere bestand. Ujevn oppspiring og eventuell etterrenning er ikke gunstig med tanke på Hl-vekta. God jordstruktur er viktig uansett hva vi dyrker, men når det gjelder mathvetedyrking så er det spesielt viktig. Videre er det viktig å følge opp med god og balansert gjødsling. Sørg for at plantene har den næringa den trenger, samtidig med at en må unngå legde. Legde fører normalt til at Hl-vekta går ned. Det forskjell på sorter når det gjelder stråstyrke. Mirakel er eksempel på en sort som har svak stråstyrke. Det ses i tabellen under, som også viser andre egenskaper.

Sorter

For denne sesongen er det ikke lett å velge sort i vårhvete. Det er lite å velge i nå, men forframtida er det mye å hente i å velge sorter som både kombinerer avling og kvalitet. Dette er ogsået mål i foredlinga, og vi ser at de nye sortene Festus, Nisse og Pompel er gode. I tillegg til at avlingspotensialet er bra så har de gode karakterer på sjukdom, Hl-vekt, falltall og protein.

Plantevern

Det er viktig for avling og god kvalitet at det ikke blir for mye ugras. Det kan ta opp plass og næring for hveten sånn at avlingen og Hl-vekta går ned. Vekstregulering er aktuelt i hvete når forholdene tilsier det. Sterk vekst og tett åker gjør behovet for vekstregulering større.

Soppbehandling er imidlertid det planteverntiltaket som kan bety mye for Hl-vekta. Vi hadde ett felt med soppbehandling av vårhvete på Romerike i 2025 som viser utslag for det.

Sjøl om det er lite sjukdom i feltet ser vi at all behandling har økt Hl-vekta fra 75, som betyrfôrpris, til 77-78 som betyr matpris. Det er ikke alltid det er slik, men i dette tilfelle var én soppbehandling nok til å berge matkvaliteten. Ellers er det viktig å følge med i åkeren og sette inn tiltak ved behov. Enkelte år vil det være behov for flere behandlinger. Dette hvis det kommer sjukdom tidlig, eller at værforholdene tilsier at det er fare for utvikling av soppsjukdommer. Her er det nyttig og følge med på varsler for sitt område.

Tabell 2: Avlingseffekt for ulike fungicidbehandlinger i vårhvete. Resultater fra ett felt i 2025.

Tresketidspunkt

Hektolitervekta påvirkes av været gjennom hele sesongen. Tørke og sterk varme på slutten av sesongen er ikke gunstig. Også dette med flere runder med regn og opptørking på slutten av sesongen er ugunstig for hl-vekta. Det betyr at en bør prioritere å treske hveten når den er tørr nok. Det kan bety at en må vurdere å treske før den er på 15 % for så å tørke den. Hvis det er spådd ustabilt vær framover så kan det være en god strategi. Denne strategien er også gunstig med tanke på falltallet. Hvis hveten får stå ute i fuktig vær etter at den er moden vil falltallet gå ned forholdsvis fort.